Redigerer Vestland (avsnitt)

===Kongssete i Bergen===
Etter tradisjonen ble [[Bergen]] grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]] med navnet [[Bergen#Byens navn|Bjørgvin]], som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Olav Kyrre regjerte landet fra kongsgården [[Alrekstad]]. [[Olav Kyrre]] bygget også [[Kristkirken på Holmen i Bergen]], som sto ferdig i 1093.

Kong [[Øystein Magnusson]] (1088–1123) hadde stor interesse for Bergen<ref>Resonnement om Bergen hentet fra Claus Krag</ref> og han flyttet kongesetet fra Alrekstad til [[Bergenhus festning|Holmen]] ytterst i Vågen på [[1100-tallet]]. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at [[tørrfisk]]handelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet. Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla [[Munkeliv kloster]] på [[Nordnes]] i [[Bergen]] og bygget [[Apostelkirken i Bergen]]. Ifølge tradisjonen skal han også ha grunnlagt [[Nikolaikirken i Bergen]].<ref>[[Ekroll, Øystein]] (1997): ''Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen''. Oslo: Samlaget.</ref>

På Holmen ble det med tiden etablert [[kongsgård]], [[Bispedømme|bispegård]], [[Dominikanerklosteret i Bergen|kloster]], [[Bergen katedralskole|katedralskole]] og flere [[kirker]]. Den gamle domkirken, [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken]], huset relikviene til Vestlandets [[skytshelgen]], [[Sunniva av Selja|St Sunniva]]. ''St. Sunnivas skrin'' ble overført til Kristkirken og plassert på høyalteret den [[31. august]] [[1170]] av biskop Pål av Senja.<ref>Pål, biskop av Selja 1156/1157-1170, jfr. [http://www.katolsk.no/biografi/biskoper.htm Bergen bispedømme, opprinnelig Selja bispedømme (fra c. 1070)] {{Wayback|url=http://www.katolsk.no/biografi/biskoper.htm |date=20050830024724 }}</ref> Dette skjedde i forbindelse med at bispesetet ble flyttet fra Selja til [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]], som den gang omfattet hele det [[vestafjells]]ke Norge, dvs. fra [[Rygjarbit]] til [[Romsdal]]. I Kristkirken ble også [[Norgesveldet]]s konger kronet, viet og gravlagt.

Etter [[slaget ved Fimreite]] i [[1184]] fikk kong [[Sverre Sigurdsson]] oppført en borg på den høyeste knausen på Holmen. [[Sverresborg i Bergen]] var trolig bygget med [[ringmur]]er i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i [[tre]]. Borgen var sterk, men underbemannet og i [[1207]] inntok [[bagler]]ne den og rev den ned.

Da [[Borgerkrigstiden|borgerkrigene]] ebbet ut i første halvdel av [[Håkon Håkonsson]]s lange regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden av [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og langs [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] til Olavskirken ([[Bergen domkirke]]).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øye, Ingvild | utgivelsesår = 1998 | tittel = Middelalderbyens agrare trekk | isbn = 8290289758 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060508244 | side = }}</ref>

Med Bergen som kongssete ble det første lovverket som gjaldt for hele Norge, [[Magnus Lagabøtes landslov]], gitt av kong [[Magnus Lagabøte]] mellom [[1274]] og [[1276]]. [[Magnus Lagabøtes bylov|Byloven]] for Bergen bygger på landsloven og [[Bjarkøyretten]] og ble vedtatt i 1276. De eldste delene av [[Rosenkrantztårnet]] ved Håkonshallen stammer fra kong [[Magnus Lagabøte]]s kastell, som var en mindre festning fra om lag [[1270]].

Bergen fungerte som [[Norgesveldet]]s rikshovedstad fram til kong [[Håkon V Magnusson]] i [[1314]] gav [[Norges riksvåpen|rikets segl]] til prosten i [[Mariakirken i Oslo]].

Bergen var eksporthavn for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]] i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige [[Hansaforbundet]]. Bergen var også største by i [[Norden]] på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet.