Redigerer
Asperger syndrom
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Medikamenter=== Ingen medikamenter virker direkte inn på de sentrale symptomene på Aspergers syndrom.<ref name="Towbin">{{cite journal |author= Towbin KE |title= Strategies for pharmacologic treatment of high functioning autism and Asperger syndrome |journal= Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |volume=12 |issue=1 |pages=23–45 |year=2003 |pmid=12512397 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000494/fulltext |doi=10.1016/S1056-4993(02)00049-4}}</ref> Selv om forskningen om effekten av medisiner ved Aspergers syndrom er sparsom,<ref name="McPartland"/> er det viktig å diagnostisere og behandle [[komorbiditet|komorbide]] tilstander.<ref name="Baskin"/> Redusert evne til å observere egne følelser eller til å se hvordan egen atferd virker på andre kan gjøre det vanskelig for personer med Aspergers syndrom å forstå hvorfor medisinering kan være hensiktsmessig.<ref name="Towbin"/> Medisinering kan være effektivt i kombinasjon med atferdsterapi og miljømessige tilpasninger i behandlingen av samsykdommer som angst, depresjon, uoppmerksomhet og aggresjon.<ref name="McPartland"/> Atypiske nevroleptika som [[risperidon]] og [[olanzapin]] har vist seg å redusere følgesymptomer ved Aspergers syndrom.<ref name="McPartland"/> Risperidon kan redusere stereotyp og selvskadende atferd, aggressive utbrudd og impulsivitet. [[SSRI|Selektive serotoninreopptakshemmere]] (SSRI) som fluoksetin, fluvoksamin og [[sertralin]] har vært effektive i behandlingen av stereotype interesser og repetitiv atferd.<ref name="McPartland"/><ref name="Baskin"/><ref name="Foster"/> Ved medisinering må det tas ekstra hensyn ettersom bivirkninger kan være vanligere, og samtidig vanskeligere å vurdere, hos personer med Aspergers syndrom. Personer med lidelser i autismespekteret blir ofte rutinemessig ekskludert fra i studier av medikamenters virkning ved komorbide tilstander.<ref name="Towbin"/> Uregelmessigheter i [[stoffskifte]]t og økt risiko for type 2 [[diabetes]] har vært kilder til bekymring ved bruk av medikamentene.<ref name="Newcomer">{{cite journal |author= Newcomer JW |title= Antipsychotic medications: metabolic and cardiovascular risk |journal= J Clin Psychiatry |volume=68 |issue= suppl 4 |pages=8–13 |year=2007 |pmid=17539694 }}</ref><ref name="Chavez">{{cite journal |author= Chavez B, Chavez-Brown M, Sopko MA, Rey JA |title= Atypical antipsychotics in children with pervasive developmental disorders |journal= Pediatr Drugs |volume=9 |issue=4 |pages=249–66 |year=2007 |pmid=17705564 |doi= 10.2165/00148581-200709040-00006}}</ref> Bekymringen har også vært knyttet til alvorlige, nevrologiske langtids-bivirkninger.<ref name="interrev">{{cite journal |author= Matson JL |title= Determining treatment outcome in early intervention programs for autism spectrum disorders: a critical analysis of measurement issues in learning based interventions |journal= Res Dev Disabil |volume=28 |issue=2 |pages=207–18 |year=2007 |pmid=16682171 |doi=10.1016/j.ridd.2005.07.006}}</ref> SSRI kan føre til manifestasjoner av atferdsmessig aktivisering som økt impulsivitet, aggresjon og [[søvnforstyrrelser]].<ref name="Foster"/> Antipsykotika kan gi økt risiko for [[ekstrapyramidale symptomer]] som uro og [[dystoni]]<ref name="Foster"/> og økt [[prolaktin]]nivå.<ref>{{cite journal |author= Staller J |title= The effect of long-term antipsychotic treatment on prolactin |journal= J Child Adolesc Psychopharmacol |volume=16 |issue=3 |pages=317–26 |year=2006 |pmid=16768639 |doi=10.1089/cap.2006.16.317}}</ref> Sedasjon og vektøkning er vanlig ved bruk av [[olanzapin]],<ref name="Chavez"/> som også har vært knyttet til diabetes.<ref name="Newcomer"/> Sedative (dempende) bivirkninger hos barn i skolealder<ref>{{cite journal |journal= Ann Pharmacother |year=2007 |volume=41 |issue=4 |pages=626–34 |title= Use of atypical antipsychotics in the treatment of autistic disorder |url= https://archive.org/details/sim_annals-of-pharmacotherapy_2007-04_41_4/page/626 |author= Stachnik JM, Nunn-Thompson C |doi=10.1345/aph.1H527 |pmid=17389666}}</ref> kan gjøre det vanskeligere for barn å lære. Personer med Aspergers syndrom kan være ute av stand til å erkjenne og beskrive følelser, eller de tolererer ikke bivirkninger som for de fleste ikke ville vært problematiske.<ref>{{cite journal |title= Asperger syndrome and high functioning autism: research concerns and emerging foci |journal= Curr Opin Psychiatry |volume=16 |issue=5 |pages=535–542 |year=2003 |author= Blacher J, Kraemer B, Schalow M |doi=10.1097/00001504-200309000-00008}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:Sider med feilaktige beskyttelsesmaler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon