Redigerer Elizabeth I av England (avsnitt)

=== Frankrike ===
[[Fil:Hugh_Ó_Neill,_2nd_Earl_of_Tyrone.jpg|thumb|Den irske opprøreren Hugh O'Neill]]
[[Fil:Sir Charles Blount c 1594.jpg|thumb|Charles Blount, 8. baron Mountjoy, portrettert ca. 1594. Han brukte tre år på å slå ned opprøret i Irland.]]
Da den protestantiske [[Henrik IV av Frankrike|Henrik IV]] arvet den franske trone i [[1589]] sendte Elizabeth ham militær støtte. Det var hennes første vågestykke i Frankrike siden tilbaketrekkingen fra Le Havre i [[1563]]. Henriks etterfølgelse til tronen ble sterkt motsatt av den katolske liga og av Filip II, og Elizabeth fryktet en spansk overtagelse av havnene på fransk side av kanalen. De følgende engelske militærkampanjene i Frankrike var imidlertid dårlig organiserte og lite effektive.<ref name=haigh142>Haigh, 142.</ref> Englands kommandant i Frankrike, [[Peregrine Bertie, 13. baron Willoughby de Eresby|Lord Willoughby]], ignorerte i stor grad dronningens ordrer, og herjet han det nordlige Frankrike med sine 4000 mann uten å oppnå noe strategisk mål. Han trakk seg tilbake i forvirring og uorden i desember [[1589]] etter å ha tapt halvparten av sine tropper, og tapte også en beleiring av Paris i 1590.<ref>{{Cite book |author-link=Robert J. Knecht |first=Robert J. |last=Knecht |title=The French Wars of Religion (1559–1598) |series=Seminar Studies in History |location=New York |publisher=Longman |year=1996 |edition=2nd |isbn=0-582-28533-X }}</ref> I [[1591]] ledet [[John Norris (soldat)|John Norreys]] et hærtokt på 3000 menn inn i [[Bretagne]], noe som ble en enda større katastrofe. 

Som med de fleste av disse ekspedisjonene var Elizabeth lite villig til gi midler til utstyr, forsyninger og forsterkninger som ble krevd av kommandantene. Norreys dro til London for å be om mer støtte i egen person for. I hans fravær ødela imidlertid den katolsk liga bortimot hele hæren hans eller det som var igjen av den, ved [[Craon]] nordvest i Frankrike, i mai 1591. I juli sendte Elizabeth enda en styrte under ledelse av [[Robert Devereux, 2. jarl av Essex]], for å hjelpe Henrik IV å beleire [[Rouen]]. Resultatet var akkurat like bedrøvelig som tidligere, Essex oppnådde ingenting og dro hjem i januar [[1592]]. Henrik oppga beleiringen i april samme år.<ref>Haigh, 143.</ref> Som vanlig hadde Elizabeth ingen kontroll over sine generaler straks de reiste utenlands. «Hvor han er, hva han gjør eller hva han kommer til gjøre,» skrev hun til Essex, «er vi uvitende om.»<ref>Haigh, 143–144.</ref>