Redigerer Donald Trump (avsnitt)

== Politiker ==
[[Fil:Donald Trump meeting President Ronald Reagan (29104675986).jpg|thumb|Trump møtte [[Ronald Reagan]] i 1987.]]
Trump har beskrevet [[Ronald Reagan]] som sin favorittpresident i sin levetid. Han har hyllet Reagans politikk, bortsett fra Reagans syn på internasjonal handel med regionale [[frihandel]]savtaler slik som [[NAFTA]]. Trump foretrekker [[bilateral]]e frihandelsavtaler med enkeltland da han ser på slike som mer fordelaktige for USA.<ref name="omreagan">Bryan, Bob (27. januar 2017). [http://nordic.businessinsider.com/trump-tells-hannity-reagan-was-his-favorite-president-except-for-trade-2017-1?r=US&IR=T «Trump: Reagan was the best president of my lifetime, but he was 'not great' on trade»]. ''Business Insider''. Besøkt 9. oktober 2020.</ref> [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] inviterte Trump til å holde en tale ved en konferanse i 1987, i Reagans presidenttid.<ref name="Trumps resa">Sandqvist, Anders (18. juli 2016). [http://www.expressen.se/geo/donald-trump--och-den-omojliga-resan-till-vita-huset/ Donald Trump och den (o)möjliga resan till Vita huset]. ''[[Expressen]]''. Besøkt 9. oktober 2020.</ref> Samme år startet republikaneren Mike Dunbar en «Draft Trump»-kampanje for å prøve å få Trump til å stille opp ved [[Presidentvalget i USA 1988|presidentvalget i 1988]] som Reagans etterfølger.<ref name="Harvard">{{Kilde www|forfatter=Curtis, Justin|dato=1. januar 2016|url= http://harvardpolitics.com/united-states/demystifying-donald-trump-past-present/ |tittel=Demystifying the Donald: Trump, Past and Present |utgiver=Harvard University|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180517220415/http://harvardpolitics.com/united-states/demystifying-donald-trump-past-present/ | arkivdato=17. mai 2017|besøksdato=9. oktober 2020}}</ref> 

I september 1987 publiserte Trump et åpent brev på annonseplass i ''[[The New York Times]]'' der han kritiserte deler av USAs utenrikspolitikk.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jansson, Mikael K |tittel=Här är ögonblicken som formade Donald Trump |url=https://www.gp.se/nyheter/världen/bilder-här-är-ögonblicken-som-formade-donald-trump-1.3884180 |besøksdato=9. oktober 2020 |utgiver=[[Göteborgs-Posten]] |dato=19. oktober 2016 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170116024853/https://www.gp.se/nyheter/v%C3%A4rlden/bilder-h%C3%A4r-%C3%A4r-%C3%B6gonblicken-som-formade-donald-trump-1.3884180 |arkivdato=16. januar 2017 }}</ref> Trump krevde i brevet at [[Japan]] og [[Saudi-Arabia]] skulle tvinges til å betale for USAs forsvar av [[Persiabukten|Persiabukta]].<ref name="väg till makten">[http://www.dn.se/nyheter/varlden/historien-om-donald-trumps-vag-mot-makten/ Historien om Donald Trumps väg mot makten]. ''[[Dagens Nyheter]]''. Besøkt 4. desember 2016.</ref> 

I forbindelse med [[Presidentvalget i USA 1988|presidentvalget i 1988]] var Trump inne i spekulasjonene som en potensiell visepresidentkandidat til [[George H.W. Bush]].<ref>{{webbref |url=http://nypost.com/2015/11/09/was-donald-trump-almost-on-the-george-h-w-bush-ticket/ |titel=Was Donald Trump almost on the George H.W. Bush ticket? |efternamn=Schultz |förnamn=Marisa |datum=9. november 2015 |utgivare=''[[New York Post]]'' |hämtdatum= 25. november 2016}}</ref> I desember 1988 var Trump rangert som den tiende mest beundrede person i USA, ifølge [[George Gallup|Gallup]]s årlige opinionsundersøkelse.<ref>Gallup, George (1990). [https://books.google.se/books?id=G7Tf_1GzlHEC&pg=PA3&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false "The Gallup Poll: Public Opinion 1989"]. Roman & Littlefield, s. 3.</ref> Trump var på omslaget av ''[[Time (magasin)|Time]]'' i januar 1989, og Trumps politiske ambisjoner og om han ville stille som presidentkandidat, ble diskutert i en artikkel av Otto Friedrich.{{#tag:ref|There has been artfully hyped talked about his having political ambitions, worrying about nuclear proliferation, even someday running for President.|group=en}}<ref>Gibbs, Nancy. "Behind the Scenes: His First TIME Cover". ''[[Time (magasin)|Time Magazine]]'', 19. desember 2016, s. 6.</ref>

