Redigerer Buss (avsnitt)

===Busstyper etter utforming===
====«Vanlig buss», standardbuss, solobuss====
[[File:BlekingeTrafiken Citaro LE MÜ 100 8427.jpg|thumb|200px|Mercedes-Benz Citaro LE MÜ for BlekingeTrafiken i Sverige.]]
Dette er den vanligste busstypen i Norge, som en regel er 11-12 meter langt. Den ordinære bussen med to aksler har mange betegnelser i forskjellige land som «single-decker» i engelsktalende land og «singelbuss» i Norge. Ifølge norske forskrifter datert i året 2012 skal singelbussen ha maksimal lengde på 12,4 meter som kombibuss og 13,5 meter som standardbuss, men buss registrert før 9. mars 2004 kan ha en maksimal lengde på 15 m fram til 1. januar 2021.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2012-05-10-412 Tillatt kjøretøy- og vogntoglengde for offentlig veg]</ref>

Den regulerte busslengden på singelbussen varierer sterkt fra land til land, og over tiden. Da Metropolispolitiet i London utarbeidet det første reguleringsreglementet på busskjøretøyet i den britiske hovedstaden i 1906, var busslengden fastslått på 23 engelsk fot, 7,0104 meter.<ref>Buses and Trolleybuses before 1919, s. 17</ref> Over hundre år senere er busslengden fastslått på omtrent 12 meter. 

I USA hadde lengden på bybussen (''Transit bus'') forstørret seg til 40 fot, 12,19 meter. Fram til 1953 var busslengden for turbuss/langrutebuss på 35 fot, 10,68 meter, men Greyhound klarte å utvide reguleringen til 40 fot.<ref>Ed Strauss, s. 7</ref>
====Sedanbuss====
{{Hovedartikkel|Sedanbuss }}
Mindre busskjøretøyer basert på [[Sedan (bil)|sedanbil]] med dør til hver seterad for passasjerer som var populært i mellomkrigstiden 1918-1939 før de ble avløst av busskjøretøyer med gangvei enten i midten eller siden av passasjerkabinen.
====Minibuss====
''[[Minibuss]]er'' tar fra 10 til 17 personer medregnet føreren, og med tillatt totalvekt ikke over 5000 kg. Føreren må minimum ha førerkort [[Førerkort#D1 (Minibuss)|klasse D1]] for å kunne kjøre minibuss.
====Midibuss====
I ruter med svakt trafikkgrunnlag benyttes gjerne mindre busser. Dette gjelder blant annet på ''[[servicerute]]r''. Slike busser kalles gjerne ''[[midibuss]]er''.
====Kombibuss====
[[File:Mercedes-Benz LPO 322.jpg|thumb|Mercedes-Benz LPO 322 (årsmodell 1965) som ''Skvader''.]]
{{Hovedartikkel|Kombibuss }}
Kombinertbuss eller kombibuss er busskjøretøyer som kombinere passasjerfrakt med godsfrakt i atskilte seksjoner, med passasjerkabin og lasteplan/lukket lasterom. Var meget vanlig på den norske landsbygda hvor kombinerte bussruter som tok passasjerer, melkegods, pakkegods og stykkgods i den samme turen. Var utbredt over store deler av verden under forskjellige betegnelser som «brucks» eller «combos». 
====Boggibuss====
{{Hovedartikkel|Boggibuss }}
Boggibuss er buss med flere enn to aksler, gjerne med et par aksler i en [[boggi]] bak i busskjøretøyet. Mer kapabelt enn den vanlige toakslede bussen på mellom 12 og 15 meter lengde. Det finnes ulike variasjoner av denne busstypen i tråd med hjularrangementet, men den meste vanlige er varianten med en enslig foraksel og to bakaksler, hvorav den ene med styrende hjul.
====Leddbuss====
{{Hovedartikkel|Leddbuss }}
[[Fil:Curitiba BRT RIT 550PINHEIRINHOCARLOSGOMES B12M.JPG|thumb|300px|Toleddet buss av type Volvo B12M fra [[Curitiba]] i [[Brasil]].]]
Busser lengre enn 15 m er gjerne todelte, med et ledd imellom hvor selve leddet er en del av busskupéen. Slike ''leddbusser'' kan i Norge være opptil 18,75 m lange. Norge fikk enkelte leddbusser i [[1960-årene]], men de ble ikke vanlige før nærmere [[1980]]. Det er forskjellige typer blant leddbussene ved motorplassering, men det finnes to grunnleggende varianter; ''trekke''- og ''skyve''-varianten enten ved å ha motoren i trekkbilen eller i leddvognen. Skyve-varianten er den meste vanlige varianten blant leddbussene også i Norge ettersom hekkmotor muliggjorde lavgulv i hele busskjøretøyet. Leddbussen er mest vanlig som bybuss. 

