Redigerer Wanda Heger (avsnitt)

==== Offiserene og videre hjelpearbeid ====
Etter fredsslutningen arbeidet Wanda Heger i ''Norwegian Relief Corps'' i Tyskland, med løytnants grad. Korpset ble ledet av den norske flyveren, major [[Wsevolod Walentinowitch Bulukin]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Stutthof Diaries Collection: For Truth & Honor|etternavn=Jørgensen|fornavn=Tore|utgiver=Friesenpress|år=2022|isbn=9781039108073}}</ref> Oppgaven var å finne norske fanger som fortsatt var i Tyskland og å få disse hjem. Bulukin ledet repatrieringsarbeidet for norske offiserer internert på kontinentet. Bulukin kom til Hamburg 9. mai, dagen etter kapitulasjonen. Sjømannspresten [[Conrad Vogt-Svendsen]] ble utnevnt til kaptein i marinen, mens Johan Hjort og sønnen Helge ble utnevnt til henholdsvis kaptein og fenrik.{{Sfn|Ottosen|1995|s=145}} 

Sjømannsprestene og gruppen i Groß Kreutz orienterte Bulukin om situasjonen og om hvilke fangeleirer de kjente til. Bulukin utrustet transportkolonner for å hente norsk offiserer inkludert [[Otto Ruge]]. Johan og Helge Hjort var med som kjentfolk. I Hamburgs bydel [[Bergedorf]] hadde [[O. Mustad & Søn|Mustad]] en spikerfabrikk der transporten ble innkvartert; Wanda Heger arbeidet der med mat og soveplasser. Johan Hjort kom sammen med offiserer og konsentrasjonsleirfanger med båt til Oslo 4. juni. Helge Hjort og Bjørn Heger ble værende i Tyskland for å lete etter nordmenn.{{Sfn|Ottosen|1995|s=145}} Wanda Heger hadde reist til Stockholm midt i april og kom tilbake i mai for å bidra i letearbeidet.<ref name="Vogt-Svendsen" /> 

[[Sverre Løberg]] kom tilbake til Hamburg i mai og møtte der sjømannsprestene og Wanda og Bjørn Heger som var med Løberg på leting etter nordmenn.{{Sfn|Ottosen|1995|s=299}} Høsten 1945 reiste Wanda og Bjørn Heger hjem til Norge.