Redigerer
Antikatolisisme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Skottland === {{Utdypende|Reformasjonen i Skottland|Den katolske kirke i Skottland|Sekterismen i Glasgow}} [[Fil:Oldfirm.jpg|mini|Fra en [[Old Firm]]-kamp på [[Celtic Park]], med [[Celtic-supportere]] til venstre med [[Irlands flagg|den irske trikoloren]], og [[Rangers FC|Rangers]]-tilhengerne til høyre med [[Union Jack]]]] [[Reformasjonen i Skottland]] etter [[1560]] førte til at store deler av landet konvertert til [[presbyterianisme]]n gjennom [[Den skotske kirke]]. Omveltningen medførte en sterk avstandstaken til den romerske kirken, men også utover på 1600-tallet fra [[Den anglikanske kirke]] som følge av [[Karl I av England|Karl I]]s forsøk på å reformere Den skotske kirke. Dette medførte kaos som følge av at reformene ble sett på som katolske i sin form, da de var baserte på sakramenter og ritualer. Etter reformasjonen og utover i [[tidlig moderne tid]] var det voldsutøvelse rettet mot katolikkene, og ofte medførte drap, slik som tortureringen og henrettelsen av jesuittpresten [[John Ogilvie]] ved [[hengning, trekking og kvartering]] i [[1615]]. I 1716 etablerte eksempelvis biskop John Geddes Scalan [[Seminar (kirkelig)|presteseminar]] i det skotske høylandet. Geddes var en kjent person i [[Edinburgh]] i [[opplysningstiden]]. Da [[Robert Burns]] skrev at «den beste kirkelige person jeg noen gang har møtt var en katolikk»<ref>«''the first [that is, finest] cleric character I ever saw was a Roman Catholick,''»</ref> refererte han til biskop Geddes.<ref>Michael Martin, «Sae let the Lord be thankit», ''The Tablet'', 27. juni 2009, 20.</ref> De mislykkede [[Jakobittopprørene]] i 1715 og 1745 ødela for mulighetene for katolikkene i Skottland, og ikke før den katolske frigjøringen i 1793 fikk katolikkene i Skottland visse rettigheter, og i 1878 ble det kirkelige hierarki igjen etablert.<ref>[http://www.archdiocese-edinburgh.com/index.php?option=com_content&view=article&id=267&Itemid=158 Saint Andrews og Edinburgh erkebispedømme] {{Wayback|url=http://www.archdiocese-edinburgh.com/index.php?option=com_content&view=article&id=267&Itemid=158 |date=20150610200620 }}, besøkt 31. oktober 2012</ref> Dette skjedde under ledelse av pave [[Leo XIII]] og dette var blant hans første oppgaver som pave.<ref>[http://www.papalencyclicals.net/Leo13/l13carit.htm CARITATIS STUDIUM], Papal Encyclicals.net, besøkt 31. oktober 2012</ref> I de siste 150 årene har andelen katolikker i Skottland økt kraftig, i første rekke som følge av innvandring fra særlig Irland, men også Italia og Øst-Europa. Det var særlig [[Hungersnøden i Irland 1845–1849]] som utløste den irske innvandringen og denne har fortsatt fram til våre dager. Innvandringen fra Irland har særlig kommet fra grevskapet [[Donegal (grevskap)|Donegal]] i [[Ulster]]) til det vestlige Skottland og [[City of Glasgow]] [[Skottlands regioner|regionen]] og [[Lanarkshire]]. Flyttingen fra det skotske høylandet kom blant annet som følge av [[Highland Clearances|ryddingen av Det skotske høylandet]]. Både irene og innflytterne fra Høylandet førte till en eksplosiv vekst av katolisismen i særlig Glasgow og områdene omkring.<ref>{{Cite web|url=http://www.theglasgowstory.com/storyc.php |title=Industrial Revolution: 1770s to 1830s |publisher=Theglasgowstory.com |accessdate=25. august 2012}}</ref><ref>{{Cite web |url=http://www.brad.ac.uk/acad/diaspora/reviews/scottish.shtml |title=Irish Immigrants and Scottish Society in the Nineteenth and Twentieth Centuries |publisher=Brad.ac.uk |accessdate=25. august 2012 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120613220231/http://www.brad.ac.uk/acad/diaspora/reviews/scottish.shtml |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.brad.ac.uk/acad/diaspora/reviews/scottish.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-19 |arkiv-dato=2012-06-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120613220231/http://www.brad.ac.uk/acad/diaspora/reviews/scottish.shtml |url-status=yes }}</ref> Tidlig på 1900-tallet slo også mange [[Litauen|litauiske]] flyktninger seg ned i Glasgow-området og på sitt høydepunkt på 1950-tallet var det litauiske miljøet på rundt {{formatnum:10000}} i dette området og har siden blitt assimilert inn i byens katolske miljø.<ref>{{Cite news| url=http://www.guardian.co.uk/g2/story/0,,1692714,00.html| title=Lithuanians in Glasgow|date=23. januar 2006| author=The Guardian| accessdate=25. august 2012 | location=London}}</ref> Også mange fra [[Italia]] bosatte seg i Glasgow-området på denne tiden, fra [[Italias provinser|provinser]] som [[Provinsen Frosinone|Frosinone]] mellom Roma og Napoli og [[Lucca]] i det nordvestlige [[Toscana]], og mange av dem arbeidet som iskremselgere.