Redigerer Etruskere (avsnitt)

== Romas arv ==
[[Fil:La lupa a campidoglio.JPG|thumb|Den etruskiske bronseulven, selve symbolet på Romas tilblivelse.]]
De forskere som hevder at det var en [[Historiske italienske folkegrupper|italisk]] grunnleggelse av [[Roma]], deretter fulgt av en etruskisk invasjon, de snakker typisk nok om en etruskisk «påvirkning» av den romerske kultur, hvilket betyr at kulturelle objekter ble overtatt av Roma fra det nærliggende naboskapet Etruria. Det rådende synet på denne vurderingen i dag er at Roma ble grunnlagt av italikere <!-- Riktig skrevet! -->og de to folkene gikk senere opp i og ble blandet med hverandre.

Det viktigste kriteriet for å avgjøre om et objekt har sin opprinnelse i Roma og kom ved etruskisk innflytelse, eller var blitt overlevert og overtatt av romerne fra etruskerne, er dato. Mange, om ikke alle, av de etruskiske byene er eldre enn Roma. Et andre kriterium er de antikke kildenes egne påstander. De forteller oss rett ut at bestemte institusjoner og skikker kom fra etruskerne.<ref>Lewin, Arthur: [http://www.cwo.com/~lucumi/rome2.html ''Rome before the romans''], 24. februar 2002;
Lysianassa: [http://www.bukisa.com/articles/144160_the-etruscan-influence-on-rome ''The Etruscan Influence on Rome''] {{Wayback|url=http://www.bukisa.com/articles/144160_the-etruscan-influence-on-rome |date=20111116000027 }}, 6. September 2009</ref>

=== Spørsmålet om grunnleggerne ===
I år 390 f.Kr. ble byen Roma angrepet av [[Gallia|gallere]], og som et resultat mistet byen mange, skjønt ikke alle, av sine tidligere opptegnelser. Av den grunn er kunnskapen om Romas forhistorie mindre sikker enn kunnskapen om den senere historie, men likevel er det nok gjenværende materiale til å gi ettertiden et godt bilde av byens utvikling og dens institusjoner.

Senere historie forteller at noen etruskere levde i ''Tuscus vicus'' — «det etruskiske kvartalet» — og at det var en etruskisk kongerekke (skjønt to av dem nedstammet fra en greker, [[Demaratus korinteren]]) som etterfulgte konger av latinsk og [[Sabinere|sabinisk]] opprinnelse. Historikere med etruskere som spesiale vil argumentere for at dette, sammen med bevis for institusjoner, religiøse elementer og andre kulturelle elementer, beviser at Roma ble grunnlagt av italikere<!-- riktig skrevet! -->. Det riktige bildet er langt mer komplisert, ikke minst på grunn av at de etruskiske byene var atskilte enheter som aldri kom sammen for å danne en enhetlig etruskisk stat. Videre var det sterke latinske og italiske <!-- Riktig skrevet! -->elementer i den romerske kultur, og senere feiret romerne med stolthet disse tallrike «flerkulturelle» påvirkningene av byen.

=== Romas grunnleggelse ===
[[Fil:Civita di Bagnoregio.jpg|thumb|Etruskisk by med murer ([[Civita di Bagnoregio]]).]]
[[Tiberen]] markerte grensen mellom Etruria og romersk område.<ref>[https://www.britannica.com/place/ancient-Rome] [[Tiberen]] som romernes grense mot [[Etruria]]</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=f4zSyQH-0PIC&pg=PA50&lpg=PA50&dq=tiber+border+etruscans+romans&source=bl&ots=ILVlh93Zhz&sig=ACfU3U3so3o4Bgnyo6mO0e0rQjNA1zn0LA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiK1N2hjqL2AhXOQfEDHfc3D8UQ6AF6BAgxEAM#v=onepage&q=tiber%20border%20etruscans%20romans&f=false Michael M. Sage: ''The Republican Roman Army'' - Tiberen som romernes grense mot Etruria]</ref>  

