Redigerer Dachau konsentrasjonsleir (avsnitt)

==Rettsoppgjør==
{{se også|Rettsoppgjør etter Holocaust}}
[[File:Dachauer Prozess - Anklagebank.jpg|thumb|Noen av de tiltalte i Dachauprosessene, høsten 1945.]]
[[File:Martin Gottfried Weiss.jpg|thumb|Martin Weiss arbeidet i Dachau og andre leirer fra 1933. Han var kommandant for Dachau september 1942-oktober 1943 samt de tre siste dagene før frigjøringen. Han ble dømt i Dachauprosessen og hengt 29. mai 1946.<ref name="Bazyler" /><ref>Dillon, C. (2015). ''Dachau and the SS: A Schooling in Violence.'' Oxford University Press, Oxford.</ref>]]
[[Dachauprosessene]] (tysk: ''Dachauer Prozesse''; engelsk: ''Dachau Trials'') var 489 militære straffesaker mot 1672 mistenkte krigsforbrytere. Sakene ble gjennomført 1945-1948 av [[Den amerikanske okkupasjonssonen|den amerikanske okkupasjonsmakten]] inne i Dachau som da var gjort om til interneringsleir for mistenkte krigsforbrytere. Sakene ble ført mot blant andre mannskap fra leirene [[Buchenwald]], [[Flossenbürg konsentrasjonsleir|Flossenburg]] og [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] i tillegg til Dachau selv. Til forskjell fra [[Nürnbergprosessen]] som handlet om rikets toppledere, var de tiltalte i Dachau tjenestemenn på laveste nivå. Domstolen var satt som en amerikansk militærdomstol (dommerne og aktor var offiserer) og ble ført i henhold til amerikanske regler. Sakene ble ført i regi av [[Juristkorpset (US Army)|Judge Advocate General's Departement]], den amerikanske hærens juridiske kontor. I henhold til London-avtalen av 8. august 1945 skulle hver av okkupasjonsmakten straffeforfølge mistenkte i hver sine soner. I tillegg ble Det tredje rikes toppledere stilt for retten i [[Nürnberg]] ved det internasjonale militærtribunalet. Dachau ble valgt til rettslokale fordi det var den eldste leiren og mange av forbrytelsene hadde skjedd der, dessuten var det egnede bygninger med innlagt vann og fungerende oppvarming.<ref name="Meier">{{Kilde artikkel|tittel=Forgotten Trials of the Holocaust|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw038|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/2/368/1749525|dato=2016-08-01|fornavn=David A.|etternavn=Meier|serie=2|språk=en|bind=30|sider=368–371|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-03}}</ref><ref name="Hilton" /><ref name="NYT1998" /><ref name="Greene" />{{rp|29}} 

Høsten 1945 var det opp mot {{formatnum:30000}} mistenkte i varetekt i Dachau, mistenkte ble fraktet inn (til dels med fly) fra hele Europa. Etter en første grovsortering var 3500 mulige krigsforbrytere igjen og den amerikanske aktorens oppgave var å identifisere de som skulle tiltales blant disse 3500. De tiltalte ble overrasket da ble informert om sine rettigheter - de skal ha forventet å bli henrettet summarisk.<ref name="Greene" />{{rp|31-36}} Dachau-prosessene hadde et klart pedagogisk formål i avnazifisering av Tyskland. Den amerikanske okkupasjonsmakten la vekt på at sakene skulle gjennomføres på en ordentlig og rettferdig måte. Sakene ble i strid med vanlig praksis gjennomført for grupper av tiltalte.<ref name="Meier" />

Den amerikanske aktoren William Denson sto alene for 177 av sakene, noe som var flere saker enn noen annen jurist sto for ved rettsoppgjøret. Av disse ble 132 dømt til døden og dødsstraffen ble fullbyrdet for 97 (ved henging). [[Ilse Koch]] var gravid og Denson ba derfor om livstidsdom i stedet for dødsstraff, general [[Lucius D. Clay]] omgjorde straffen til fire års fengsel og Koch slapp ut etter to år. Sammenlignet med [[Nürnbergprosessen]] fikk sakene i Dachau liten oppmerksomhet fra internasjonale presse. William Denson var da en ung jurist (32 år gammel) som var utenfor USA for første gang. Han hadde tidligere undervis i jus ved [[United States Military Academy|den amerikanske krigsskolen i West Point]]. Han hadde problemer med å forene ondskapen i konsentrasjonsleirene med sin kristelige oppdragelse og tro, og med en grunnleggende skepsis opparbeidet gjennom den juridiske studier, men de omfattende bevisene og vitnemålene overbeviste ham. Denson var svært bitter over at flere dømte fikk straffene kraftige redusert og snakket ikke om Dachauprosessen på flere tiår.<ref name="Greene" />{{rp|1-4, 20-25}}<ref name="NYT1998">{{Kilde avis|tittel=William Denson Dies at 85; Helped in Convicting Nazis|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1998/12/16/nyregion/william-denson-dies-at-85-helped-in-convicting-nazis.html|besøksdato=2019-01-17|etternavn=Kaufman|fornavn=Michael T.|dato=1998-12-16|side=|språk=en-US|issn=0362-4331|sitat=At the time of the trials, Mr. Denson, a 32-year-old West Point graduate, was assigned to the Judge Advocate's Office in Europe. Of those Mr. Denson prosecuted, 4 were acquitted and 132 were sentenced to death, with the rest receiving varying prison terms. Of those condemned to die, some had their sentences reduced on appeal, but 97 were eventually hanged.}}</ref><ref name="Hilton">Hilton, F. O. (2004). ''The Dachau Defendants: Life Stories from Testimony and Documents of the War Crimes Prosecutions''. McFarland.</ref> Straffereduksjoner og løslatelser av dømte skjedde på bakgrunn av [[den kalde krigen]] og brudd i samarbeidet med Sovjetunionen.<ref name="Bazyler" />

[[Jürgen Stroop]] ble dømt til døden i Dachau, deretter utlevert til Polen som også dømte ham til døden, og fullbyrdet dødsstraffen.

