Redigerer
Walisisk mytologi
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Tre walisiske romanser == De tre romanser er versjoner av kong Arthur-fortellinger som også finnes i verkene til den franske forfatteren [[Chrétien de Troyes]]. Litteraturforskere har diskutert om de walisiske romanser er basert på Chrétiens dikt eller om de er avledet fra en felles original. Selv om det synes sannsynlig at de bevarte romansene er avledet, direkte eller indirekte, fra Chrétien, er det like sannsynlig at han har basert sine fortellinger fra en eldre keltisk kilde. Romansene er bevart i ''Rhydderchs hvite bok'' og ''Hergests røde bok'', begge fra manuskripter fra [[1300-tallet]], skjønt materialet er minst like gammel som Chrétien. === Owain, eller Fruen fra kilden === Helten i ''[[Owain, eller Fruen fra kilden]]'', er basert på den historiske figuren [[Owain mab Urien]]. Han opptrer som Ywain i den senere fortsettende tradisjonen. Romansen består av en helt som gifter seg med sin kjærlighet, Fruen fra kilden, men han mister henne da han overser henne for sine oppdrag som [[ridder]]. Med hjelp fra en [[løve]] reddet han seg fra en [[slange]], han finner balansen mellom sine plikter som ridder og sine sosiale plikter og finner tilbake til sin hustru. Fortellingen er nært beslektet med Chrétien de Troyes' franske ridderromanse ''[[Yvain Løveridderen]]''.<ref>''Yvain Løveridderen'' er utgitt på norsk, oversatt av Olaug Berdal, Oslo 1986.</ref> === Peredur, sønn av Efrawg === Fortellingen om Peredur tilsvarer [[Gralsfortellingen (Chrétien de Troyes)|Gralsfortellingen]], Chrétien de Troyes' romanse fra mellom [[1180]] og [[1190]]. Som med de andre walisiske romanser har litteraturforskere diskuterte denne tekstens forhold til Chrétiens dikt. Det er mulig at det har bevart en del materiale som er funnet i Chrétiens kilde. Sekvensen i en del hendelser er endret i Peredur i forhold til Chrétien, og det finnes også flere originale episoder, blant annet heltens 14 år lange opphold i [[Konstantinopel]] hvor han styrer sammen med keiserinnen, som inneholder en del levninger av en selvstendig fortelling. [[Den hellige gral]] er erstattet av et skadet hode på en plate. Til tross for forskjellene kan innflytelsen fra den franske romansen ikke bli oversett, særlig ettersom den første delen er dårlig tilpasset andre halvpart. Som i fortellingen om [[Perceval]] dør heltens far mens han er ung, og hans mor tar han med inn i skogen og oppfostrer ham avsondret fra folk. Da han til sist møtte en gruppe [[ridder]]e og beslutter å bli som dem, reiste han til kong Arthurs hoff. Her ble han latterliggjort av Cei og han drar ut på eventyr for å hevne Ceis fornærmelser. Mens han er ute på reise møtte han to av sine onkler, den første hadde samme rolle som Percevals Gornemant og utdannet han i våpenbruk og advarte ham om ikke å spørre betydningen av hva han ser. Den andre tilsvarte Chrétiens Fiskekonge, men istedenfor å vise Peredur den hellige gral avslører han et brett med en manns avkappede hode. Den unge ridder spør ikke om dette og fortsetter på andre eventyr, blant annet et opphold som med De ni heksene i Gloucester, og et møte med kvinnen som kom til å bli hans sanne kjærlighet, Angharad Gullhånd. Peredur kommer til sist tilbake til Arthurs hoff, men havner snart på en ny rekke av eventyr som ikke har sitt motstykke til materialet i Percival (Gawains eventyr opptar denne delen i det franske verket). Til sist lærte helten at den halshogde hodet ved hans onkels hoff var hans egen fetter som hadde blitt drept av De ni heksene i Gloucester. Peredur hevnet sin familie og ble deretter feiret som en helt. === Geraint, sønn av Erbin === Fortellingen om Geraint tilsvarer ''[[Erec og Enide]]'', den første av Chrétien de Troyes' fem romansedikt. Den walisiske romansen handler om kjærligheten til Geraint, en av kong Arthurs menn, og den vakre Enid. Paret giftet seg og bosatte seg, men snart gikk det rykter om at Geraint var blitt myk og huslig. Oppskaket over dette gråt Enid for seg selv at hun ikke er en skikkelig frue for sin mann da hun holdt ham fra å gjøre sine plikter som ridder, men Geraint misforsto hennes gråt til å bety at hun ikke lenger var trofast til ham. Han tvang henne med på en lang og farlig reise og kommanderte at hun ikke skulle si et eneste ord til ham. Enid brøt hans ordre flere ganger for å advare sin ektemann mot farer. De eventyrene som fulgte beviste både Enid sin kjærlighet og Geraints sin dyktighet som kriger. Paret ble lykkelig forsonet mot slutten og Geraint arvet hennes fars kongedømme.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon