Redigerer Fransk (avsnitt)

===Strasbourg-edene===
Den eldste bevarte gammelfranske teksten er [[Strasbourg]]-[[ed]]ene fra [[842]].<ref>Rickard (1989), s. 20</ref> Denne teksten har sin bakgrunn i en uenighet mellom tre brødre om arverettigheter som keiser. Da [[Ludvig den Fromme]] døde i 840 etterlot han seg tre sønner som var uenige om hvem som skulle bli den nye keiseren. Det sto mellom [[Karl den skallede]], [[Ludvig den tyske]] og [[Lothar I av det tysk-romerske rike|Lothar]]. Ludvig og Karl dannet en allianse mellom seg mot broren Lothar, og de seiret i det avgjørende slaget ve Fontanet. De to seirende brødrene og følgerne deres markerte denne begivenheten ved å sverge Strasbourg-edene den 14. februar 842. Karl sverget på tysk og Ludvig på fransk<ref name=Persson/>{{rp|20}}<ref>Rickhard (1989), s. 20</ref>
{|
|-
|''Pro Deo amur et pro christian poblo et nostro commun salvament, d'ist di en avant, in quant Deus savir et podir me dunat, si salvarai eo cist meon fradre Karlo, et in aiudha et in cadhuna cosa, si cum om per dreit son fradra salvar dift, in o quid il mi altresi fazet, et ab Ludher nul plaid numquam prindrai qui meon vol cist meon fradre Karle in damno sit.'' || For [[Gud]]s kjærlighet og for det kristne folkets og vår felles [[frelse]], fra denne dag, for så vidt Gud gir meg viten og makt, slik vil jeg redde denne min bror Karl, både med hjelp og i enhver ting, slik man rettelig bør redde sin bror, idet han vil gjøre det samme for meg, og jeg vil aldri inngå noen avtale med Lothar, som med vilje har vært til skade for denne min bror Karl. || [[Fil:Sacramenta Argentariae (pars brevis).png|thumb|Utdrag av Strasbourg-edene.]]
|}
Grunnen til at dette regnes som fransk og ikke som latin, er at [[Nithard]], som skrev ned edene, bevisst holdt seg til det folkelige språket. For eksempel finner man ''savir'' (av latin ''sapere'', dagens fransk ''savoir''), ''dreit'' (av latin ''directus'', dagens fransk ''droit'') og ''fazet'' (av latin ''faciat'', dagens fransk ''fasse''). Det vanlige på denne tiden var at man motsatte seg den folkelige språkdrakten til fordel for et renere latin. Skrivemåten er imidlertid tydelig påvirket av latin. For eksempel finner man ''ist'' (latin: ''isto'') og ''in'' (latin: ''in''), hvilket ikke stemmer overens med den fonetiske utviklingen på den tiden. Ut ifra denne utviklingen skulle ordene ha blitt uttalt [ɛst] og [ɛn], og man skulle ha forventet at dette ble skrevet ''est'' og ''en''.<ref>Rickard (1989), s. 21</ref>

De tre brødrene endte med å dele opp riket i tre. Karl fikk det vestlige Francia (østgrensa gikk omtrent ved elvene Maas, Saône og Rhône), Lothar det midtre Francia (det vil si Gallia mellom Rhinen i øst og Karls vestlige del) og Ludvig det østlige Francia. Denne delingen skulle få viktige følger for utviklinga til det franske språket.<ref name=Persson/>{{rp|20}}