Redigerer Fransk Polynesia (avsnitt)

== Befolkning ==
{{Befolkningsutviklingstabell
 | 1946<ref name="rallu" />|59500
 |1956<ref name="rallu" />|65600
 |1962<ref name="rallu" />|88400
 |1971<ref name="rallu" />|120800
 |1983<ref name="rallu" />|166750
 | 1988<ref name="rallu" />|188814
 | 2002<ref name="ispf3" /> | 244830
 | 2007<ref name="ispf1" /> | 259596
 | 2012<ref name="ispf1" /> | 268270
 | 2017<ref name="ispf2017population"/> | 275918
}}

Per august 2017 hadde Fransk Polynesia en befolkning på {{formatnum:275918}}.<ref>[http://www.ispf.pf/bases/Recensements/2017 La population légale au 17 août 2017] {{Wayback|url=http://www.ispf.pf/bases/Recensements/2017 |date=20180209030600 }}, Institut de la statistique de la Polynésie française.</ref> Folketallet økte med 3,3 % fra 2007 til 2012 og med 2,85 % fra 2012 til 2017. Befolkningen fordelte seg i 2012 på øygruppene slik:
<ref name="ispf2017population">[http://www.ispf.pf/docs/default-source/rp2017/poids_poplegale_2017_v3.pdf?sfvrsn=2 ''Population communale en Polynésie française en 2017''] {{Wayback|url=http://www.ispf.pf/docs/default-source/rp2017/poids_poplegale_2017_v3.pdf?sfvrsn=2 |date=20171230230338 }}, Institut de la statistique de la Polynésie française, 2017.</ref>
* îles du Vent i Selskapsøyene (med Tahiti): {{formatnum:207333}}
* îles Sous-le-Vent i Selskapsøyene: {{formatnum:35393}}
* Tuamotu- og Gambierøyene: {{formatnum:16881}}
* Marquesasøyene: {{formatnum:9346}}
* Australøyene: {{formatnum:6965}}

To tredeler av befolkningen bor på Tahiti. I 2010 bodde 51,4 % av befolkningen i urbane strøk.<ref name="wpro2" />

78 % av befolkningen er [[polynesiere]], 12 % [[kinesere]] og 10 % europeere.<ref>''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 94.</ref> Polynesierne er folket som først befolket øyene. Det opereres med et skille mellom den som er ''maohi'', polynesier, og den som et ''demi'' (bokstavelig: «halv»), det vil si av blandet polynesisk og (vanligvis) europeisk opphav.<ref>[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. xv-xvi.</ref>

Europeerne, i hovedsak franskmenn, kom i kolonitiden. Med den militære aktiviteten som fulgte av atomprøvesprengningene fra starten av 1960-tallet, fulgte også økt [[innvandring]] fra europeisk Frankrike. Mens det i 1962 fantes {{formatnum:4500}} personer født utenfor Fransk Polynesia, var tallet økt til {{formatnum:16700}} i 1971 og {{formatnum:25024}} i 1988.<ref>Rallu, s. 183.</ref> På 1980-tallet var det også innvandring fra [[Ny-Caledonia]]. Den kinesiske befolkningen stammer dels fra plantasjearbeidere rekruttert i andre halvdel av 1800-tallet og dels fra kinesere innvandret fra [[San Francisco]] og [[Guangzhou|Kanton]] på 1930-tallet.<ref name="newb50" /> Tall for 2010 fra [[Verdensbanken]] viste at 12,8 % av befolkningen er innvandrere, i hovedsak personer fra Frankrike og Ny-Caledonia.<ref>[http://siteresources.worldbank.org/INTPROSPECTS/Resources/334934-1199807908806/FrenchPolynesia.pdf ''French Polynesia''], Verdensbanken.</ref>

