Redigerer Claudius (avsnitt)

== Giftermål og personlig liv ==
[[Fil:Plautia Urgulanilla.jpg|160px|thumb|Plautia Urgulanilla fra ''[[Promptuarii Iconum Insigniorum]]'']]
[[Fil:Aelia Paetina.jpg|160px|thumb|Aelia Paetina fra ''Promptuarii Iconum Insigniorum'']]
Claudius' kjærlighetsliv var uvanlig for en romer fra datidens overklasse. Av de 15 første keiserne ''«var Claudius den eneste hvis elskovspreferanser var gjennomført korrekt»'', ifølge historikeren [[Edward Gibbon]], med den betydning at han var den eneste som ikke hadde gutter eller menn som elskere. Gibbon baserte dette på Svetons fastslåelse av at ''«[h]an hadde stor lidenskap for kvinner, men ingen interesse for menn.»''<ref>Suet. ''Claud.'' 33.</ref> Sveton og de andre av antikkens skribenter brukte dette mot Claudius. De beskyldte ham for å være dominert av de samme kvinner og hustruer, for å være pusete og [[Promiskuitet|kvinnegal]].

=== Plautia Urgulanilla ===
Claudius giftet seg fire ganger. Hans første ekteskap ble inngått med den [[etruskere|etruskiske]] kvinnen [[Plautia Urgulanilla]] omkring år 9, etter at han hadde vært gjennom to brutte trolovelser. Den første trolovelsen var med en fjernere slektning, [[Aemilia Lepida (forlovet med Claudius)|Aemilia Lepida]], men trolovelsen ble brutt av politiske årsaker. Den andre trolovelsen ble inngått med [[Livia Medullina]], men hun døde brått dagen de skulle gifte seg. Urgulanilla var datter av [[Marcus Plautius Silvanus]], som var konsul 2. f.Kr., og som hadde utmerket seg sammen med Tiberius på Balkan. Hennes farmor var [[Urgulania]], som var en fortrolig venninne av keiserinnen [[Livia]]. Gjennom Urgulanilla fikk Claudius sønnen Claudius Drusus, men han døde i tenårene av kveling, kort tid etter at han ble forlovet med Junilla, datter av [[Lucius Aelius Seianus]] (Sejanus). 

Claudius skilte seg senere fra Urgulanilla på grunn av utuktig omgang, samt en mistanke om at hun sto bak drapet på sin svigerinne Apronia. Da Urgulanilla etter skilsmissen fødte et pikebarn, Claudis, ble barnet avvist av Claudius, da barnets far var en av de frigitte slavene som var i hans tjeneste.

=== Aelia Paetina ===
Kort tid etter skilsmissen med Urgulanilla, muligens i år 28, giftet Claudius seg med [[Aelia Paetina]], som var en slektning av Sejanus, om ikke hans adoptivsøster. Claudius og Paetina fikk datteren [[Claudia Antonia]]. Han skilte seg senere fra henne, da ekteskapet ble en politisk belastning. Leon (1948) antyder imidlertid at ekteskapet kan ha tatt slutt som en følge av Claudius følelsesmessige og psykiske misbruk av Paetina.

=== Valeria Messalina ===
[[Fil:Messalinaandbritannicus.jpg|thumb|200px|Messalina som holder sønnen Britannicus, [[Louvre]].]]
Noen år etter skilsmissen med Paetina, i år 38 eller tidlig i år 39, giftet Claudius seg igjen, med [[Valeria Messalina]], som var farens tremenning. Ekteskapet hadde også til hensikt å styrke de keiserlige bånd. Kort tid etter fødte hun datteren [[Claudia Octavia]]. Sønnen [[Britannicus|Tiberius Claudius Germanicus]], senere kjent som Britannicus, ble født like etter at Claudius hadde tiltrådt tronen. Ekteskapet endte i tragedie. Antikkens historikere hevdet at Messalina var [[nymfoman]], og at hun jevnlig var utro mot Claudius. Tactus sa til og med at hun gikk så langt at hun konkurrerte med en prostituert om hvem som fikk de mest attraktive sexpartnerne i løpet av natten.<ref>Tac. ''Ann.'' XI 10. Also Dio ''Rom. Hist.'' LXI 31, and Pliny ''Nat. Hist.'' X 172.</ref> Hun skal også ha påvirket Claudius politisk i den hensikt å berike seg selv. 

