Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====Mandsjukuo 1935 og Japan 1936====
Men ritespørsmålet meldte seg ikke konkret igjen før i [[1935]]. I den [[japan]]skdominerte marionettstaten [[Manchukuo]] (dannet i [[Mandsjuria]] i [[1932]]) gjorde regjeringen Konfuciuskulten (kalt ''Wangtao'' - «den kongelige vei») obligatorisk for alle innbyggere. Dette representerte en samvittighetskonflikt for katolikkene der. [[Vatikanet]], ved [[Kongregasjonen for Troslæren]], bad da biskopene om å vurdere ritene. Den apostoliske vikar for Nord-Mandsjuria, biskop [[Auguste Gaspais]] M.E.P., som var bosatt i hovedstaden [[Changchun|Xinjing]], svarte i februar 1935 at seremoniene hadde en religiøs utforming, men var likevel «en rent borgerlig æresbevisning til en fremragende mann og filosof», og sammen med de øvrige biskoper bad han måneden etter om en avklaring fra Romas side. Pave [[Pius XI]] gav sin tilslutning til ritene i mai, men stilte tre betingelser, som var lette å oppfylle.<ref>George Minamiki, S.J.: The Chinese rites controversy from its beginning to modern times. Loyola Univ. Press, Chicago 1985 s. 150-181</ref>

Året etter, i [[1936]], gav samme pave gjennom Kongregasjonen for Troens Utbredelse en rekke tillatelser til kirken i Japan. Problemet var blitt akutt ved det at de japanske styresmakter hadde krevet at også de katolske skoler skulle innføre besøk ved slike nasjonale shintohelligdommer for å ære døde og falne, med pliktig oppmøte for alle elever. Under et besøk ved [[Yasukuni-helligdommen]] i 1932 hadde noen katolske studenter nektet å presentere gevær, og dermed begynte det å komme mer og mer truende lyder fra [[kempeitai]] og annet militaristhold. Dette ble løst med de nye vatikaninstruksjoner.<ref>George Minamiki, S.J.: The Chinese rites controversy from its beginning to modern times. Loyola Univ. Press, Chicago 1985 s. 152-158</ref>