Redigerer Apostlenes gjerninger (avsnitt)

===Apologetikk===
Et tredje motiv i ''Apostlenes gjerninger'' er såkalt [[apologetikk]]. Et problem i den tidlige kirken var til tider forholdet til makthaverne. Dette kommer særlig tydelig frem i [[Johannes' åpenbaring]], som skriver seg fra en kirke under forfølgelse. I andre nytestamentlige skrifter er det en annen holdning til romermakten. Det er sannsynlig at disse tekstene forsøker å møte kritikk om at kristendommen var statens fiender (1. Pet 2,13) I ''Acta'' er det også mulig å se en slik tendens. Motivet i ''Acta'' er imidlertid ikke noen spesiell formaning om at kristne skal underordne seg, men en forsikring om at kristne er uskyldig i noe lovbrudd eller krenkelse. Dette forsikrer Paulus for eksempel i Apg 25,8. Motivet blir forsterket av at det gjentatte ganger blir uttrykt av representanter for romermakten ([[guvernør]]en Gallio avviser at han vil dømme i Paulus' sak (Apg 18,15), byskriveren i Efesos (Apg 19,37), og i brev fra [[Klaudius Lysias]]). Også skildringen av Paulus' fangenskap i Roma, med vekt på at han hadde frihet til å forkynne, kan oppfattes som en slags anerkjennelse fra romermaktens side. Denne tendensen finnes også i ''Lukasevangeliet'' (Luk 23,4;13-16). Det har blitt hevdet at dette motivet i ''Apostlenes gjerninger'' er uforståelig dersom boken bare var skrevet for kristne lesere. Muligens tyder dette på at verket ikke bare var beregnet på kristne, men også andre interesserte lesere.