Redigerer Endurance-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Berging ===
[[Fil:AllSafeAllWell.jpg|thumb|Et fotografi som først ble antatt å vise Shackletons tilbakekomst på Elefantøya, men som senere har vist seg å være fra «James Caird»s avreise fra Elefantøya der båten er retusjert vekk.]]
Shackletons første oppgave etter å ha kommet fram til Strømnes var å organisere berging av de tre kameratene som ventet på den andre siden av øya. En hvalbåt ble sendt rundt kysten med Worsley som veiviser. Om kvelden 21. mai var alle de seks som hadde seilt med «James Caird» kommet i sikkerhet.<ref>Shackleton, s. 208–09</ref>

Det tok fire forsøk før Shackleton var i stand til å vende tilbake til Elefantøya for å berge de skipbrudne der. Han seilte fra Sør-Georgia kun tre dager etter ankomst Strømnes etter å ha fått tilgang til den store hvalbåten «Southern Sky» som var lagt opp i [[Husvik (Sør-Georgia)|Husvik]]. Shackleton satte sammen en frivillig besetning som fikk klargjort fartøyet til 22. mai. Da de nærmet seg Elefantøya fikk de i syne en ugjennomtrengelig barriere av pakkis, om lag 120 kilometer fra øya. «Southern Sky» var ikke bygget for å gå i is og trakk seg tilbake til [[Stanley|Port Stanley]] på [[Falklandsøyene]].<ref>Shackleton, s. 210–13</ref>

Ved ankomst Port Stanley informerte Shackleton London om omstendighetene og ba om at et egnet fartøy ble sendt sørover for redningsoperasjonen. Han fikk til svar fra [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetet]] at de ikke hadde noe tilgjengelig før i oktober, noe Shackleton anså å være for sent. Ved hjelp av den britiske ministeren i [[Montevideo]] fikk han låne en kraftig tråler, «Instituto de Pesca No. 1» som avgikk sørover 10. juni. Igjen ble de stoppet av drivisen. Shackleton, Worsley og Crean reiste deretter til [[Punta Arenas]] i [[Chile]], der de møtte briten Allan McDonald, eieren av skonnerten «Emma». McDonald utstyrte fartøyet for et nytt bergingsforsøk med avreise 12. juli, men nok en gang uten resultat – isen hindret dem også nå.

I midten av august var det gått mer enn tre måneder siden «James Caird» hadde forlatt Elefantøya. Shackleton tryglet chilenske myndigheter om å låne ham «Yelcho», en liten dampdrevet taubåt som hadde assistert «Emma» på det forrige forsøket. Myndighetene var imøtekommende og 25. august seilte «Yelcho», med kaptein Luis Pardo og satte kurs for Elefantøya. Denne gang var skjebnen med oss, skrev Shackleton. Det var åpent hav og fartøyet kunne dermed gå nær land i tykk tåke. Klokka 11.40 den 30. august lettet tåka og leirplassen ble observert. Etter mindre enn en time var alle de skipbrudne kommet om bord i «Yelcho», som straks satte kursen mot Punta Arenas.<ref>Shackleton, s. 218–19</ref>