Redigerer Europas historie (avsnitt)

===Den engelske borgerkrig===
{{hovedartikkel|Den engelske borgerkrigen}}
Den engelske borgerkrigen ble utkjempet mellom kong [[Karl I av England|Karl I]] og [[det britiske parlamentet|parlamentet]]. Under regjeringen til [[Elisabeth I av England|Elisabeth I]] og [[Jakob I av England|Jakob I]] hadde England vokst til å bli en relativt velstående stat, men under Karl I skulle landet erfare store omveltninger.

Den viktigste grunnen til borgerkrigen i England var religion. Elisabeth hadde etablert den anglikanske kirken i [[1559]] og hadde bevisst unngått kontroversielle diskusjoner, som katolske relikvier i kirkene og presteskapets seremonielle makt, for å opprettholde fred og orden. Jakob tillot den elisabethanske kirkens fortsatte eksistens, men da Karl ble konge i [[1625]] lot han den arministiske tankegangen få innpass i den anglikanske kirken, noe som virket som et steg tilbake mot katolismen.

Selve krigshandlingene begynte da kongen reiste sin standard i [[Nottingham]] [[mai]] [[1642]]. Karls side ble kalt ''cavaliers'' mens parlamentets side ble kalt ''roundheads''. Til tross for en rekke suksesser i starten var Karls nederlag klart allerede i [[1644]], da parlamentet allierte seg med skottene. Karl ble slått og tatt til fange i [[1647]] i [[slaget ved Marston Moor]], men han flyktet fra fangenskapet. Han skaffet seg hjelp fra skottene, som hadde blitt sviktet av parlamentet, men Karls nye hær ble slått av ''roundheads'' ved [[Naseby]].

Karl ble brakt for retten [[januar]] [[1649]], han ble funnet skyldig for høyforræderi og henrettet. England avskaffet monarkiet og innførte [[det engelske samveldet]]. I [[1653]] ble [[Oliver Cromwell]] utnevnt til ''Lord Protector of the Protectorate''. Etter Cromwells død i [[1658]] arvet hans sønn Richard tittelen ''Lord Protector'', men ikke makten tittelen medførte. Etter en kort periode ble så monarkiet gjeninnført av Karls sønn [[Karl II av England|Karl II]].