[[Utvandring]]en til Frankrike har pågått lenge, med økende antall fra slutten av 1960-årene, da over hundre franskpolynesiere årlig slo seg ned i Frankrike. Mot slutten av 1990-årene var dette gått opp til over 500 årlig. I 1999 bodde det {{formatnum:13000}} personer født i Fransk Polynesia i europeisk Frankrike. Mange av disse var [[student]]er. I tillegg kom {{formatnum:17750}} født av franskpolynesiske foreldre. Franskpolynesierne bor særlig i tre franske regioner: [[Île-de-France]], [[Provence-Alpes-Côte d'Azur]] og [[Bretagne]].<ref>''Les migrations polynésiennes en France'', Institut de la statistique de la Polynésie française, 2006. [https://web.archive.org/web/20131113173949/http://www.ispf.pf/Libraries/Publi_PF_Bilans_et_Etudes/PF_2006_n05_Migration_polyn%C3%A9sienne.sflb.ashx Arkivert] hos Internet Archive.
</ref>

Lenge var det lite utvandring fra Fransk Polynesia sammenlignet med andre land og områder i det sørlige Stillehavet. Den dårlige økonomien som følge av de verdensomspennende [[Finanskrisen fra 2008|økonomiske nedgangstidene]] som tok til i 2008 har endret noe på dette, med økt utvandring særlig til Ny-Caledonia, Frankrike og fransktalende deler av [[Canada]]. Utvandrere slår seg også ned i [[New Zealand]] og [[USA]], særlig i [[Hawaii]] og delstatene ved stillehavskysten.<ref>Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 24, nr. 1, 2012, s. 180.</ref> 

=== Språk ===
[[Fil:Tahiti Ernest Marchal Tahitien.ogg|mini|Tahitisk og fransk tale og en sang på tahitisk]]
[[Fransk]] er offisielt språk, men befolkningens opprinnelige språk tilhører gruppen av [[polynesiske språk]].

Selvstyreloven gjør fransk til eneste offisielle språk (paragraf 57), men anerkjenner [[tahitisk]] som «et grunnleggende element i kulturell identitet». Selvstyreloven nedfeller fransk, tahitisk, [[marquesisk]], [[tuamotuansk]] og [[mangarevansk]] som språkene i Fransk Polynesia. Etter selvstyreloven skal tahitisk og andre polynesiske språk bevares.<ref name="statut" /> 

Australøyenes språk, som er gjensidig forståelig med tahitisk og som regnes som [[dialekt]]er av dette,<ref>[http://www.ethnologue.com/language/aut «Austral»], Ethnologue.</ref> er ikke nevnt i selvstyreloven. På den avsidesliggende [[Rapa Iti]] i samme øygruppe tales det et eget språk, [[rapansk]]. Med 300 brukere (2007) og press fra tahitisk står dette språket i fare for å dø ut.<ref>[http://www.ethnologue.com/language/ray «Rapa»], Ethnologue.</ref>

Av europeiske språk var engelsk på 1800-tallet og til begynnelsen av 1900-tallet mer utbredt enn fransk. Bruken av fransk økte særlig fra 1960-tallet. I 2007 benyttet 68,5 % av folket fransk som hjemmespråk, mens 29,9 % talte et polynesisk språk hjemme.<ref>[http://www.ispf.pf/themes/Geographie/Population/Coupdoeil.aspx «Coup d'oeil»] {{Wayback|url=http://www.ispf.pf/themes/Geographie/Population/Coupdoeil.aspx |date=20130617185310 }}, Institut de la statistique de la Polynésie française.</ref> Gruppen som kalles ''demis'', og som er av blandet polynesisk og europeisk opphav, er i hovedsak tospråklige.<ref name="PacIsEnc70" />

Fransk og polynesiske språk, særlig tahitisk, har påvirket hverandre blant annet ved at de låner ord fra hverandre. Tahitisk har også påvirket uttalen av fransk i Fransk Polynesia.<ref name="PacIsEnc70" />

=== Religion ===
[[Fil:Temple de Poafai.JPG|mini|Temple de Poafai, protestantisk kirke i [[Papeete]]]]
Befolkningen er for det meste [[Kristendom|kristne]], og det hersker religionsfrihet.

