Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

== Tematisk oversikt ==
=== Sivile tap ===

{{Tekstboks
|overskrift=Uenighet mellom amerikanere og briter
|Allerede før den tyske offensiven i Ardennene var det sterke uenigheter blant vest-allierte generaler. Den britiske feltmarskalken Bernard Montgomery hadde en særlig arrogant stil, og mange amerikanske generaler anså at mens deres styrker hadde stått for gjennombruddet i Frankrike, hadde britene vært overdrevent forsiktige ved angrepene mot Caen. 

Den tyske offensiven i Ardennene skjerpet uenigheten, særlig ved at amerikanske styrker en kort periode ble satt under britisk kommando. Montgomery ønsket fortsatt kontroll over disse amerikanske styrkene, noe øverskommanderende, general Eisenhower, kontant avviste. Svært uheldige uttalelser fra Montgomery under en pressekonferanse mot slutten av offensiven bidro til at general Eisenhower, med sterk støtte fra generalstabsjef George Marshall, satte Montgomery på plass, til almen amerikansk tilfredshet.<ref>Beevor 2015, s. 345–347, 370–374</ref> 
|align=right}}

Den 26. desember ble landsbyen [[Sankt Vith]], et knutepunkt for tysk transport, bombet av britiske RAF. Rundt 300 tunge bombefly av typen [[Avro Lancaster]] og [[Handley Page Halifax]] slapp om lag ett tusen tonn med eksplosiver og brannbomber. Militært var angrepet en suksess, alle veier var blokkert i minst tre dager, men rundt 250 sivile belgiere ble drept.<ref>Beevor 2015, s. 338–339</ref>

Den lokale befolkningen led store tap under kampene. Bygninger ble ødelagt, jorder skadet av tunge kjøretøy, [[Dyrefôr|fôr]], hester og vogner beslaglagt av tyske styrker. Mange av mennene i den belgiske sivilbefolkningen i området ble av de tyske styrkene utkommandert til tvangsarbeid, og en rekke av de ble drept under allierte bombeangrep, da det ikke var mulig å skille mellom sivile og militære. Mange ble også tvunget til å bli med de tyske styrkene som trakk seg tilbake til Tyskland og ble ikke løslatt før mot slutten av krigen, våren 1945.<ref>Beevor 2015, s. 355–356</ref>

=== Etterretning ===

I tillegg til tyske styrkers radiotaushet og svært begrenset spredning av kunnskap om angrepet, anså den britiske journalisten og historikeren Max Hastings at det var almen enighet om at det tyske angrepet ikke var militært fornuftig, at samtlige høyerestående tyske offiserer var mot angrepet viser det. Ut fra det mener Hastings det var helt usannsynlig, sett fra alliert side, at tyske styrker skulle foreta et slikt angrep.<ref>Hastings 1986, s. 100–102</ref>

{{sitat|Veldig dumt|Den sovjetiske diktatoren [[Josef Stalin]]s reaksjon, da han fikk høre om den tyske offensiven.<ref>Hastings 2008, s. 322</ref>}}

Til tross for det fikk de allierte en rekke ulike varsler om at tyske styrker forberedte en omfattende offensiv. Max Hastings anser at overraskelsesmomentet de tyske styrkene fikk var krigens største etterretningsfiasko.<ref name="Hastings_2008-305–307"/>

=== Logistikk ===

Under offensiven i Ardennene hadde de tyske styrkene en stor utfordring med manglende drivstoff. De allierte forsyningsstyrkene gjorde en stor innsats for å hindre tyske styrker i å få tilgang til drivstoff, fra 17. til 26. desember ble om lag 13 tusen tonn bensin flyttet vekk fra de fremrykkende tyske styrkene.<ref>Beevor 2015, s. 411</ref>

Ved planleggingen ba general Manteuffel om drivstoff til å forflytte seg 500 kilometer, men armeen hans fikk bare nok til 150 kilometer.<ref>Beevor 2015, s. 109</ref> Ifølge journalisten og historikeren Max Hastings startet hver tysk stridsvogn med rundt 600 liter drivstoff, nok til 250 kilometers kjøring, eller to-tre dager med kamphandlinger.<ref>Hastings 2008, s. 303</ref>

=== Krigsforbrytelser ===

Begge de stridende partene begikk krigsforbrytelser under den tyske offensiven og tilbaketrekningen, mest kjent i ettertid er SS-soldaters skyting av amerikanske krigsfanger ved [[Malmedymassakren]]. Tyske styrker drepte også et hundretalls sivile belgiere. De allierte styrkene utførte også krigsforbrytelser, særlig skyting av tyske krigsfanger, som ved Chenogne, hvor rundt 60 tyske krigsfanger ble skutt av soldater fra 11. Armoured Division.<ref>Beevor 2015, s. 408–409</ref><ref name="Hastings2008_320–322"/>

=== Navn ===

Tyskerne kalte planen ''Wacht Am Rhein'' (norsk: vakt ved Rhinen) i et forsøk på å lure de allierte til å tro at det var en forsvarsplan. Da angrepet nærmet seg ble det tyske kodenavnet endret til ''Herbstnebel'' (norsk: høsttåken).<ref name="Beevor2015_106_119"/><ref>Beevor 2013, s. 707</ref> I engelsktalende land er slaget kjent som ''Battle of the Bulge'', da tyskernes fremrykning førte til at frontlinjen fremsto som en «bul» på kartet.<ref name="Evans2009_656–657"/>