Redigerer Den nederlandske gullalderen (avsnitt)

==== Arkitektur ====
Også innenfor arkitektur og byutvikling kan Nederlandene fremvise en lang tradisjon. Var 1500-tallet enda helt preget av [[italiensk renessanse]] som i den nederlandske utformingen ofte var fortolket annerledes, så førte slutten av århundret fra [[manierisme]] til tidlig [[barokk]] (her særlig arbeider av Lieven de Key med rådhuset og slaktehallen i [[Haarlem]]), og gikk så i begynnelsen av 1600-tallet over i en [[Andrea Palladio|Palladio]]-inspirert stil, som hurtig utviklet seg til en streng hollandsk klassisisme, som med sin nesten puritanske vilje til forenkling imøtekom [[Zeitgeist|tidsånden]] som motpol til den barokkaktige [[føydalisme]]n.
[[Fil:Grote-Kerk-Haarlem.jpg|thumb|''Vleeshal'', slaktehallen på markedsplassen i [[Haarlem]] ved siden av ''Grote Kerk'', Den store kirke]]
[[Fil:Paleis op de dam 1900.jpg|thumb|left|Det kongelige palass i Amsterdam, ''Paleis op de Dam'' fra 1640-årene, tidligere rådhus. Foto fra rundt 1900]]
Som et mesterverk av [[Jacob van Campen]], grunnleggeren av den nordnederlandske klassisisme, regnes det tidligere rådhuset (''stadhuis'') i Amsterdam som ble oppført mellom 1642 og 1648, og som nå er det kongelige palè, ''Paleis op de Dam''. Det viste byen Amsterdams fremstående posisjon i de nederlandske generalstaters mest innflytelsesrike provins [[Grevskapet Holland|Holland]] og var samtidig tidens største bygning i sin art – dessuten var den en ingeniørteknisk prestasjon ettersom det måtte nedrammes {{formatnum:13569}} pæler<ref>'''t Stadthuis t’Amsterdam:'' [http://www.carillon-towers.net/paleis.htm Carillon-towers.net/paleis.htm] {{Wayback|url=http://www.carillon-towers.net/paleis.htm |date=20110721105217 }}</ref> i den sumpede grunnen.

[[Fil:Mauritshuis.jpg|thumb|Mauritshuis ble oppført på oppdrag av Moritz fra Nassau mens han selv var guvernør på den nederlandske kolonien i Brasil. Bygningen er oppført i hollandsk klassisisme og ble tegnet av arkitekt [[Jacob van Campen]] og hans assistent [[Pieter Post]]. Mauritshuis har vært benyttet som museum siden 1822.]]

På grunn av den blomstrende økonomien bredte byen seg hurtig. Det kanaldistriktet med kanalhus som oppsto i Amsterdam ved [[Amstel]]-munningen, avspeilet den økonomiske og kulturelle blomstringen som byen opplevde. Her og i andre nederlandske byer virket især arkitekten [[Hendrick de Keyser]], som i tillegg til å tegne mange kirker, offentlige og private bygninger i Amsterdam også sto for rådhuset i Delft.

Ikke langt etter kom [[Den Haag]] som utviklet seg til en elegant diplomatby, hvor van Campen og Pieter Post tegnet Moritz fra Nassaus palass ''Mauritshuis'' (nå museum), som var den første bygning i Nederlandene som i grunnplan og oppstalt var en ren klassisistisk bygning og hvor Bartholomeus van Bassen bygget kirker, broer, offentlige bygninger og ''Hofjes''<ref group="note">''Hofjes'' er boligområder som ofte er bygget i en U-form med gård eller have i midten og en inngang gjennom en port.</ref>, hvor en del av den fattigere befolkning kunne bo.
Utrecht ved Rhindeltaet opplevde med sine gavlhus og mange kirker og klostre også en byggeboom, akkurat som Leiden, Haarlem og Gouda.
Også Delft, hvor arkitekter som [[Hendrik Swaef]] og Paulus Moreelse virket, utviklet seg til et blomstrende handelssentrum hvor det fantes veverier, bryggerier og porselensfabrikker.
Her ble det kun oppført få offentlige bygninger i klassisisme, derimot bygget man videre på allerede eksisterende bygninger. Det beste eksempel er ''Vleeshal'', slaktehallen av Swaef fra 1650.

Mange samtidige arkitekter var opprinnelig arkitekturmalere og [[billedhugger]]e og foresto også innredninger og tegnet møbler og fikk på den måten innflytelse på hele bygningens indre. Innredningen av hus til arbeide og beboelse viste også fransk, delvis barokk innflytelse.