Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

===.... Protestantiske uavhengige kirker===
I [[1920]] ble  ''Den nasjonale konferanse for kinesiske uavhengige kirker'' organisert. Dette var en sammenslutning av protestantiske kirker som var helt eller i stor grad uavhengige av utenlandsk misjon.  Selv om de var uavhengige, beholdt de i stor grad  konfesjonelle kjennetegn fra den kirke de var gått ut fra.

Et slagord i tiden var «de tre selv». Det var i sin tid blitt utmyntet av misjonæren [[Henry Venn (1796–1873)|Henry Venn]] i 1851: ''Self-supporting, self-governing, self-propagating'' (''selvforsørgende, selvstyrt, selvutbredende'').<ref>[http://www.wayoflife.org/fbns/three-self.htm www.wayoflife.org] {{Wayback|url=http://www.wayoflife.org/fbns/three-self.htm |date=20070927000929 }} - ''Rapport om trosfrihet i Kina.''</ref> Disse tankene fikk ny vind i seilene i [[1920-årene]]. Forkjemperne var da folk i protestantiske organisasjoner med sterke røtter til Vesten, fremfor alt personer tilknyttet det kinesiske [[YMCA]] (KFUM), Kinas episkopale (anglikanske) kirke, ''[[St. John's University (Shanghai)|St. John's University]]'' i [[Shanghai]], og til og med ''[[Union Theological Seminary]]'' i [[New York City|New York]].

Blant kinesiske protestanter kan de første større anstrengelser for å danne uavhengige eller separate kirker spores til slutten av [[1800-tallet]] i [[Guangzhou]], [[Shandong]] og Shanghai. De første selvstendige kirkene oppsto noe etter århundreskiftet, inspirert av tidens nasjonalistiske og revolusjonære bevegelser. Da ''Den nasjonale konferanse for kinesiske uavhengige kirker'' ble organisert i [[1920]] deltok 120 representanter for 189 protestantiske kirker. Den mest kjente av dem var pastor [[Yu Guozhen]]s ''Chinese Independent Church'' (''Zhongguo Yesujiao zhilihui'') grunnlagt i [[1906]] og med mer enn 150 kirkebygninger og 30&nbsp;000 medlemmer på sitt meste. Etter [[1927]], da den nasjonalistiske [[Kuomintang]]-regjeringen konsoliderte seg, og mange av de gamle misjonskirker var blitt sinifisert i stor grad, forsvant de fleste uavhengige kirker idet de gikk inn i de konvensjonelle konfesjonelle kirkene igjen.

Denne «historiske tre-selv-bevegelse» inspirerte på svært forskjellige måter både de kommunistiske antikirkelige strateger og en rekke frie protestantiske bevegelser. Blant disse fri bevegelser må fremheves ''[[Jesusfamilien]]'' (''Yesu Yiating'') med utspring i Shandong, ''[[Den Sanne Jesu Kirke]]'' som i 1949 hadde 120&nbsp;000 medlemmer og 700 kirker, og ''[[Den lille hjord]]'',<ref>Yihua Xu: ''"Patriotic" Protestants: The Making of an Official Church'', s. 109</ref> ledet av [[Watchman Nee]].