Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

===Konservative og liberale strømninger blant de protestantiske misjonærer===
Den protestantiske misjon var, naturlig nok når man tenker på at det etter hvert var 130 misjonsselskaper involvert fra svært mange land, ikke ensartet i sin metodikk eller teologiske og missiologiske tenkning. Den tyske liberale teologi som hadde gjort spranget over [[Atlanterhavet]] til [[Nord-Amerika]] og var begynt å gjøre seg gjeldende blant annet ved store teologiske læresteder og innen [[YMCA]], fulgte også med en del av det tidlige [[1900-tallet]]s amerikanske misjonærer til Kina, ikke minst til deres universiteter og teologiske seminarer. En forsøksvis skjematisering av utviklingen kunne se slik ut:

(1) De pastorer og kateketer som først var kommet til Kina, og nesten alle de som misjonerte i Kina på 1800-tallet, kunne karakteriseres som representanter for en linje preget en den ortodokse linje innen tradisjonell protestantisme. (2) Også de kvinnelige forkynnere ''(«Bible Women»)'' og det store gross av hjelpestyrkene som ikke hadde mottatt noen seminarutdannelse lå også på denne linjen. (3) Fra århundreskiftet av ble det liberalteologiske element svært aksentuert blant professorer på kollegier og universiteter og blant lederne for organisasjonene for ungdom og for sosial aksjon. (4) Dette ble også tilfelle for en god prosentandel av de kinesiske pastorer som hadde studert ved utenlandske universiteter eller ved teologiske seminarer i sitt eget land. (5) I den nye generasjon misjonærer var det en stor andel som representerte ofte uklare teologiske tanker vedrørende de sannheter som tradisjonell protestantisme hadde betraktet som uforanderlige. (7) Mange kinesiske protestantiske ledere som var blitt slik preget ble på en ensidig måte opptatt av det som ble kalt ''«the social Gospel»'', til fortrengsel eller skade for andre grunnleggende prinsipper ved Jesu lære.<ref>Prudencio Damboriena, S.J.: ''Etapas, métodos y resultados de la penetración protestante en China'' (utgivelse av excerpta av doktoravhandling), Roma: Pontificia Universitas Gregoriana, 1956, s. 35</ref>

En slik oppsummering er kun gyldig som en grov generalisering. Man skal være klar over at en god del av de amerikanske trossamfunn som misjonerte i Kina ikke i samme grad tok del i denne teologiske utvikling, og tenker man på de norske misjonærer er det enda vanskeligere å gjenkjenne disse utviklingstrekkene. Imidlertid var denne utviklingen påtagelig i de store og tunge miljøene som drev universitetene og de fleste protestantiske seminarene, som for eksempel blant de episkopale. Deres sammensatte studentmasse hadde også et stort innslag av studenter som var blitt inspirert av [[4. mai-bevegelsen]] og den radikale sekularisme og nasjonalistiske sosialisme som miljøet som hadde invitert Bertrand Russell til Kina var preget av.

Som eksempler på protestantiske misjonærer som etter noe tid forandret sin innstilling til den misjon de bedrev, kan nevnes dr. Edward Hicks Hume, pastor Frank Joseph Rawlinson og den senere forfatter og [[Nobelprisen i litteratur|nobelprisvinner]] [[Pearl S. Buck|Pearl Sydenstricker Buck]]. ''Edward H. Hume'', som var legemisjonær ved [[Yale-in-China]]-misjonen i [[Changsha]] og grunnla et sykehus og en medisinsk høyskole, forlot Kina i 1927 med nye holdninger av respekt og ydmykhet for kinesisk kultur. ''Frank J. Rawlinson'' oppviste en slik åpenhet for kinesisk religion at han ble nødt til å finne seg et annet misjonsselskap; han forsvarte kinesisk nasjonalisme til og med under antiutlendingutskeielsene i 1927 og ble temmelig isolert. ''Pearl S. Buck'', som var skolemisjonær, brøt med misjonen, ble grunnleggende avvisende til misjonsvirksomheten og angrep den som «subtil imperialisme», og kunngjorde at Konfucius betød like så meget for henne som [[Jesus Kristus]].<ref>Lian Xi: ''The Conversion of Missionaries: Liberalism in American Protestant Missions in China, 1907-1932'', University Park: Pennsylvania University Press, 1977</ref>