Polynesiernes tradisjonelle religion ble gradvis fortrengt som følge av kristen misjon fra slutten av 1700-tallet. Dermed er [[Protestantisme|protestantisk]] og [[Katolisisme|katolsk]] kristendom blitt de største trosretningene. Oppgavene over andelen protestanter og katolikker varierer. Mens 51 % sies å tilhøre protestantismen, 30 % katolisismen og 16 % andre trossamfunn,<ref>''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 94-95.</ref> anslås også protestantene og katolikkene til å være omtrent like store grupper, med en andel på omkring 40 % av befolkningen hver.<ref name="religious" /> [[Buddhisme]]n kom til øyene med kinesiske plantasjearbeidere. Det første buddhistiske tempelet ble reist i Papeete i 1876. 

Den britiske misjonsaktiviteten, startet av [[London Missionary Society]] i 1797, ble i 1863 overtatt av det protestantiske misjonsselskapet i Paris, [[Société des missions évangéliques de Paris]]. Den protestantiske kirken i Fransk Polynesia ble selvstendig i 1963. Den tok da navnet Église évangélique de Polynésie français (EEPF). I 2004 skiftet den navn til [[Église protestante ma'ohi]] (EPM).<ref name="religious" /> 

[[Fil:FatuIva Omoa Church 20061111.jpg|mini|Den katolske kirken i landsbyen Omoa på [[Fatu Hiva]] i [[Marquesasøyene]]]]
[[Den katolske kirke]] er det andre store kirkesamfunnet. Den katolske misjonsvirksomheten begynte i 1834 på Gambierøyene og fortsatte fra 1839 på Marquesasøyene. Den katolske kirke står fortsatt sterkt på disse øyene. Videre er personer med fransk opphav ofte katolikker.<ref name="religious" /> I 1848 ble det etablert [[apostolisk vikariat]] i Papeete, og siden 1966 er Papeete-Tahiti katolsk erkebispedømme.<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/diocese/dpape.html «Archdiocese of Papeete»], ''Catholic-Hierarchy''.</ref>

[[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]] begynte misjonsvirksomhet på Australøyene i 1844 og skaffet seg innen 1852 rundt {{formatnum:2000}} trosfeller. Antallet tilhengere lå stabilt på dette nivået inntil misjonsinnsatsen ble økt på 1980-tallet og mormonismen opplevde stor framgang. På 1980-tallet tilhørte 6 % av befolkningen Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.<ref name="religious" /> Mormonenes andel av befolkningen ble i 2008 oppgitt til 6,5 %. [[Kristi Samfunn]] er også aktiv i Fransk Polynesia, med 3,6 % av befolkningen tilhørende dette kirkesamfunnet i 2008.<ref name="religious" />

[[Syvendedagsadventister|Syvendedagsadventistene]] har vært aktive siden 1894 og hadde i 2003 om lag {{formatnum:12000}} medlemmer. I 2008 utgjorde syvendedagsadventistene 5,8 % av befolkningen.<ref name="religious" />

Etter andre verdenskrig konverterte mange kinesere, som opprinnelig var buddhister, til kristendommen. En del ble katolikker, mens andre ble protestanter. Under innflytelse av en besøkende predikant, sluttet en gruppe [[Hakkaer|hakkaer]] i Papeete seg på 1960-tallet til [[pinsebevegelsen]]. I 1967 etablerte disse et eget kirkesamfunn, kalt Alléluia. Pinsebevegelsen har senere vokst, og blitt til Église du Nouveau Testament de Tahiti, Assemblée de Dieu de la Polynésie française og andre pinsekirker.<ref name="religious" />

På 1960-tallet kom det [[sefardiske jøder]] fra [[Nord-Afrika]] og særlig [[Algerie]]. [[Synagoge]]n i Papeete ble åpnet i 1993.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-synagogue-haava-vhahava-de-tahiti-25581.htm «Synagogue HaAva véHaHava de Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-synagogue-haava-vhahava-de-tahiti-25581.htm |date=20131019044148 }}, Tahiti Heritage.</ref>