Redigerer Filosofi med barn og ungdom (avsnitt)

==Filosofi med barn i den norske grunnutdannelsen==

I Norge er det idag bred politisk enighet om at kritiske tenkeferdigheter og filosofisk dialogpraksis med barn bør få en mer fremtredende plass i skole og barnehage{{tr}}. De første skritt ble tatt av [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|den borgerlige samlingsregjering]], som på begynnelsen av 2000-tallet bestemte at det skulle gjennomføres nasjonale forsøk med samtalebasert filosofiundervisning i grunnskolen. Stortingsmelding nr. 30 om grunnopplæringen, ''Kultur for læring'', slo fast:

<blockquote>Departementet vil sikre at barn og unge får en grunnleggende innføring i og erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i fagområdet filosofi. Dette vil kunne styrke elevenes forutsetninger for arbeid med fag i skolen og vil være en god forberedelse for fremtidig virke i samfunns- og arbeidsliv. Filosofi vil gi elevene perspektiver på grunnlaget for de andre fagene, både gjennom å vise hvordan fagenes problemstillinger historisk har vokst frem, og hvordan problemstillingene systematisk kan drøftes.</blockquote>

Den [[Jens Stoltenbergs andre regjering|rød-grønne regjeringen]] som tiltrådte høsten 2005, støttet og ønsket å videreføre dette arbeidet. I Stortingsmelding nr. 49, ''Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet'', kan vi lese følgende:

<blockquote>I St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring har regjeringen varslet at den vil vurdere hvordan arbeidet med filosofi i skolen kan styrkes for å møte et verdimessig mangfold og for å øve opp ferdigheter i kritisk tenkning. Regjeringen vil blant annet stimulere til ytterligere forsøk med filosofi som fag og bruk av filosofi i andre fag i grunnopplæringen. Erfaringene fra forsøk vil gi grunnlag for å vurdere om filosofi skal etableres som eget fag i skolen.</blockquote>

===Barnehage===

Det ble vedtatt ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2006. Her er ''Etikk, religion og filosofi'' ett av syv nye obligatoriske fagområder. I rammeplanen står det blant annet at de voksne skal «undre seg» sammen barna, «samtale» med dem og «utfordre» dem, stille «spørsmål» og skape «refleksjon» og «nysgjerrighet». Personalet skal også «skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler». Det satses altså målrettet på filosofi og samtale i barnehagen.

Arbeidet med innføringen av en filosofisk-undrende praksis i barnehagen er godt igang, og alle barnehager har mulighet til å søke kommunene om midler til kurs og etterutdannelse, noe mange benytter seg av. Fra høsten 2009 fikk dessuten alle norske barnehager (også de offentlige) tilbud om subsidierte kurs i filosofiske samtaler med barn fra [[Private barnehagers landsforbund]]. Kursene tilbys i samarbeid med Kommuneforlaget, som i 2008 utga en av de første bøkene på norsk om filosofi i barnehagen: «Filosofiske samtaler i barnehagen – å ta barns tenkning på alvor».

===Grunnskole===

I 2008 ble det vedtatt ny formålsparagraf for barnehagen og grunnskolen. Her står det at «elevene og lærlingene skal lære å tenke kritisk [...]». Også den såkalte «[[læringsplakaten]]» krever at skolen og lærebedriften skal «stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning». (Læringsplakaten er en liste som oppsummerer de viktigste kravene i opplæringsloven som stilles til utdannelsesinstitusjonene.)

Spørsmålet er hvordan elevene skal utvikle denne evnen til kritisk tenkning. Her kommer man neppe utenom endringer i dagens lærer- og førskoleutdannelse. Det vil også måtte satses mer på etter- og videreutdannelse i filosofi og filosofisk samtalepraksis, noe også ovennevnte rapport fra Utdanningsdirektoratet peker på nødvendigheten av.

I 2007 fikk [[Norge]] en dom mot seg i [[Den europeiske menneskerettsdomstolen]]. Domstolen fant at KRL-faget (kristendomskunnskap med religion- og livssynsorientering; det tidligere kristendomsfaget), som ble innført i 1997, krenket Den europeiske menneskerettskonvensjonen fordi det var indoktrinerende, samtidig som det var vanskelig å få fritak fra faget. Faget ble derfor revidert i 2008 og fikk navnet Religion, livssyn og etikk (RLE). Formålskapittelet i læreplanen ble endret slik at alle religionene fikk samme kvalitative status. Her står blant annet at:

<blockquote>[...] undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse.</blockquote>

Flere av disse begrepene er det nærliggende å knytte opp mot filosofisk praksis, især «kritisk», «saklig» og «upartisk», og det er et relevant spørsmål om ansvarliggjøringen som ligger innbakt i den filosofiske samtalen ville vært en effektiv måte å gjøre undervisningen av fagets kompetansemål mer kritisk og upartisk.

Filosofi og etikk-delen i det nye RLE-faget skal ikke lenger utgjøre 20% av faget, slik tilfellet var med KRL. Nå er det opp til den lokale skolemyndighet å disponere undervisningstid ut fra innholdet i kompetansemålene. Det betyr at man er fri til å bruke mer tid og ressurser på filosofihistorisk stoff og/eller filosofisk samtalepraksis for eksempel dersom man har lokal spesialkunnskap og -kompetanse på området.

Det er allerede utgitt flere lærebøker i det nye RLE-faget hvor filosofi og etikk-stoffet har en mye mer fremtredende posisjon i forhold til religionene og livssynene enn hva som har vært vanlig i tidligere læreverk. Så også det nye RLE-faget åpner opp for mer filosofisk teori og praksis i grunnskolen.

===Videregående skole===

I videregående skole ser vi endringer som går i samme retning. Høsten 2007 ble det innført et nytt fag kalt ''Historie og filosofi'' hvor filosofiske samtaler har en sentral plassering. Her finner vi termen «den filosofiske samtalen» i læreplanen:

<blockquote>Å kunne uttrykke seg muntlig i historie og filosofi innebærer å formulere egne synspunkter presist og nyansert. Det betyr å forme fortellinger, delta i den filosofiske samtalen og diskutere framstillinger av faglige emner. Sentralt i den filosofiske samtalen er å argumentere logisk og relevant, gjøre rede for begreper og begrepsnyanser og begrunne egne synspunkter i møte med andres oppfatninger og perspektiver.<ref name="histfil" /></blockquote>

Læreplanen sier altså noe om hvilke holdninger og samtaleferdigheter elevene skal tilegne seg. Men den sier ingenting om lærerens rolle som filosofisk samtaleleder, for eksempel om filosofisk samtaleledelse krever noe mer og annet enn den faglige og pedagogiske grunnkompetanse læreren allerede er i besittelse av. Læreplanen sier at innsikt i historisk og filosofisk bakgrunn skal «legge grunnlag for en nyansert og åpen dialog og forsoning på tvers av historiske motsetningsforhold». Men den sier ingenting om hvordan dialogen skal gjennomføres. Det er ikke selvinnlysende hva det innebærer at en dialog skal være «åpen og nyansert» og hva «forsoning» i denne sammenhengen går ut på.