Redigerer Blodveien (avsnitt)

===Massehenrettelser===
Den første massehenrettelsen i Botn-leiren skjedde i slutten av november 1942, rett etter at den nye puljen med norske vaktmannskaper var ankommet. En av disse forteller hva som skjedde: «Det var laget en gravplass ca. 200&nbsp;m fra leiren, og de serbiske fangene ble samlet rundt denne. Graven var 30&nbsp;m lang, 2,5&nbsp;m bred og 2&nbsp;m dyp. Tre norske vaktmenn ble beordret til å holde vakt rundt gruppen av fanger, mens SS-vaktene foretok avrettelse ved nakkeskudd. Da jeg kom ut, var tyskerne allerede begynt med henrettelsene, og en gutt i 13-årsalderen stod for tur. Gutten kastet seg ned på kne og bad for sitt liv, men han ble skutt i bakhodet og falt ned i graven.»

Fangene var stilt opp på kanten av graven, slik at de falt rett ned i den etter at skuddet falt. De ble skutt i puljer på ti mann, som etter tur ble stilt opp ved kanten. Den norske vakten gikk mot graven og så at flere fremdeles var i live. Han ble helt fra seg og skrek: «Men de lever jo ennå!» Han ble straks truet med [[pistol]] av en av SS-vaktene og ført vekk fra [[rettersted]]et. Da han fortalte om dette på brakken, mente de andre vaktene at han var bløt.<ref>[[#NP|Nils Parelius: ''Tilintetgjørelsesleirene for jugoslaviske fanger'' side 43.]]</ref>

En fange som gravde over likene, fortalte den norske vakten at rundt 77 fanger ble skutt, og at deres alder var fra rundt 12 til 70 år. Likene lå i den ene enden av graven. Det ble bare lagt et tynt lag jord over, fordi stadig nye fanger daglig ble begravd. De tyske SS-vaktene sa at fangene var syke og ble henrettet for å unngå [[smitte]]. Selv mente den norske vakten at grunnen var at de var så utsultet at de ikke hadde krefter til å arbeide.<ref name="NP41"/>

Ifølge Den jugoslaviske krigsforbryterkommisjonen skjedde dette den [[26. november]] 1942, og 73 fanger ble skutt. Skytingen ble beordret av ''[[Untersturmführer]]'' August Riemer. Den neste massehenrettelsen av syke fanger skjedde i januar 1943. Krigsforbryterkommisjonen fastslo at 50  personer ble henrettet ved denne anledningen; videre ble datoen satt til 23. januar. Norske vakter var til stede, men visstnok var det bare tyske mannskaper som stod for henrettelsene.<ref>[[#NP|Nils Parelius: ''Tilintetgjørelsesleirene for jugoslaviske fanger'' side 42.]]</ref>