Etruskisk [[byplanlegging]] ble videreført av romerne. [[Presteskap]]et fant en passende [[dato]] ved å studere fuglenes flukt. Når datoen opprant, trakk en [[stut]] og en [[kvige]] en [[plog]] av gårde og trakk dermed opp den kommende bygrensen. Man løftet opp plogen der det passet med en [[byport]].<ref>''Menneskets saga'' (s. 108), [[Det Beste]]s forlag, 1974, ISBN 82-7010-027-7</ref> Da [[Romulus og Remus]] grunnla Roma, gjorde de det ifølge [[romersk mytologi]] etter etruskisk skikk, ved først å trekke opp ''[[pomerium]]'' (se også [[Pons Sublicius]]).

Romas etruskiske navn var trolig ''Ruma'', ut fra en etruskisk inskripsjon funnet i Vulci: ''Cneve Tarchunies Rumach'', tolket som «Gnæus Tarquinius fra Roma»,<ref>[http://www.mysteriousetruscans.com/francois.html Francois-gravkammeret i Vulci]</ref> sammenholdt med at [[Tiberen]]s gamle navn var Rumon.<ref>[https://latin.packhum.org/loc/2349/5/4380#4380 «''Nam hoc est Tiberini fluminis proprium, adeo ut ab antiquis Rumon dictus sit, quasi ripas ruminans et exedens''.»]</ref> På [[umbrisk]] ville ''*Rūma'' bety «rennende vann», av ''*rūmōn'' (= elv, rennende vann) av den [[indoeuropeisk]]e roten ''*reu'' (å flyte), og [[suffiks]]et ''*-mo-''.<ref>[http://paleoglot.blogspot.com/2010/07/etymology-for-rome.html Etruskisk uttale]</ref> Det bodde umbrere i traktene før etruskerne kom dit; de utgjorde den største trusselen mot umbrerne.<ref>«The Etruscans were the primary threat to the Umbri tribes», hentet fra [https://www.italiaoutdoors.com/index.php/291-regions-of-italy/umbria-region-italy/848-region-of-umbria-history ''Regoin of Umbra]</ref> Etruskerne skilte ikke mellom u og o, og kan ha overtatt navnet ''Ruma'' og omgjort det til det senere navnet Roma.<ref>[http://paleoglot.blogspot.com/2010/07/etymology-for-rome.html Etruskisk uttale]</ref>

=== ''Populus Romanus'' ===
Det var sagt at under Romulus og [[Numa Pompilius]] var folket blitt delt inn i tretti ''[[Curia|curiæ]]'' og tre stammer. Svært få etruskiske ord har gått inn i latin, men navnet på minst tre av stammene - ''ramnes'' og ''luceres''- synes å ha vært etruskiske. De siste kongene som kan ha vært født til den etruskiske tittelen ''lucumo'' brukte regaliene (de kongelige verdighetssymboler) tradisjonelt ble tatt for å være av etruskisk opprinnelse: gullkronen, [[septer]]et, ''[[toga]] palmata'' (en egen lang kappe), ''sella curulis'' ([[trone]]n), og fremfor alt det viktigste makt[[symbol]]et, ''[[fasces]]'', et bunt med pinner eller kjepper rundt en [[Øks (symbol)|dobbeltøks]] som opprinnelig ble båret av kongens ''[[liktor]]'' under opptog og seremonier. Tilfeldigheter har bevart en ''fasces'': rester av en bronsestav og øks avdekket i en grav i [[Vetulonia]]. En avbildning av en tilsvarende gjenstand er identifisert på [[Stele|gravstelen]] til Avele Feluske, fremstilt som en kriger som bærer ''fasces''.

Ordet ''populus'' opptrer også som en etruskisk guddom i [[Fufluns]]. ''Populus'' synes å bety at folk kom sammen i en militær samling, i motsetning til dagens italienske ord ''popolaccio'' ([[engelsk]]: ''populace'', [[norsk]]: «[[almue]]»).