Den 7. oktober 1999 var Trump gjest hos ''[[Larry King Live]]'' på [[CNN]] og bekreftet at han ville stille i nominasjonsvalget for [[Reformpartiet (USA)|Reformpartiet]] til [[Presidentvalget i USA 2000|presidentvalget i 2000]].<ref>{{webbref|url=https://news.google.com/newspapers?id=WMI_AAAAIBAJ&sjid=plcMAAAAIBAJ&pg=3460,1215426&dq=donald+trump+exploratory+committee&hl=en|titel=Trump Forms Exploratory Committee For Possible Presidential Run|datum=7. oktober 1999|utgivare=''Times-Union''|hämtdatum=25. november 2016}}</ref> Den 1. januar 2000 lanserte Trump sin kampanjebok ''The America We Deserve''.<ref>{{webbref|url=http://www.amazon.com/The-America-Deserve-Donald-Trump/dp/1580631312|titel=The America We Deserve|datum=1. januar 2000|utgivare=''[[Amazon.com]]''|hämtdatum=25. november 2016}}</ref> I en pressekonferense i [[Trump Tower]] i New York den 5. januar svarte Trump på spørsmål at han «kanskje er for ærlig til å være politiker».{{#tag:ref|I may be too honest to be a politician.|group=en}}<ref>{{webbref|url=http://www.c-span.org/video/?154645-1/book-discussion-america-deserve|titel=Book Discussion on the America We Deserve|datum=11. januar 2000|utgivare=''[[C-SPAN]]''|hämtdatum=3. mars 2017}}</ref> I boken diskuterer Trump blant annet [[Osama bin Laden]] og han skrev at et større terrorangrep ville ramme USA i nær fremtid som ville «få [[Bombingen av Verdens handelssenter i New York|bombingen av Verdens handelssenter i New York i 1993]] til å se ut som noe som var gjort av barn med [[kinaputt]]er».{{#tag:ref|I really am convinced we're in danger of the sort of terrorist attacks that will make [[Bombingen av Verdens handelssenter i New York|the bombing of the Trade Center]] look like kids playing with firecrackers.|group=en}}<ref>{{webbref|url=http://www.newsmax.com/Newsfront/donald-trump-911-sept11-the-america-we-deserve/2015/10/20/id/697131/ |titel=Trump's 2000 Book Predicted Major Terror Attack in US |efternamn=Burke |förnamn=Cathy |utgivare=''Newsmax'' |datum=2015-10-20 |hämtdatum=9. mars 2017}}</ref> Han fokuserte også på problemene med [[Ulovlig innvandring og opphold|ulovlig innvandring]] til USA og beskrev landets innvandringspolitikk som «dumdristig og respektløs».{{#tag:ref|A liberal policy of immigration may seem to reflect confidence and generosity. But our current laxness toward illegal immigration shows a recklessness and disregard for those who live here legally.|group=en}}<ref>{{webbref|url=http://www.vox.com/a/donald-trump-books |titel=Zero-sum Trump |efternamn=Matthews |förnamn=Dylan |utgivare=''Vox''|datum=2016-07-07|hämtdatum=9. mars 2017}}</ref> Den 14. februar 2000 trakk Trump sitt kandidatur etter mislykkede [[Primærvalg i USA|primærvalg]], selv om han vant delstatene California og Michigan, og uenighet internt i partiet.<ref>{{webbref| url=https://news.google.com/newspapers?id=VvBHAAAAIBAJ&sjid=w-wDAAAAIBAJ&pg=2376,6423681&dq=donald+trump+reform+party&hl=en|titel=The Donald ducks out on presidential run, blames party fighting|datum=14. februar 2000|utgivare=''Deseret News''|hämtdatum=25. november 2016}}<br>Winger, Richard (25 december 2011). [http://ballot-access.org/2011/12/25/donald-trump-ran-for-president-in-2000-in-several-reform-party-presidential-primaries/ "Donald Trump Ran For President in 2000 in Several Reform Party Presidential Primaries"]. ''Ballot Access News''. Besøkt 18. juni 2017.</ref>

I 2006 og 2014 vurderte Trump å stille til valg som [[guvernør]] i [[New York (delstat)|New York]].<ref name="Harvard"/>

