Redigerer Arkitekt (avsnitt)

==Andre betydninger==

Nær opp til arkitektens arbeidsområde finner vi [[interiørarkitekt]]en som har utforming av møbler og innredning som arbeidsområde.
 
Andre profesjoner med arkitekt i yrkesbetegnelsen er [[hagearkitekt]] og [[landskapsarkitekt]] hvor profesjonene delvis overlapper hverandre. Hagearkitektens profesjon grenser til og overlapper landskapsarkitektens som igjen grenser til og overlapper arkitektens. Hagearkitekten samarbeider helst med arkitekten i enkelthus og anlegg av en viss størrelse mens landskapsarkitekten samarbeider om større grep som reguleringer og naturinngrep som for eksempel ved kraftutbygging, vei- og broanlegg.

Arkitektens og [[ingeniør]]ens profesjoner er også tilgrensende og overlappende fagområder.
Der er eksempler på at ingeniører med særlig formgivende evner regnes som arkitekter. Et eksempel er den italienske ingeniøren [[Pier Luigi Nervi]] som med sine banebrytende og elegante strukturer utvidet forståelsen for [[konstruksjon]]ers estetikk.

Arkitektutdannelsen og ingeniørutdannelsen er ved mange læresteder en delvis integrert utdannelse med for eksempel felles fag i 1. avd. hvor utdannelsen i 2. avd. deler seg i to grener med hovedvekt på enten teknikk eller formgiving. I mange land dekker arkitektbegrepet både personer som er utdannet arkitekt og ingeniør, alt etter hvilke oppgaver de har spesialisert seg på.

I løsere betydning brukes ordet om personer, med helt annen utdanning og arbeidsområde. Det kan gjelde personer som utformer systemer innenfor bla. [[informasjonsteknikk]] innenfor det man kan kalle maskinarkitekturen på den ene siden eller programarkitekturen på den annen.

Man finner ordet brukt i sammenhenger som 'arkitekten bak angrepet', 'arkitekten bak strategien' eller hvor man forutsetter at der finnes en ide, plan eller som underforstått forutsetter en 'formgivende' prosess.