Redigerer Colosseum (avsnitt)

== Colosseum og de kristne ==
Det synes å være en utbredt oppfatning av at Colosseum var et sted der kristne i tidligere tider ble «kastet til løvene» eller drept på andre måter som underholdning. Det finnes ingen beviser eller nedtegnelser som viser at dette noen gang har skjedd her, og det er heller ingen kilder som dokumenterer at dette var en vanlig oppfatning før i det 16. århundre.

I middelalderen ble Colosseum åpenbart ikke ansett som et hellig sted. Bruken av det som en festning, og deretter som steinbrudd, viser hvor lite åndelig betydning som var knyttet til byggverket på et tidspunkt da steder som ble assosiert med martyrene ble høyt verdsatt. Det var ikke inkludert i reiserutene som ble brukt av [[pilegrim]]er eller i verk som det 12. århundres ''Mirabilia Urbis Romae'' («Romas vindundre»), som hevder at [[Circus Flaminius]] - ikke Colosseum - var stedet for martyrdødsfall. Deler av Colosseum var riktignok bebodd av en kristen orden, men dette var tydeligvis ikke av noen spesiell religiøs årsak.

Det ser ut til å ha vært først i det 16. og 17. århundre at Colosseum kom til å bli betraktet som et kristent sted. [[Pave Pius V]] (1566-1572) sies å ha anbefalt at pilegrimer samlet sand fra arenaen i Colosseum som en relikvie, med den begrunnelse at den var gjennomsyret av martyrenes blod. Dette synes å ha vært et mindre vanlig syn før det ble popularisert nesten et århundre senere av forfatteren Fioravante Martinelli, som er førte opp Colosseum øverst på en liste over steder som var hellige for martyrene i sin boken ''Roma ex ethnica sacra'' fra 1653.

[[Fil:Cole Thomas Interior of the Colosseum Rome 1832.jpg|thumb|[[Thomas Cole]]s maleri fra 1832 viser den omfattende vegetasjonen i Colosseum før opprydningen i 1871. Legg også merke til korsstøttene som ble reist av [[pave Benedikt XIV]] til korsveisprosesjonene.]]
Martinellis bok hadde tydeligvis en effekt på opinionen. Som svar på Cardinal Altieris forslag noen år senere om å gjøre Colosseum om til en tyrefekterarena publiserte Carlo Tomassi en pamflett i protest mot det han betraktet som en vanhellig handling. Den påfølgende striden fikk [[Klemens X|pave Klemens X]] til å lukke Colosseums utvendige [[arkade]]r og erklære stedet en helligdom. Likevel fortsatte utvinning av stein fra Colosseum i en tid etter dette.

Pave [[Benedikt XIV]] (1740-1758) forbød utvinning av stein fra Colosseum og holdt religiøse seremonier der. [[Benedetto Giuseppe Labre]], også kjent som St. Benedikt, tilbrakte de siste årene av sitt liv innenfor murene til Colosseum, hvor han levde på almisser fram til han døde i 1783. Flere paver finansierte i det 19. århundre reparasjoner og restaurering av Colosseum, og det holder fortsatt en kristen tilknytning i dag. Det står kors på flere punkter rundt arenaen og hver [[langfredag]] leder paven en korsveisprosesjon i amfiteatret.