Trump kritiserte ved flere anledninger [[George W. Bush]] og hans regjering for [[Irak-krigen|invasjonen i Irak]] i 2003 og håndtering av Irakkrigen.<ref>{{webbref|url=http://www.rense.com/general54/bushs.htm|titel=Donald Trump Would 'Fire' Bush Over Iraq Invasion|datum=14. juli 2004|utgivare=''Jeff Rense''|hämtdatum=3. mars 2017|språk=en}}</ref><ref>{{webbref|url=http://dailycaller.com/2015/08/31/donald-trump-wanted-last-republican-president-impeached-for-foreign-policy-lies/|titel=Trump Wanted Bush Impeached Over Iraq|efternamn=Owens|förnamn=Eric|datum=31. august 2015|utgivare=''The Daily Caller''|hämtdatum=3. mars 2017|språk=en}}</ref> Trump vurderte å stille som motkandidat til Bush ved republikanernes [[Presidentvalget i USA 2004|primærvalg i 2004]].<ref>{{webbref|url=http://theweek.com/articles/453016/donald-trumps-neverending-fictional-campaign-office|titel=Donald Trump's never-ending fictional campaign for office|efternamn=Terbush|förnamn=Jon|datum=14. januar 2014|utgivare=''The Week''|hämtdatum=3. mars 2017|språk=en}}</ref> I februar 2011 holdt Trump en tale ved den årlige [[Conservative Political Action Conference]] og det ble spekulert i om han ville stille for republikanerne i [[presidentvalget i USA 2012|presidentvalget i 2012]].<ref>{{webbref |url=http://www.cnn.com/2016/03/03/politics/donald-trump-first-speech-to-cpac/index.html |titel=Gay conservatives who helped kickstart Trump's GOP career have serious regrets |datum=3. mars 2016 |förnamn=Chris |efternamn=Moody |utgivare=''[[CNN]]'' |hämtdatum=30. desember 2016}}</ref> Den 16. mai 2011 meddelte Trump at han ikke ville stille til valg da han ikke var klar til å forlate sin næringslivskarriere.{{#tag:ref|[U]ltimately, however, business is my greatest passion and I am not ready to leave the private sector.|group=en}}<ref>{{webbref |titel=Trump not running for president |url=http://politicalticker.blogs.cnn.com/2011/05/16/breaking-trump-not-running-for-president/?hpt=T2 |datum=16. mai 2011 |utgivare=''[[CNN]]'' |hämtdatum=30. desember 2016 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110519101948/http://politicalticker.blogs.cnn.com/2011/05/16/breaking-trump-not-running-for-president/?hpt=T2 }} {{en}}</ref> Trump talte ved Conservative Political Action Conference også i 2013, 2014 og 2015.<ref name="CPAC 17">[[Tidningarnas Telegrambyrå]] (24. februar 2017). [http://www.sydsvenskan.se/2017-02-24/trump-tog-ater-upp-sverige-i-sitt-tal Trump tog åter upp Sverige i sitt tal]. ''[[Sydsvenskan]]''. Besøkt 24. februar 2017.</ref> Etter å uttalt seg kritisk til president [[Barack Obama]]s politikk, begynte Trump i 2012 å antyde at han ville stille opp i [[Presidentvalget i USA 2016|presidentvalget i 2016]].<ref>{{Webbref|titel = Affärsmannen som gav sig in i politiken |url = http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=4403&grupp=22645&artikel=6516877 |verk = [[Sveriges Radio]]|författare=Abdelzadeh, Hewa |datum=26. september 2016|hämtdatum = 2016-11-25}}</ref>

Trumps utradisjonelle idéer og lederstil er blitt kalt [[trumpisme]].

