Redigerer Borgerkrigstiden (avsnitt)

== Oppbygning og finansiering av militærstyrkene ==

Helt siden rikssamlingstiden hadde bønder utgjort grunnstammen i de militære styrkene, og det var relativt få profesjonelle krigere. Tidlig på 1100-tallet var [[leidangen]] i stor grad blitt erstattet av skatter, og senere i århundret begynte profesjonelle hærer i større grad å prege krigføringen. Det var kong Sverre som først begynte den militære spesialiseringen, noe som var en nødvendighet på grunn av hans manglende støtte i bondebefolkningen. Disiplinen og kamptreningen til Sverres profesjonelle styrker var en viktig faktor i at han lyktes med å vinne kontroll over landet.<ref name="Sigurðsson-125">Sigurðsson, Jón Viðar. ''Norsk historie 800-1300 : frå høvdingmakt til konge- og kyrkjemakt'', s 125</ref>

Likevel fortsatte bøndene å utgjøre ryggraden i hærene og flåtene i hele perioden fram til 1300. Flåten var spesielt viktig i borgerkrigstiden, da det var kostbart og upraktisk å flytte hærstyrker lengre distanser over land. Den til enhver tid sittende kongsmakten la derfor store ressurser i å kontrollere kommunikasjonslinjene på sjøen, og tvang bøndene til å finansiere skipsbygging og styrkeoppbygning, om nødvendig ved hjelp av voldsbruk eller igjennom regelrett ran. Kongsmaktens fokus på sjøkrig gjorde også at det sentrale østlandsområdet ble et naturlig startpunkt for opposisjonen til den sittende kongen, da dette området var trygt for angrep fra sjøen. Her kunne opprørerne bygge opp styrkene i fred, før de skaffet seg en flåte og gikk på offensiven.<ref name="Sigurðsson-125" />