Redigerer
Georg Philipp Telemann
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Verdslige vokalverk === Verdslige vokalverk kan deles inn i operaer, storslagen festmusikk for offisielle anledninger, kantater etter private bestillinger og kantater med musikk til dramatiske, lyriske eller humoristiske tekster. Mesteparten av de bevarte operaene hører til den komiske sjangeren. I motsetning til Händel som nesten utelukkende holdt seg til soloarier, tok Telemann i bruk svært ulike stilistiske virkemidler i operaene sine, som [[Arie|da capo-arie]]r, dansbare [[Motiv (musikk)|motiver]], [[syngespill]]-aktige arier, ''arie di bravura'' og stemmeregistre fra [[Bass (stemme)|bass]] til [[kastrat]]. Karakterer og situasjoner framstilte Telemann konsekvent med tilpasset melodikk, motivikk og instrumentasjon, også her med fantasifull bruk av ulike pittoreske figurer. De rundt 50 operaene er nå delvis gjenoppdaget. I Telemanns samtid var de mest populære ''Der geduldige Socrates'' (1721), ''Sieg der Schönheit oder Gensericus'' (1722), ''Der neumodische Liebhaber Damon'' (1724), ''Pimpinone oder Die ungleiche Heirat'' (1725) og ''[[Emma und Eginhard]]'' (1728). Telemanns siste verdslige komposisjoner er høydramatiske og med en uvanlig [[harmonikk]]. Kantatene ''Ino'' (1765) og ''Der May – Eine musicalische Idylle'' (ca. 1761), men også det sene kirkemusikalske verk ''Der Tod Jesu'', bygger opp til en følelsesintensitet som minner om musikken til [[Christoph Willibald Gluck]]. Andre verdslige kantater med et visst posthumt ry er ''Trauer-Music eines kunsterfahrenen Canarienvogels'' og ''Der Schulmeister''. I sine siste [[lied]]er knytter Telemann an til [[Adam Krieger]]s tradisjon og utviklet formen videre tekstlig og melodisk. Melodiene er enkle og ofte oppdelt i uregelmessige [[Periode (musikk)|perioder]]. Telemanns lieder representerer det viktigste bindeleddet mellom 1600-tallets lieder og den berlinske liederskole.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon