Redigerer Galakse (avsnitt)

=== Starburst ===
{{Utdypende artikkel|Starburstgalakse}}
[[Fil:M82 HST ACS 2006-14-a-large web.jpg|miniatyr|[[Sigargalaksen|M82]], arketypen av startburstgalakse, har opplevd en 10-gangers økning<ref name="M82" /> i hyppigheten av [[stjernedannelse]]r sammenlignet med en «normal» galakse.]]
Stjerner dannes innenfor galakser fra en reserve av kald [[gass]] som blir til gigantiske [[molekylsky]]er. I noen galakser er det observert eksepsjonelt hyppige stjernedannelser, kjent som ''starburst''. Skulle de fortsette å gjøre dette, vil de imidlertid konsumere gassreservene innenfor en tidsramme som er mindre enn livstiden til galaksen. Derfor varer vanligvis denne hyppige stjernedannelsen rundt ti millioner år, en relativt kort periode i en galakses historie. Starburstgalakser var vanligere i universets tidlige historie,<ref name="chandra" /> og utgjør i dag anslagsvis 15 % av den totale stjernedannelsen.<ref name="Kennicutt2005" group="L" />

Starburstgalakser karakteriseres av støvete konsentrasjoner av gass og tilsynekomsten av nydannete stjerner, deriblant massive stjerner som ioniserer de omkringliggende skyene og danner [[H II-region]]er.<ref name="Smith2006" /> Disse massive stjernene fører til [[supernova]]eksplosjoner som resulterer i utvidende [[Supernovarest|rester]] som vekselvirker kraftig med den omkringliggende gassen. Disse utbruddene starter en kjernereaksjon av stjernedannelser som sprer seg gjennom gassregionen, og den pågår helt til den tilgjengelige gassen er konsumert eller dispergert.<ref name="chandra" />

Starburstgalakser forbindes ofte med sammenslående eller vekselvirkende galakser. Et eksempel på en prototype av en slik vekselvirkning er [[Sigargalaksen|M82]], som gjennomgikk et nært møte med den større [[Messier 81|M81]]. Irregulære galakser har ofte fordelte knuter med stjernedannelsesaktivitet.<ref name="Keel2006" />