Redigerer Adolf Hitler (avsnitt)

=== Overgangen til diktatur ===
[[Fil:Reichstagsbrand.jpg|thumb|upright|Brannmenn prøver å stoppe [[riksdagsbrannen|brannen]] i [[Riksdagsbygningen i Berlin]] 28. februar [[1933]]. [[Riksdagsbrannforordningen]] som fulgte, satte grunnleggende borgerrettigheter til side og åpnet for arrestasjon av nazipartiets motstandere. I løpet av en knapp måned kunne rikskansler Adolf Hitler etablere seg varig som diktator.]]
{{Utdypende|Machtergreifung}}
[[Fil:WWII, Europe, Germany, "Nazi Hierarchy, Hitler, Goering, Goebbels, Hess", The Desperate Years p143 - NARA - 196509.jpg|thumb|Hitler med andre ledere i nazistpartiet [[NSDAP]] 1934. Til høyre for Hitler står riksmarskalk [[Hermann Göring]], propagandaminister [[Joseph Goebbels]] og [[Rudolf Heß]], Hitlers stedfortreder og nummer tre i [[det tredje rike]] etter Göring.]]
[[Fil:Reichsparteitagnov1935.jpg|thumb|upright|Hitler [[hitlerhilsen|hilser]] paraderende [[SA]]-menn under [[rikspartidagene]] i [[Nürnberg]] i november [[1935]]. Bak er «[[Blodsfanen]]», partiets seremonielle hakekorsflagg.]]
Etter [[riksdagsbrannen]] som sosialdemokratene, kommunistene og fagforeningene fikk skylden for, klarte Hitler å få Hindenburg til å benytte seg av en nødbestemmelse i Weimarforfatningens art. 48 som opphevde en rekke juridiske grunnrettigheter og gav Hitler et nytt mektig redskap i hånden[[Fil:WWII Divide and Conquer 6.jpg|thumb|Mot slutten av [[1930-årene]], da [[det tredje riket|Hitlers regime]] hadde innlemmet Østerrike og [[Ruhr-distriktet]] i [[Stor-Tyskland]] (''Großdeutschland''), skapt arbeid for alle, opprustet militæret kolossalt og avholdt [[Sommer-OL 1936|OL i 1936]] med nesten alle medaljer til egen fordel, var Hitler en av verdens mest interessante personer. Bare ett år før andre verdenskrig, i 1938, ble han kåret til «[[Årets person (Time)|Årets person]]» av ''[[Time Magazine]]''.]]
<!--[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S33882, Adolf Hitler.jpg|upright|Portrett fra 1937{{byline|Deutsches Bundesarchiv}}|thumb|left]]-->
Denne [[Riksdagsbrannforordningen]] hadde imidlertid en avgrenset gyldighetstid. For å dra full nytte av den sjanse som var ham gitt, trengtes det et lovvedtak, den såkalte [[Bemyndigelsesloven]], og det var nødvendig med to tredjedels flertall for den i Riksdagen. Fikk han det, kunne han regjere fritt og varig ved hjelp av egne dekreter. Hitlertro krefter og politienheter sjaltet da ut en stor del av ikkenazistene: Alle de 81 riksdagsmedlemmer fra [[Det tyske kommunistiske parti]] (KPD) og enkelte av [[SPD]]-representantene ble rett og slett arrestert. Loven ble så vedtatt: Bare de gjenværende SPD-representanter stemte i mot. De borgerlige partier stemte for, deriblant [[Zentrum]] og de liberale.

Dermed var Bemyndigelsesloven blitt en realitet, og da den trådte i kraft kan man si at Tyskland var blitt et nasjonalsosialistisk diktatur. Med dette opphørte Weimarrepublikken og begynte nazitiden, en tid som den nazistiske propaganda begynte å betegne som «[[det tredje rike]]».

Den [[1. juni]] [[1933]] ble den såkalte ''«[[Adolf-Hitler-Spende der deutschen Wirtschaft]]»'' (Den tyske økonomis Adolf Hitler-gave) innført. Det var en tvangsavgift til NSDAPs gunst som ble pålagt alle bedrifter. Frem til 1945 ble det slik inndrevet «gaver» i alt 700 mill. [[riksmark]]. Som ved et trylleslag forsvant alle økonomiske problemer og begrensninger som Hitler og nazipartiet måtte ha hatt.

Hitler, som var blitt ansporet av Röhm-konkurrentene SS-lederen [[Heinrich Himmler]], [[Hermann Göring]] og [[Reinhard Heydrich]], benyttet seg av et angivelig kuppforsøk fra [[Ernst Röhm]]s side og beordret det som er blitt kalt «[[De lange knivers natt]]» ([[30. juni]] [[1934]]), og fikk myrdet sin tidligere venn Röhm. Men blant de drepte var ikke bare en rekke SA-ledere, Wehrmacht-generaler og andre som stod regimet imot. Man drepte også folk som tidligere hadde opponert mot Hitler, men som ikke lenger gjorde det. For eksempel ble Hitlers forgjenger som rikskansler, general [[Kurt von Schleicher]], myrdet med sin ektefelle i deres hjem.

Etter Hindenburgs død [[2. august]] [[1934]] begynte Hitler å la [[Reichswehr]] avlegge ed til ham og la seg titulere som ''Fører og rikskansler''.

I januar 1938 ble [[Werner von Blomberg|riksforsvarsminister von Blomberg]] og Hærens øverstkommanderende [[Werner von Fritsch|generaloberst Freiherr von Fritsch]] styrtet etter intriger iscenesatt av [[Schutzstaffel|SS]] og anklager om [[homoseksualitet]], i det som ble kalt [[Blomberg-Fritsch-affæren]]. Hitler avløste generalene som stod i spissen av [[Wehrmacht]], og overtok selv vervet som øverstkommanderende. Riksforsvarets nye ledelsesorgan ble [[OKW]], til fortrengsel for Riksforsvarsdepartementet.