I Bergen var leddbusser med to ledd benyttet på en trafikkerte rute, men disse ''dobbelleddbussene'' var allerede utprøvd på norsk føre hvor det vist seg at de måtte ha en ekstra driveaksling for kjøring på krevende strekninger. Vy Buss og Tide i Trondheim har inngått kontrakt om å kjøpe 58 dobbelleddbuss av type [[Van Hool ExquiCity]] den 30. mars 2018 med planlagt levering fra desember 2018.<ref name=Busmag>[http://www.busesmag.com/2018/03/30/norwegian-order-is-biggest-yet-for-van-hool-exqui-city/ Norwegian order is biggest so far for Van Hool Exqui.City]</ref> Det vist seg at dobbelleddbussene var velegnet for [[BRT]] som betyr ''Bus rapid transit'' eller ''Bussmetro'' om man vil ha stor kapasitet uten å ta skrittet over i skinnegående transportmidler. Det krever forholdsvis rette og brede gater, gjerne egne bussveier. [[Curitiba]] i [[Brasil]], som har satset svært mye på busstrafikk, har en stor bussflåte. En 25 m lang variant av type Van Hool AGG300 har blant annet vært til utprøving i [[Bergen]]. Bildet av denne bussen kan sees [http://www.busspage.net/buss/norske/hordaland.html her] {{Wayback|url=http://www.busspage.net/buss/norske/hordaland.html |date=20160924090011 }}.
====Dobbeltdekkerbuss====
{{Hovedartikkel|Dobbeltdekkerbuss }}
Dobbeltdekkerbussen er et kjøretøy med to etasjer innenfor busskarosseri, enten åpent (sightseeing i nyere tid) eller lukket på øverste dekk for størst mulig passasjerkapasitet enten på to eller tre aksler. Den meste ikoniske bussen i London er en dobbeltdekkerbuss i rødfarge, med uavbrutte tradisjoner innenfor kollektivtrafikken i den britiske hovedstaden. 
====Lastebilbuss====
{{Hovedartikkel|Lastebilbuss }}
Buss med lastebilchassis i moderne tid med førerhytte og bussbygg eller busskarosseri reist på planet. Terrenggående lastebiler benyttes som busskjøretøyer for turistbussvirksomhet og som arbeidstransport på lite fremkommelige terreng for ordinære busser. Benyttes også når det er dårlig med tilgjengelighet på moderne buss som på [[Cuba]], reisekomforten var aldri en prioritet.
====Semitrailerbuss====
{{Hovedartikkel|Semitrailerbuss }}
Buss med semitilhenger som passasjervogn enten som busskjøretøy eller som konvenerte semitrailervogn for passasjerfrakt (arbeidstransport), var et vanlig syn i store deler av Europa i 1930-1960. I likhet med busstilhengeren er semitrailerbussen forbudt ifølge den norske vegtrafikkloven som forbyr passasjeropphold i en tilhengervogn.
====Buss med busstilhenger====
{{Hovedartikkel|Busstilhenger }}
Busstilhenger er en praktisk løsning om det oppsto et behov for ekstra transportkapasitet i trafikksterke strekninger hvor bussen ikke hadde nok plass, og var svært vanlig i Tyskland i mellomkrigstiden. Det er fremdeles busstilhengere i operativ tilstand i flere land som Tyskland og Sveits, men med dispensasjon fra myndighetene.
====Buss med passasjerbalkonger====
[[File:Autoalveare56.jpg|thumb|150px|Innsiden av ''Autoalveare''-bussen fra 1930-tallet i Roma.]]
En uvanlig busstype har vært sett i USA, Storbritannia, Italia og Nederland med en ulik innredning hvor passasjerene har sine sitteplasser i balkonger arrangert i [[mesanin]]er («bikube») med kun en gang, og kan forveksles med dobbeltdekkerbuss/toetasjesbuss. Det var mulig å komme inn i passasjerbalkongene fra den enslige gangen enten ved å stige ned eller opp. Dette unike innredningen var allikevel ikke populært ettersom man satt meget tett på hverandre. Den første bussen med denne innredningen er ''Pickwick NiteCoach'' fra 1928 som var helt bygget i metall med et uvanlig lavt busschassis og plass for 53 sitteplasser til tross for at de samme dimensjoner for en vanlig buss ville ha plass for 33 sitteplasser. Disse bussene som enten var sovebuss for nattereise eller langrutebuss, var populært i en kort periode.<ref>[http://theoldmotor.com/?p=69880 The Revolutionary Pickwick Motor Coach Designs]</ref>

En av de få bussmodellene med tre dekkshøyde var en slik buss med bikubeliknende innredning, dermed typebetegnelsen «[[Autoalveare]]» om den italienske bussen fra Roma. Der hadde bussprodusenten [[Lancia]] bygget tre buss av type Omicron L som hadde «tre» dekk, når det egentlig var to nivå med balkonger og en halvetasje i enden, for Roma-Tivoli bussruten i 1932.<ref>[http://www.tramroma.com/autobusroma/rete_urb/autobus/rotabili/autrot_15.htm Gli autobus turistici]</ref> 

Mindre buss var i 1950-tallet populært under betegnelsen ''half-decker buses'' som flybuss for britiske bussoperatører som trengte ekstra kapasitet uten å oversteg lengderestriksjonene. Karosseribyggeren Mann Egerton hadde reist karosseri med denne unike innredningen på flere bussmodeller inkludert Foden. Men da busslengden forlenges, var det ikke lenge et behov for «halvdekkbussene».<ref>Buses, s. 96-97</ref>

I Nederland var det et behov for buss med ekstra kapasitet ved slutten på 1950-tallet, og karosseribyggeren ZABO (Zwijndrechtse Auto-Bus Onderneming) i Ridderkerk bygget en «dubbeldekker» (dobbeltdekker) med passasjerbalkonger som gjort det mulig å ha 62 sitteplasser på et Scania-Vabis chassis. To forskjellige buss, nr. 240 med 74 sitteplasser og nr. 241 med 62 sitteplasser var bygget og prøvekjørt. Leddbussen ble det meste foretrukket valget.<ref>[http://fotos.oudridderkerk.nl/imageview.aspx?path=1024-Vervoersbedrijven%2F0101-RAGOM+Ridderkerk+en+lijndiensten%2F1024.101.017.jpg%2F Een Scania-Vabis uit 1959 (Nederlandsk)]</ref>