Redigerer Den varme perioden i middelalderen (avsnitt)

=== Grønland ===
[[Fil:The_King_Defended_4889169457.jpg|mini|Sjakkbrikker fra middelalderen skåret ut av hvalrosstenner. Økende isdrift og dermed vanskeligere jaktforhold for hvalross, men også konkurranse fra [[Afrika]] og [[Russland]], kunne ha gjort handel med elfenben fra Grønland mindre lukrativt.<ref name="kintisch2016"/>]]

Det er fortsatt ikke besvart i hvilken grad klimaendringer førte til slutten for [[Eirik Raudes kolonisering av Grønland|middelalderens skandinaviske bosetning på Grønland]] (Vestlige bosetninger opphører i 1350, i Øst først på 1400-tallet). Tidligere studier angående middelalderens klimaendringer i Vest- og Sør-Grønland tegner et komplekst bilde. Samlet sett indikerer de en periode med kaldt klima mellom cirka år 1140 og 1220, i området med vestlige bosetningen og hvalrossjakt. Det kan ha vært kalde tidsperioder i visse områder og tider, selv i kjerneperioden av den middelaldersk varme perioden. I [[Baffinbukta]] og i [[Diskobukta]] vokste breene, forårsaket av lavere sommertemperaturer i tidsperioden 1000–1250,<ref name="pendleton2017"/> muligens også senere fra 1400-tallet.<ref name="young2015"/><ref name="jomelli2016"/> Analyser av sedimenter i [[innsjøer]] tegner en motsetningsfylt bilde: En studie av sedimenter fra en innsjø i nærheten av [[Kangerlussuaq]] indikerer økende temperaturer mellom år 900 og 1150. Deretter, langt tidligere enn slutten av bosetningene, oppstår en rask nedkjøling, og så igjen en økning, som allerede i 1300 var rundt samme nivå som 900 og fortsatte til ut på 1600-tallet.<ref name="andrea2011"/> En analyse på grunnlag av [[fjærmygg]] fra innsjøsedimenter i nærheten av det sørlige [[Narsaq]], har vist at det var relativt varmt mellom 900 og 1400. Mot slutten av denne perioden blir derimot klimaet mer variabelt.<ref name="lasher2019"/>

Det hadde lenge vært antatt at vikingene holdt fast på sitt tradisjonelle landbruk. På grunn av liten fleksibilitet og klima-svingninger, så vel som ødeleggelse av miljøet, oppsto deres tilbakegang.<ref name="diamond2005"/><ref name="kintisch2016"/> Utgravninger siden begynnelsen av 2000-tallet indikerer imidlertid at fra omkring år 1300 var havet en viktig næringskilde, mens tidligere var avlinger og husdyr viktigst. Forskerne har tolker dette som en tilpasning til lavere vintertemperaturer.<ref name="dugmore2012"/>

Handelen spilte trolig en avgjørende rolle for bosetningen på Grønland. Nybyggerne måtte importere viktige varer som for eksempel [[jern]]. Eksport av ettertraktet elfenben fra hvalross skaffet de på jaktekspedisjoner til Diskobukta. Dette var en viktig økonomisk faktor. Hyppigere stormer, synkende temperaturer og særlig økt isdannelse langs vestkysten, noe som ikke bare var en regional nedkjøling, men også med økte ismasser på [[Grønlandshavet]] og i [[Danmarkstredet]], kan ha ført til at jakten og handelsforbindelsene ble betydelig svekket.<ref name="morenoChamarro2015"/><ref name="kuijpers2014"/> Men også økende konkurranse med elfenben fra Russland (hvalross) og Afrika (elefant), som kom til det europeiske markedet, kan ha ført til en nedgang i prisen. Dermed kan dette ha fjernet det økonomiske grunnlaget for nybyggerne.<ref name="kintisch2016"/> Faren som inuittene utgjorde er også ansett for å være en mulig faktor,<ref name="dugmore2012"/> siden disse også trakk mot sør da klimaet ble mer ugjestmildt. En annen mulig årsak er sykdom.{{sfn|Grønås|2011|p=385}}