Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====Forhistorie====
En rekke faktorer gjorde at det på [[1900-tallet]] lå til rette for en revisjon av riteforbudet. Støtet til Vatikanets nye beskjeftigelse gav situasjonen i Japan, de riteforbudet også gjaldt og representerte en potensielt delikat situasjon dersom [[Meijiperioden]]s militarister, som klart styrte mot å gjøre [[shintoisme]]n til statsreligion, skulle presse katolikker til å ta del i æresbevisningene for avdøde nasjonalhelter i ''[[jinja]]''-helligdommene, og at deres nekt kunne utsette kirken for problemer på grunn av manglende patriotisme. Den katolske kaptein og senere [[kontreadmiral]] [[Shinjiro Yamamoto]], som i [[1918]] var kommet til Europa for å delta på [[Versaillestraktaten|Versailleskonferansen]], benyttet sitt europaopphold til å orientere msgr. Tiberghien, en saksbehandler i [[Kongregasjonen for Troens Utbredelse]], om saken. Han var kjent med noen ferske forskningsarbeider (av abbed [[Emile Beurlier]] og en ''Boisier'') om kristendommens adaptasjoner for å redusere konfliktflaten mot gammel romersk religion. Tiberghien henvendte seg til den [[frankrike|franske]] historiker [[Pierre Batiffol]] med det japanske dilemma og bad om en vurdering ut fra historiske paralleller, og denne trakk inn en autoritet innen bysantinske studier, [[Louis Bréhier]]. Resultatet ble en studie ved navn ''Les Survivances du Culte Impérial Romain, à propos des rites shintoïstes'' (1920). Disse to arbeider og øvrige studier foretatt av msgr. Thibergien viste hvordan kirken i Østromerriket etter grundig gjennomtenkning hadde kunnet fastslå at gamle opprinnelig religiøse hylningsriter overfor keiseren for lengst var blitt sekularisert til rent borgerlige seremonier, og derfor ikke hadde noen særlige problemer med å la de troende ta del i dem. Denne historiske forskning synliggjorde at dilemmaet kirken hadde kommet opp i var løsbart, lignende dilemmaer hadde den løst allerede da den skulle slå rot i den greske og romerske antikke kultur.<ref>George Minamiki, S.J.: The Chinese rites controversy from its beginning to modern times. Loyola Univ. Press, Chicago 1985 s. 131-134</ref> Resultatet ble at man i Vatikanet skaffet seg teologisk og teologihistorisk faglig ryggdekning for en mer åpen holdning til [[Den hellige ånd]]s latente virke i ikke-kristne kulturer. Man forstod nå også bedre Østens filosofi og kultur.