Redigerer 243 Ida (avsnitt)

== Måne ==
[[Fil:Dactyl-HiRes.jpg|thumb|Det best oppløste bildet av Daktyl, tatt mens ''Galileo'' var ca. {{Formatnum:3900}}&nbsp;km unna månen.]]
Den lille [[Asteroidemåne|satellitten]] Daktyl går i bane rundt Ida. Daktyl er full av kratre, liksom Ida, og består også av lignende materialer. Opphavet er uvisst, men resultater fra forbiflyvningen antyder at den opprinnelig var et fragment av det opprinnelige Koronis-legemet.

=== Oppdagelse ===
Daktyl ble oppdaget 17. februar 1994 av Ann Harch, et medlem av ''Galielo''-teamet, mens hun undersøkte forsinkede bilder fra romsondens nærpassering.{{Sfn|Holm|Jones|1994}} ''Galileo'' tok 47&nbsp;bilder av Daktyl over en periode på 5,5&nbsp;timer den 28. august 1993.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=177}} Bildene ga den første direkte bekreftelsen på en asteroidemåne.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} På dette tidspunktet var Daktyl 90&nbsp;km fra Ida, og beveget seg i en [[Retrograd bevegelse|prograd bane]]. Romsonden var {{Formatnum:10760}}&nbsp;km fra Ida og {{Formatnum:10870}}&nbsp;km fra Daktyl da det første bildet av månen ble tatt, 14&nbsp;minutter før ''Galileos'' nærmeste passering.{{Sfn|Belton|Carlson|1994}}{{Sfn|Mason|1994|s=108}}

Daktyl ble opprinnelig [[Astronomiske navnekonvensjoner|betegnet]] ''1993&nbsp;(243)&nbsp;1''.{{Sfn|Belton|Carlson|1994}}{{Sfn|Green|1994}} Det offisielle navnet er ''(243) Ida I Dactyl''. Den ble navngitt av [[Den internasjonale astronomiske union]] i september 1994,{{Sfn|Green|1994}} etter de mytologiske [[Daktyl (mytologi)|daktylene]] som holdt til i [[Psilorítis|fjellet Ida]] på [[Kreta]].{{Sfn|Schmadel|2003|s=37}}{{Efn
 |name="sitat4"
 |Sitat: «Da Zevs ble født, betrodde Rhea formynderskap for hennes sønn til daktylene på Ida, som er de samme som de såkalte kuretene. De kom fra det kretiske Ida&nbsp;– Herakles, Paeonaeus, Epimedes, Iasius og Idas.»&nbsp;{{Harv|Pausanias|5.7.6}}
}}{{Sfn|Pausanias|5.7.6}}

=== Fysiske egenskaper ===
Daktyl er et «eggformet»,{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} men «bemerkelsesverdig sfærisk»{{Sfn|Schmadel|2003|s=37}} objekt som måler 1,6×1,4×1,2&nbsp;km.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Den lå med den lengste aksen pekende mot Ida.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Akkurat som Ida, er også Daktyls overflate dekket av kratre.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Over et dusin kratre med en diameter over 80&nbsp;m vises på overflaten, og det indikerer at månen har blitt truffet av andre himmellegemer mange ganger opp gjennom historien.{{Sfn|NASA|2005}} Minst seks av disse kratrene danner en lineær kjede, og det antyder at de ble forårsaket av lokale rester, muligens rester fra Ida.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Daktyls kratre kan inneholde sentrale topper i motsetning til de som finnes på Ida.{{Sfn|Asphaug|Ryan|Zuber|2003|s=463}} Disse formasjonene, og Daktyls [[Rotasjonsellipsoide|sfæriske]] form, impliserer at månen er gravitasjonelt kontrollert til tross for den lille størrelsen.{{Sfn|Asphaug|Ryan|Zuber|2003|s=463}} Gjennomsnittstemperaturen på satellitten er omtrent {{Konverter|200|K|C|abbr=on}}, det samme som på Ida.{{Sfn|Holm|Jones|1994}}

Daktyl har mange fellestrekk med Ida. [[Albedo]]ene og refleksjonsspektrene er svært like.{{Sfn|Chapman|Klaasen|Belton|Veverka|1994|s=455}} De små forskjellene indikerer at romværet er mindre aktivt på Daktyl.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} Den lille størrelsen gjør at dannelsen av betydelige mengder [[regolitt]] er umulig.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}}{{Sfn|Belton|Carlson|1994}} Dette i motsetning til Ida, som er dekket av et dypt lag med regolitt.

=== Bane ===
[[Fil:Dactyl potential orbits.svg|thumb|Skisse som viser Daktyls potensielle bane rundt Ida.]]
Banen rundt Ida er ikke nøyaktig kjent. ''Galileo'' var i [[baneplan]]et da de fleste av bildene av månen ble tatt, noe som gjorde fastslåing av den nøyaktige banen vanskelig.{{Sfn|Byrnes|D'Amario|1994}} Banen antas å være [[Retrograd bevegelse|prograd]]{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=179}} og er inklinert ca. 8° mot Idas ekvator.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=179}} Basert på datasimuleringer må [[Apsis (astronomi)|perisenteret]] være mer enn ca. 65&nbsp;km fra Ida for at den skal kunne forbli i en stabil bane.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=195}} Utvalget av baner generert ved simuleringer ble snevret ned ved nødvendigheten av at banen måtte passere gjennom det punktet hvor ''Galileo'' observerte Daktyl kl. 16:52:05&nbsp;UT den 28. august 1993, ca. 90&nbsp;km fra Ida ved lengdegrad 85.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=188}}{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=193}} 26. april 1994 observerte [[Hubble-teleskopet]] Ida i åtte timer, men oppdaget ikke Daktyl. Det ville ha vært i stand til det hvis månen var mer enn 700&nbsp;km fra Ida.{{Sfn|Byrnes|D'Amario|1994}}

Omløpsperioden er ca. 20 timer, antatt at den er i en sirkulær bane rundt Ida.{{Sfn|Chapman|Klaasen|Belton|Veverka|1994|s=455}} Omløpshastigheten er omtrent {{Konverter|10|m/s|km/t|abbr=on}}, «omtrent hastigheten til en sprintløper eller en løst kastet baseball».{{Sfn|Byrnes|D'Amario|1994}}

=== Alder og opphav ===
Daktyl kan ha oppstått på samme tid som Ida,{{Sfn|Greenberg|Bottke|Nolan|Geissler|1996|s=116}} fra oppdelingen av et Koronis-legeme.{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=97}} Den kan også ha blitt dannet senere, fra utkastet materiale etter et nedslag på Ida.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=182}} At satellitten har blitt innfanget av Ida, er svært usannsynlig.{{Sfn|Mason|1994|s=108}} Daktyl kan ha opplevd et større nedslag for ca. 100&nbsp;millioner år siden, hvor størrelsen ble redusert.{{Sfn|Greenberg|Bottke|Nolan|Geissler|1996|s=117}}