=== Presidentvalget i 2016 ===
{{hoved|Presidentvalget i USA 2016}}
[[Fil:ElectoralCollege2016.svg|miniatyr|Valgmannsstemmer ved presidentvalget i USA i 2016. Stater der valgmannsstemmene gikk til Trump er markert med rødt, der valgmannsstemmene gikk til Hillary Clinton er markert med blått.]]
Trump lanserte sitt kandidatur til [[Presidentvalget i USA 2016|presidentvalget i 2016]] den 16. juni 2015 i en tale han holdt i Trump Tower i New York.<ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/qrGw/donald-trump-stiller-som-presidentkandidat Donald Trump stiller som presidentkandidat]. (16. juni 2015). ''Aftenposten''. Besøkt 17. februar 2021.</ref>
Presidentvalget for perioden fra 20. januar 2017 til 20. januar 2021 ble avholdt 8. november 2016. [[Hillary Clinton]], Trumps motkandidat fikk 48,2&nbsp;% og Trump 46,2&nbsp;% av stemmene. Trumps valgkampanje ble ledet av [[Paul Manafort]]. Trump sikret seg et flertall av [[Valgmannskollegiet (USA)|valgmannskollegiet]] med 30 delstater (306 valgmenn), mot Clintons 20 delstater (232 valgmenn).<ref>{{Kilde avis|tittel=Presidential Election Results: Donald J. Trump Wins|url=https://www.nytimes.com/elections/2016/results/president|avis=The New York Times|dato=2017-08-09|besøksdato=2019-07-22|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Donald J. Trump won the Electoral College with 304 votes compared to 227 votes for Hillary Clinton. Seven electors voted for someone other than their party’s candidate.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190722160445/https://www.nytimes.com/elections/2016/results/president|arkivdato=2019-07-22|url-status=live}}</ref> Dette førte til at han ble [[Presidenten i USA|USAs 45. president]].

Walter Russell Mead{{Hvem}} sammenligner Trump med [[Andrew Jackson]] som i stor grad fulgte [[Thomas Jefferson]]s linje, men «jacksonianisme» er mer populistisk og elitekritisk ifølge Mead.<ref>Inn i førkrigstiden. ''Morgenbladet'', 1. desember 2017, s.4.</ref> Analyser av Trumps velgergrunnlag tyder på at fiendtlig innstilling til innvandrere var mest utslagsgivende for å stemme på Trump. Bare en liten del av velgerne hadde vanlige rasistiske holdninger, men mange mente at andre grupper fikk ufortjent tilgang til goder mens ens egen gruppe sakket akterut.<ref>{{Kilde avis|tittel=The 2020 campaign will be more racially divisive than 2016 was|url=https://www.economist.com/united-states/2019/07/18/the-2020-campaign-will-be-more-racially-divisive-than-2016-was|avis=The Economist|dato=2019-07-18|besøksdato=2019-07-19|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Only a small minority of voters hold old-style racist views on questions like black-white marriage, but a very large number believe that “undeserving groups are getting ahead while [my] group is left behind.” An earlier study by the Voter Study Group found hostility to immigrants to be the best predictor of a Trump voter. One by the Public Religion Research Institute found much the same. There has been no serious counter-argument. Mr Trump’s race card was the winning one.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190719035909/https://www.economist.com/united-states/2019/07/18/the-2020-campaign-will-be-more-racially-divisive-than-2016-was|arkivdato=2019-07-19|url-status=live}}</ref> Blant hvite uten høyere utdanning vant Trump over Clinton med en margin på 20 prosentpoeng. Til sammenligning tapte Obama denne gruppen velgere med 10 prosentpoeng.<ref>{{Kilde avis|tittel=How the Obama Coalition Crumbled, Leaving an Opening for Trump|url=https://www.nytimes.com/2016/12/23/upshot/how-the-obama-coalition-crumbled-leaving-an-opening-for-trump.html|avis=The New York Times|dato=2016-12-23|besøksdato=2019-07-19|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Nate|etternavn=Cohn|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190719111651/https://www.nytimes.com/2016/12/23/upshot/how-the-obama-coalition-crumbled-leaving-an-opening-for-trump.html|arkivdato=2019-07-19|url-status=live}}</ref>

Professorene Ayal Feinberg, Regina Branton og Valerie Martinez-Ebers fant at fylker (''[[Fylke (USA)|counties]]'') der Trump hadde hatt valgkampmøte økte hatkriminaliteten med over 200&nbsp;% sammenlignet med fylker som ikke hadde hatt slikt arrangement. Forskerne skriver i ''Washington Post'' at dette antyder at Trumps valgkamp kan ha medvirket til mer hatkriminalitet i form av vold og vandalisme.<ref>{{Kilde avis|tittel=Counties that hosted a 2016 Trump rally saw a 226 percent increase in hate crimes|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/politics/2019/03/22/trumps-rhetoric-does-inspire-more-hate-crimes/|etternavn=|fornavn=|dato=22. mars 2019|side=|sitat=We found that counties that had hosted a 2016 Trump campaign rally saw a 226 percent increase in reported hate crimes over comparable counties that did not host such a rally.|besøksdato=2019-08-07|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190806134025/https://www.washingtonpost.com/politics/2019/03/22/trumps-rhetoric-does-inspire-more-hate-crimes/|arkivdato=2019-08-06|url-status=live}}</ref>