Redigerer Økologi (avsnitt)

=== Atferdsøkologi – sosial tilpasning ===
Darwin mente at sosialt miljø, og spesielt forholdene rundt [[paring]], kunne ha stor betydning for organismers karakteristika. Han kalte dette for ''[[sekundært kjønnskarakteristikum]]'', og antok at de var utslag av en prosess han kalte for [[seksuell seleksjon]]. Dette går ut på at individer med spesielle egenskaper har større sjanser for å få paret seg enn andre. Blant noen arter er det sterk konkurranse mellom det ene kjønnet for å få paret seg. For eksempel kamper mellom det ene kjønnet om det motsatte kjønnets gunst, noe som gjør at de største og sterkeste individene vinner. Resultatet er ofte seleksjon som fremmer sterke kropper og effektive våpen, som kraftige horn eller tenner. Seksuell seleksjon kan blant noen arter fremme karakteristika som ikke gir slike opplagte fordeler, som karakteristiske farger (fjærprakt), ornamenter (gevirer) eller sang (fugler).{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}

==== Seksuell seleksjon ====
[[Fil:Carnavalesco.jpg|mini|[[Påfugler]]s fjærprakt har fått økologer til å undres på om ikke seksuell seleksjon ville fremme karakteristiske trekk som gir ulemper, for eksempel vansker med å flykte unna rovdyr. {{byline|Gabriel Castaldini}}]]

Seksuell reproduksjon skjer blant pattedyr og fugler, mens ''[[Ukjønnet formering|aseksuell reproduksjon]]'' er vanlig blant mange grupper som [[bakterier]], ''[[protozo]]er'' (en type encellede organismer), planter og noen virveldyr. Blant de fleste arter som er studert vitenskapelig finner en egenskaper som klassifiseres som enten hann- og hunnfunksjoner. Det skjer både mellom forskjellige individer eller at både hann- og hunnfunksjoner finnes i samme individ. Fra et biologisk perspektiv er forskjellen mellom kjønnene at hunner har mer kostbare ''gameter'' (kjønnsceller, for eksempel egg), mens hanner produserer flere og mindre verdifulle gameter (spermier eller pollen). Dermed er hunnenes reproduksjon noe som skjer med større kostnad (mer energikrevende) og sees vanligvis på som begrenset av ressurstilgang. Helt motsatt til dette er hannenes reproduksjon, som generelt er begrenset av tilgangen på hunner.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}

Biologer mener at denne forskjellen i gameter har ført til en grunnleggende [[dikotomi]] (gjensidig utelukkende kategorier) mellom aktivt [[kurtisering]] som hanner foretar og at hunner er selektive (gjør valg) overfor potensielle partnere.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}

Seksuell seleksjon fremmer spesielle trekk hos hanner. Darwin lurte på hvor mye en slik seleksjonsmekanisme kan virke før det får andre ulemper, som større dødelighet blant hanner på grunn av andre mekanismer. Han mente at seksuell seleksjon ville fremme karakteristiske trekk helt til andre mekanismer balanserer fordelen, for eksempel at hanner med stor fargeprakt blir mer utsatt for rovdyr. På den ene siden får slike hanner paret seg oftere. Denne motsetningen er forsøkt forklart med den store fargevariasjonene en kan finne blant hanner i forskjellige habitater. Forsøk har bekreftet hypotesen: En vil finne flest arter med fargerike hanner der det er få [[predator]]er (dyr som spiser dyr) og motsatt finner en hannfugler med nøytral fjærdrakt i habitater med mange farer.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}

Økologiske interaksjoner mellom planter er mindre opplagte enn mellom dyr, men eksperimenter har vist at reproduksjon blant planter ikke nødvendigvis er tilfeldig. En spesiell [[Kål|villkål]] (''Raphanus sativus'') som er vanlig i California, har blitt studert inngående og noen forskere tror at planten har egenskaper som tyder på seksuell seleksjon.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}

==== Sosiale dyr ====
[[Fil:Bonnet macaques with young ones from Aziyar Anamalai Tiger Reserve JEG7913 (Cropped).jpg|mini|Aper er eksempel på sosiale dyr, her ''Macaca radiata'' i Anamalai Tiger Reserve, Tamil Nadu {{byline|P. Jeganathan}}]]

Spesielt avanserte relasjoner finner en blant individer av arter som lever i [[Koloni (biologi)|kolonier]], [[flokk]]er og [[stim]]er. I slike grupper foregår det samarbeid, som oftest ved utveksling av ressurser mellom individer eller forsvar mot angrep fra predatorer. En kaller dette for sosialisering. Blant sosiale arter kan det dreie seg om å hjelpe hverandre med stell av pels, beskytte ungdyr og blant de mest avanserte sosiale artene som maur og [[termitter]], har en endog klassedelte samfunn. Denne avanserte formen for sosial evolusjon kalles ''[[eusosialitet]]''. Eusosialitet kjennetegnes av at individer fra flere generasjoner lever samme, samarbeid om å stelle unge individer og inndeling av individer i [[Sterilitet|sterile]] og reproduktive grupper (kaster).{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}

Mange individer blant sosiale arter har tilsynelatende færre muligheter til å få avkom, sammenlignet med individer blant ikke-sosiale arter. Innenfor atferdsøkologi har en studert sosiale arter inngående, fordi en skulle tro at slik oppførsel er så lite fordelaktig at individer med slike tendenser ville bli eliminert (dø). Imidlertid har for eksempel [[bier]] og [[maur]] eksistert i millioner av år, dermed antar atferdsøkologer at under visse forhold må fordelen som kolonien gir, være større enn kostnadene. Slike arter er undersøkt ved å gjennomgå regnskapet for kostnader og gevinster, for å se om fordelene er større enn ulempene.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}

Individer av arter som hjelper til med oppfostring av andres avkom kan få fordeler ved at de øker sine egne geners sannsynlighet for å bringes videre. Selv om noen investerer tid og energi på å oppfostre andres avkom, så kan de allikevel ha genetiske likheter med dem selv som lever videre, for eksempel at de er søsken, søskenbarn, tremenninger og så videre. En annen årsak er at de som hjelper til med oppfostring av unger på sikt kan få fordeler med senere reproduksjon. Det kan være at de får kunnskaper om stell av unger som kommer til nytte senere. Et annet forhold er mangel på gode revirer, dermed kan hjelpere få mulighet til selv en gang i fremtiden å arve et godt område. Det er rundt 100 fuglearter der stell av andres avkom er vanlig, dessuten er det vanlig blant pattedyr som [[ulv]], [[villhund]]er, afrikanske [[løve]]r, [[surikat]] og flere andre.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}