Redigerer Den danske hærs historie før 1670 (avsnitt)

=== 1662-70 ===

Den hollandske obersten [[Henrik Rysse Rysensteen]] ble innkalt fra Hannover som øverstbefalende for festningsverkene. Han anla [[Frederiksort]] og Citadellet ved [[København]] i stedet for [[Christian IV]]s skanser, og utvidet verkene omkring København, [[Kronborg slott|Kronborg]], [[Rendsburg|Rendsborg]] og [[Fredericia]]. Til utførelsen av arbeidene ble det brukt fotfolk fra garnisonene. I fredstid fantes det bare artillerister på festningene. Materiellet var i en ynkelig forfatning, da hærens løpende utgifter og festningsutvidelsene krevde så store summer, at det ble nedprioritert. 

Det nasjonale rytteriet ble gjenopprettet. Det besto av rosstjenesten, som ble oppbrutt og inndelt i seks kompanier da krigen truet i [[1666]]. Ved forordninger av [[9. juni]] og [[1. juli]] samme år ble det befalt at enhver adelig, som hadde fritt jordegods av kronens eller geistlig gods, skulle holde en rytter med hest og utstyr av 300 tønner hartkorn. Det ble opprettet ett kompani i Sjælland, ett i Fyn og Småøerne, fire i Nørrejylland. I tillegg til rosstjenesten ble det [[6. mars]] 1666 dannet ennå et slags nasjonalt rytteri. Hver prest fikk befaling om å holde en rytter og forsyne ham med alt unntatt våpen. Da dette imidlertid ble for tungt for prestestanden, ble det tillat å betale 30 rdl. i stedet.

Det nasjonale fotfolkets regimentsinndeling ble fjernet for å spare lønninger til stabspersonene, og de ble delt i 20 kompanier. Imidlertid varte det ikke lenge før de igjen ble samlet i fire regimenter eller åtte eskadroner, hvert på fire kompanier. Av disse sto åtte i Sjælland, fire i [[Lolland]], [[Falster]] og [[Møn]], fire i Fyn og 16 i Nørrejylland. Ettersom mannskapene ikke ble innkalt på flere år, besto det nasjonale fotfolk bare av lønnede befalingsmenn. Det ble derfor nødvendig å foreta en alminnelig utskrivning for å vekke det til live. Utskrivningen ble gjennomført fordi man ikke klarte å anlegge de nye festningene med hvervede tropper alene. I 1663 fikk Krigskollegiet ordre om å sende ut offiserer for å foreta en utskrivning slik at gårdene sammen skulle stille én soldat for 60 tønner hartkorn. Adelen viste imidlertid gjenopprettelsen av det nasjonale fotfolket stor uvilje, og la hindringer i veien, slik at utskrivningen måtte utsettes. Det ble nødvendig å sende ut en ny forordning [[4. juli]] [[1664]]. Denne forordningen kan betraktes som grunnloven for utskrivningen av det nasjonale fotfolket, og ble bare ubetydelig endret under de etterfølgende regjeringene ut i [[1700-tallet]].

I den kongelige del av hertugdømmene ble det opprettet et lignende landvern. Allerede i slutten av [[1663]] fikk [[generalkvartermester]] [[Johan Wittemack|Wittemack]] befaling om å undersøke hvor mye mannskap som kunne skaffes, og verve krigserfarne befalingsmenn. I januar [[1664]] utgikk det befaling om at mannskapet skulle utskrives straks. Også her var festningsarbeidene grunnen til at de ble utkalt. 

==== Tyrkerkrigen ====

I 1664 skulle Frederik III som hertug av Holsten stille en kontingent til den tyske rikshær mot tyrkerne. Det ble da tatt ut to mann av hvert kompani i de hvervede regimentene, som straks hvervet nytt mannskap, slik at styrken ikke ble forminsket. Kontingenten for hertugene av Holsten (kongen av Danmark og hertugen av [[Holsten-Gottorp]]) besto av et rytterkompani, to fotkompanier og en firpundig kanon. Fotfolket ble ført av oberst Pätz, rytteriet av rittmester Vind. Det kom hjem [[1665]] og ble da oppløst.

==== Krigen med England ====
I [[1666]] kom Danmark, som var alliert med [[Nederlandene]] og [[Frankrike]], i krig med England. Selve krigshandlingene var ubetydelige, men krigen hadde den fordel, at hæren kunne settes i bedre stand gjennom de 1 mill. riksdaler Nederlandene betalte som pengehjelp årlig. I Danmark var man derfor misfornøyde da det ble sluttet [[freden i Breda|fred]] i [[Breda]] [[21. juli]] [[1667]], for med den opphørte den nederlandske pengeforsyningen, som ikke var fullstendig betalt. Nye forviklinger førte dessuten til at hæren ble stående på krigsfot i lengre tid.

En måned før freden i Breda var nemlig [[Anton Günther av Oldenborg|Anton Günther]], greve av [[Oldenburg (land)|Oldenborg]] og [[Delmenhorst]], død, og hans land ble tilkjent Danmark og [[Gottorp]]. Det ble da lagt dansk og gottorps besetning i de oldenborgske festningene. Imidlertid anla hertugen av [[Kreis Plön|Plön]] sak og vant frem ved kammerretten i [[Speyer]], men kongen hadde da alt kjøpt arveretten av ham. Det var en besetning på 926 mann danske i Oldenburg, men for å minske utgiftene, ble styrken innskrenket til 550 mann i [[1669]]. Samtidig ble hele den danske landhæren innskrenket. I rytteriet ble kompanienes styrke forminsket fra 125 til 100 mann, og rosstjenesten ble opphevet inntil videre. I fotfolket ble kompanienes styrke forminsket med fem mann. Bare artilleriet ble styrket.