I år 48 giftet Masselina seg med elskeren og [[det romerske senatet|den romerske senatoren]] [[Gaius Silius (konsul designatus 49 e.Kr.)|Gaius Silius]] i en offentlig seremoni, mens Claudius var i Ostia. Historikere er ikke samstemte i om hun skilte seg fra keiseren først, og om hvorvidt hensikten med ekteskapet var en tilrøvelse av tronen. Scramuzza antydet i sin biografi at Silius kan ha overbevist Masselina om at Claudius var fortapt, og at en ny allianse var hennes eneste mulighet for å opprettholde status og å gi sine barn beskyttelse.<ref>Scramuzza (1940) p.&nbsp;90. Momigliano (1934) pp.&nbsp;6–7. Levick (1990) p.&nbsp;19.</ref> Historikeren Tacitus antydet at Claudius' oppgave som censor kan ha forhindret ham i å oppdage affæren før det var gått for langt.<ref>Tac. ''Ann.'' XI. 25, 8.</ref> Resultatet ble uansett at Silius, Messalina og de fleste i hennes nærmeste krets ble henrettet.<ref>Farquhar, Michael (2001). ''A Treasure of Royal Scandals'', p.212. Penguin Books, New York. ISBN 0739420259.</ref> Claudius fikk pretorianerne til å love å drepe ham dersom han noengang giftet seg igjen.

=== Agrippina den yngre ===
[[Fil:Agripina Minor (M.A.N. Madrid) 01.jpg|200px|thumb|left|Agrippina den yngre, mor til Nero]]
Til tross for erklæringen, giftet Claudius seg atter en gang. Kilder fra antikken nevner tre kandidater som var foreslått av tidligere slaver i tjeneste for ham: [[Lollia Paulina]], som også hadde vært Caligulas tredje hustru i 6 måneder i år 38; Claudius fraskilte hustru Aelia Paetina, og Claudius' niese [[Agrippina den yngre]]. Ifølge Sveton vant Agrippina frem ved hjelp av kvinnelist.<ref>Suet. ''Claud.'' 26.</ref> Valget ble mer sannsynlig tatt ut fra politiske hensyn. Kuppforsøket som ble gjennomført av Silius og Messalina hadde sannsynligvis gjort Claudius oppmerksom på hans utsatte posisjon som medlem av den claudiske familien og ikke den juliske. Situasjonen ble forsterket av at han ikke hadde noen opplagt voksen arving. Britannicus var fortsatt bare en gutt. 

Agrippina var en av de få gjenlevende etterkommerne etter Augustus, og hennes sønn Lucius Domitius Ahenobarbus (den kommende keiser Nero) var en av de siste mannlige medlemmene av den keiserlige familien. Det har i nyere tid blitt antydet at senatet kan ha presset igjennom ekteskapet for å gjøre ende på feidene mellom de Claudiske og Juliske grenene.<ref>Scramuzza (1940) pp.&nbsp;91–92. See also Tac. ''Ann.'' XII 6, 7; Suet. ''Claud.'' 26.</ref> Feiden startet med Agrippinas [[Agrippina den eldre|mor]] handlinger mot Tiberius etter hennes ektemann Germanicus (Claudius bror) død, handlinger som Tiberius gladelig fikk henne straffet for. Claudius aksepterte sin nye hustru, og adopterte senere Nero som sin sønn.

Nero ble gjort til medarving sammen med Britannicus, og giftet seg med Octavia. Det var ikke så kontroversielt å gjøre det på den måten som det ville vært i et moderne monarki med arverekkefølge. Barbara Levick har bemerket at Augustus hadde utnevnt [[Agrippa Postumus]] og sin stesønn Tiberius til medarvinger.<ref>Levick (1990) p.&nbsp;70. See also Scramuzza (1940) p.&nbsp;92.</ref> Tiberius utnevnte Caligula som medarving sammen med sitt barnebarn [[Tiberius Gemellus]]. Adopsjon av en voksen eller nesten voksen person var gammel tradisjon i Roma dersom en egnet voksen biologisk beslektet arving ikke var tilgjengelig. Dette var her tilfellet, da Britannicus fortsatt var mindreårig. 

S.V. Oost har antydet at Claudius tidligere hadde vurdert å adoptere en av sine egne svigersønner for å sikre sitt eget styre.<ref>Oost (1958).</ref> [[Faustus Cornelius Sulla Felix]], som var gift med Claudius' datter [[Claudia Antonia]], nedstammet fra Octavia og Antonius på bare ene siden, noe som ikke var nært nok i forhold til den keiserlige familien for å fjerne trusselen mot Claudius' styre. Han var dessuten Messalinas halvbror, og på den tiden var dette fortsatt et ømtålig emne. Nero var populær i det offentlige Roma, som barnebarn av Germanicus og direkte etterkommer av Augustus.