<ref>{{Cite book| url=http://books.google.com/books?id=GGhvmMCbQLUC&pg=PA39&lpg=PA39&dq=italians+scotland+%22hokey+pokey%22&source=web&ots=l_dzI1MviK&sig=D9WM0_yJU5aCPHC4ccYUqMlei7c#PPA39,M1| title=A History of Scotland| chapter=Departures and Arrivals|accessdate=25. august 2012|page=39|last=Gray|first=Alastair|coauthors=Moffat, William|publisher=Oxford University Press|location=Oxford|year=1989|edition=Rev ed. edition|origyear=1985|isbn=978-0-19-917063-0}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.bbc.co.uk/legacies/immig_emig/scotland/strathclyde/ |title=Legacies - Immigration and Emigration - Scotland - Strathclyde - Lithuanians in Lanarkshire |publisher=BBC |date= |accessdate=19. november 2013}}</ref> Dette medførte endringer også innen den politiske sektor, og antikatolske organisasjoner som [[Oransjeordenen]] har fått en økt tilslutning i de senere årene. Denne veksten kan bli tillagt rivaliseringen mellom fotballklubbene [[Rangers FC|Rangers]] og [[Celtic FC|Celtic]] og ikke et uttrykk for antikatolske holdninger.<ref>'''Scotland On Sunday''': November 2006: «Football rivalry boosts religious orders»</ref> Men selv om det er en folke oppfatning om at antikatolisismen er fotballrelatert - og da i første rekke rettet mot [[Celtic-supportere|Celtic-supporterne]], viser statistikk fra [[Skottlands regjering|de skotske myndighetene]] at 85 % av sekteriske angrep ikke er fotballrelaterte .<ref name="kelbie">{{Cite news | last = Kelbie | first = Paul | title = The Big Question: In 2006, are Catholics really being discriminated against in Scotland? | work = [[The Independent]] | language = | date = 28. september 2006 | url = http://www.independent.co.uk/news/uk/this-britain/the-big-question-in-2006-are-catholics-really-being-discriminated-against-in-scotland-417777.html | accessdate = 19. november 2013}}</ref> 63 % av ofrene var katolikker, men justert for befolkningssammensetningen er katolikker mellom fem og åtte ganger mer utsatt for sekteriske angrep enn protestanter.<ref name="kelbie" /><ref name="barnes">{{Cite news | last = Barnes | first = Eddie | coauthors = David Leask og Marc Horne | title = The Shame Game | work = [[Scotland on Sunday]] | pages = | language = | publisher = Johnston Press Digital Publishing | date = 14. september 2008 | url = http://scotlandonsunday.scotsman.com/opinion/The-Shame-Game.4489953.jp | accessdate = 19. november 2013 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20110609041654/http://scotlandonsunday.scotsman.com/opinion/The-Shame-Game.4489953.jp | url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://scotlandonsunday.scotsman.com/opinion/The-Shame-Game.4489953.jp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-19 |arkiv-dato=2011-06-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110609041654/http://scotlandonsunday.scotsman.com/opinion/The-Shame-Game.4489953.jp |url-status=unfit }}</ref> Siden mange av katolikkene i Skottland har irsk bakgrunn, kan det være en overlapping av anti-irske og antikatolske holdninger.<ref name="kelbie" /> Eksempelvis blir ordet «[[Fenian]]» ansett av myndighetene som et sekterisk uttrykk som refererer til katolikker.<ref name="barnes" /> Selv om sekterismen får sin mest tydelige manifestasjon og blir forsterket av den skarpe rivaliseringen mellom byens to fotballag [[Celtic FC]] og [[Rangers FC]], de to [[Old Firm]]-klubbene,<ref name="rapport10-12">{{Cite web |url=http://www.glasgow.gov.uk/NR/rdonlyres/DA614F81-4F1B-4452-8847-F3FDE920D550/0/sectarianism03.pdf |title=Sectarianism in Glasgow |accessdate=25. august 2012 |date= |year=2003 |month=januar |format=PDF |publisher=Glasgow City Council, side 10-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121004210059/http://www.glasgow.gov.uk/NR/rdonlyres/DA614F81-4F1B-4452-8847-F3FDE920D550/0/sectarianism03.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.glasgow.gov.uk/NR/rdonlyres/DA614F81-4F1B-4452-8847-F3FDE920D550/0/sectarianism03.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-19 |arkiv-dato=2012-10-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121004210059/http://www.glasgow.gov.uk/NR/rdonlyres/DA614F81-4F1B-4452-8847-F3FDE920D550/0/sectarianism03.pdf |url-status=yes }}</ref> men stikker den dypere på den politiske og sosiale arenaen. Sekterismen kommer også til uttrykk gjennom minnemarsjer og parader, og på det individuelle plan gjennom nedsettende kallenavn, opplevelse av forbigåelse i arbeidslivet, sosial ekskludering og truende situasjoner på offentlige steder. En undersøkelse om folks egen opplevelse av sekterismen fra 2003, bestilt av Glasgow City Council, viser at byens befolkning opplever at sekterismen fortsatt er tilstedeværende på en rekke av samfunnslivets arenaer, men er noe delt med hensyn til sammenhengen mellom fotball og sekterisme, og at de sporadiske tilfellene av vold ved Old Firm-kamper er vel så mye knyttet til alkohol og ordinær [[hooliganisme]].<ref name="rapport10-12" /> I 2003 vedtok [[Skottlands parlament]] en straffelov som inkluderte forsøk på å angripe andre på religiøst grunnlag for å være straffeskjerpende.<ref>{{Cite web | title = Chapter Three: Findings | work = Use of Section 74 of the Criminal Justice (Scotland) Act 2003 - Religiously Aggravated Reported Crime: An 18 Month Review | publisher = [[HMSO]] | month = November | year = 2006 | url = http://www.scotland.gov.uk/Publications/2006/11/24133659/4 | format = | doi = | accessdate = 1. november 2013}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon