Redigerer Færøysk kirkehistorie (avsnitt)

== Bibeloversettelser ==
[[Fil:Johannes 3 Vers 16 Klaksvik.jpg|mini|«Den lille Bibelen», [[Johannes 3,16]], i Brøðrasamkomans forsamlingshus Betesda i Klaksvík.]]

Kirkespråket på Færøyene var latin inntil reformasjonen og deretter dansk. I takt med bølgen av [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantikk]] med krav økt selvstyre og bruk av eget språk i skole, kirke og administrasjon, kom det også krav om at [[Bibelen]] (færøysk: «''Bíblian''») måtte oversettes til færøysk. Mange unionspolitikere, som presten [[Fríðrikur Petersen]], motsatte seg en slik forandring, da særlig med tanke på selve bruken av færøysk i offentlige sammenhenger, da dette ville svekke forholdet til Danmark.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1993|tittel=Politiska søga Føroya 1814–1906|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|språk=færøysk|side=110}}</ref> Så sent som i perioden 1908–1913 var skolestyret imot å innføre færøysk som undervisningsspråk i skolen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/Rejser,_geografi_og_historie/F%C3%A6r%C3%B8erne/Andreas_Samuelsen|tittel=Andreas Samuelsen|verk=Den Store Danske Encyklopædi|forfatter=Dalsgaard, Jóanes N.|besøksdato=18. september 2014|språk=dansk|dato=2009}}</ref> Dette ble først endret i 1938. Kampen om bruk av færøysk som kirkespråk hang derfor sammen med den øvrige språkstriden, hvor selvstyre- og unionspolitikere stod på hver sin side.

[[Fil:Faroese stamps 601-603 Bibel translators.jpg|thumb|left|Bibeloversetterne (f.v.): [[Jákup Dahl]], [[Kristian Osvald Viderø]] og [[Victor Danielsen]] {{Byline|Frimerke|Postverk Føroya}}]]

Den første som oversatte deler av Bibelen til færøysk var [[Johan Henrik Schrøter]], som publiserte sin oversettelse av [[Matteusevangeliet]] i 1823. På det tidspunktet fantes det ikke noe standardisert, færøysk skiftspråk – noe som først ble skapt av [[V.U. Hammershaimb]] i 1846. Dette gjorde at Schrøter benyttet seg av en lydrett fremstilling av Suðuroy-dialekten med det danske alfabetet. Schrøter skapte senere et komplett, færøysk skriftspråk, men dette fikk aldri noen stor tilslutning sammenlignet med Hammershaimbs. Uansett er Schrøters oversettelse viktig for språkforskere som ønsker et innblikk i hvordan det færøyske språket var på 1800-tallet.

I dag er det to fullstendige, færøyske oversettelser av Bibelen; én oversatt av [[Victor Danielsen]] i 1949, og den andre av [[Jákup Dahl]] og [[Kristian Osvald Viderø]] i 1961. De blir helst benyttet i henholdsvis Fólkakirkjan og Brødremenigheten. Danielsens oversettelse, som han brukte 20 år på, var imidlertid ikke fra de opprinnelige språkene [[gresk]] og [[hebraisk]], men heller fra ulike europeiske språk som [[tysk]], [[engelsk]] og de øvrige nordiske. Dahl og Viderøs oversettelse er derimot basert på originalteksten, men Danielsens er fortsatt enklest å lese. Arbeidsfordelingen mellom Dahl og Viderø var slik at Viderø oversatte [[Salmenes bok]], [[Salomos ordspråk]], [[Forkynneren]], [[Jobs bok]] kapittel 1–23 og store deler av [[Jesajaboken]]. Dahl oversatte [[Det nye testamente]] og ellers det som Viderø ikke gjorde. Viderø jobbet alene på prosjektet fra Dahls død i 1944 og frem til utgivelsen i 1961.
{{Sitat|Í upphavi skapti Gud himmal og jørð.<br />Jørðin var oyðin og tóm, myrkur var yvir djúpinum, og Andi Guds sveimaði yvir vøtnunum.<br />Gud segði: ‘Verði ljós!’ Og ljós varð.<br />Gud sá, at ljósið var gott; og Gud skilti ljósið frá myrkrinum.<br />Gud kallaði ljósið dag, og myrkrið kallaði Hann nátt. Og kvøld varð, og morgun varð, fyrsta dag.|Skapelsesberetningen ([[Første Mosebok]], kapittel 1, vers 1–5) oversatt av Victor Danielsen}}

Den tidligere biskopen i Fólkakirkjan, [[Hans Jacob Joensen]], jobber med å oversette Bibelen på nytt. Målet hans er å lage en [[økumenikk|økumenisk]] oversettelse som alle kristne grupperinger på Færøyene kan forenes om å bruke. Dette tilbudet har alle grupperinger unntatt Brødremenigheten tatt imot.