SS-[[Obersturmbannführer]] [[Martin Gottfred Weiss]] var den siste kommandanten i Dachau fra 26. til 28. april 1945. Han arbeidet i Dachau fra 1933 til 1938 med ansvar tekniske installasjoner som elektrisitet og oppvarming. I årene 1938-1940 var han adjutant og nestkommanderende i leiren. Han ledet oppbygging og drift av [[Neuengamme (leir)|Neuengamme]]. Han var kommandant for Dachau september 1942-oktober 1943, og deretter var han kommandant i [[Majdanek]] til mai 1944. Han ble dømt i Dachauprosessen. Aktor la frem bevis for et stort antall henrettelser og mishandling av fanger under Weiss' ledelse og på hans ordre. Aktor la særlig vekt på de medisinske eksperimentene som Weiss hadde godkjent mens han hadde ledelsen. Weiss erkjente at eksperimentene ble gjennomført men hevdet at han ikke hadde noe ansvar fordi ordren gikk direkte fra Himmler til legene som da kunne utføre eksperimentene som de ville. Himmler og Weiss var tilstede da legen Sigmund Rascher gjorde forsøk med å holde fangene nedsenket i kaldt vann. Weiss sto tiltalt sammen med 39 andre som hadde tjenestegjort i leiren. Alle 40 ble dømt for felles medvirkning (engelsk: ''common design'') noe som innebar at de ble dømt for medvirkning ved å ha tjenestegjort i leiren da forbrytelsene ble begått. Av disse fikk 36 dødsstraff, åtte ble senere omgjort til livstid. Weiss og de 27 andre ble hengt i [[Landsberg fengsel]], 29. mai 1946, like ved cellen der [[Adolf Hitler|Hitler]] ble holdt på 1920-tallet.<ref name="Bazyler" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/remembering-dachau/a-1568915|tittel=Remembering Dachau {{!}} DW {{!}} 29.04.2005|besøksdato=2020-08-08|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref><ref name="Bazyler" /><ref>Dillon, C. (2015). ''Dachau and the SS: A Schooling in Violence.'' Oxford University Press, Oxford.</ref><ref>http://marcuse.faculty.history.ucsb.edu/dachau/archive/SengerCaptureWeiss034.htm</ref><ref>Bryant, M. S. (2020). ''Nazi Crimes and Their Punishment, 1943-1950: A Short History with Documents.'' Hackett Publishing.</ref> William Denson introduserte begrepet ''common design'' fordi han mente sammensvergelse eller forbrytelse mot menneskeheten (som brukt i Nürnbergprosessen) ikke var treffende for personer som selv ikke hadde utformet nazistenes politikk. Prinsippet ''common design'' er kjent fra engelsk strafferett. De tiltalte benektet ikke og kjente godt til brutaliteten i leiren. Begrunnelsen var at det var umulig å tjenestegjøre i leiren uten å vite om den systematiske mishandlingen. Aktor argumenterte med at den tiltalte var skyldig dersom vedkommende i utøvelsen av sine oppgaver bidro i iverksettelsen av det brutale systemet i leiren. Dersom den tiltalte for eksempel var nestkommanderende eller SS-lege i leiren var det tilstrekkelig til å dokumentere skyld. Dersom den tiltalte bare var en vanlig vakt måtte aktor bevise at vedkommende hadde brukt sin posisjon til mishandling av fanger.<ref>Van Sliedregt, E. (2012). ''Individual criminal responsibility in international law.'' Oxford University Press, Oxford.</ref><ref>Greene, J. (2007). ''Justice at Dachau: The Trials of an American Prosecutor.'' Broadway Books.</ref> Forsvarerne argumenterte med at ''common design'' var for vagt.<ref>Jain, N. (2014). ''Perpetrators and accessories in international criminal law: individual modes of responsibility for collective crimes''. Bloomsbury Publishing.</ref> Weiss var tiltalt nummer 1 av disse 40. Da amerikanske styrker nærmet seg leiren forsøkte han å stikk av i sivile klær. Han ble tatt til fange 2. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/pa1184053|tittel=Martin Gottfried Weiss, commandant of the Dachau concentration camp, appears before the court at the Dachau trial. - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2020-08-08|forfattere=|dato=|verk=collections.ushmm.org|forlag=|sitat=In March 1945 Weiss returned to Dachau and supervised the camp during the last months of the war. As the American Seventh Army approached the camp, Weiss fled in civilian clothing. However he was captured on May 2, 1945 and tried with war crimes. The principal defendant at the Dachau trial which commenced on November 15, 1945, Weiss was convicted and hanged at Dachau on May 29, 1946.}}</ref>