Redigerer
Venus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utforskning == <!-- {{Utdypende|Observasjon og utforskning av Venus}} --> === Tidlige forsøk === [[Fil:Mariner 2.jpg|thumb|[[Mariner 2]], skutt opp i 1962]] Den første ferden med en robot-romsonde til Venus, og den første til noen planet, begynte 12. februar 1961 med oppskytningen av [[Venera 1]]-sonden. Det første fartøyet i det ellers så vellykkede [[Venera-programmet]], Venera 1, ble skutt opp i en bane som skulle gi direkte nedslag på overflaten, men kontakten ble brutt etter syv dager da sonden var rundt 2 millioner km fra jorden. Det ble anslått at den passerte innenfor {{Formatnum:100000}} km fra Venus i midten av mai.<ref name="mitchell_1" /> Den amerikanske utforskningen av Venus startet også dårlig med tapet av [[Mariner 1]]-sonden under oppskytning. [[Mariner 2]]-ferden var mer vellykket, og etter en 109 dager lang [[Hohmann-bane|overgangsbane]] ble den det første vellykkede interplanetariske ferden den 14. desember 1962 etter å ha passert {{Formatnum:34833}} km over overflaten. Dens [[mikrobølge]]r og [[infrarød stråling|infrarøde]] [[radiometer]] avslørte at skytoppene på Venus var kjølige, men overflaten var ekstremt varm – minimum 425 °C, og satte en strek for alt håp om bakkebasert liv. Mariner 2 forbedret også beregninger av massen og den [[astronomisk enhet|astronomiske enheten]], men var ikke i stand til å påvise hverken et [[magnetfelt]] eller et [[Van Allen-beltene|strålingsbelte]].<ref name="JPL1962" /> === Entring av atmosfæren === Den sovjetiske [[Venera 3]]-sonden krasjlandet på Venus 1. mars 1966. Sonden ble det første menneskeskapte objektet til å trenge inn i atmosfæren og treffe overflaten på en annet planet. Kommunikasjonssystemet brøt imidlertid sammen før den var i stand til å sende noe data om planeten tilbake.<ref name="mitchell_2" /> Venus' neste møte med en ubemannet sonde fant sted 18. oktober 1967 da [[Venera 4]] trengte inn i atmosfæren og utførte en rekke vellykkede vitenskapelige forsøk. Venera 4 viste at overflatetemperaturen var varmere enn de 500 °C Mariner 2 hadde målt og at atmosfæren bestod av rundt 90–95 % karbondioksid. Atmosfæren på Venus var betraktelig tettere enn det designerne av Venera 4 hadde forutsett. Det medførte at fallskjermtiden ble lengre enn antatt og at batteriene gikk tomme før sonden nådde overflaten. Etter å ha returnert data fra nedstigningen i 93 minutter, var Venera 4s siste trykkmåling 18 [[Pascal (enhet)|bar]] i en høyde av 24,9 km.<ref name="mitchell_2" /> [[Mariner 5]] gjennomførte 19. oktober 1967 gjennomførte en passering i en avstand av mindre enn {{Formatnum:4000}} km over skytoppene. Mariner 5 var opprinnelig bygget som en reservekopi for den [[Mars (planet)|Mars]]-bundne [[Mariner 4]], men da det oppdraget var vellykket ble sonden ombygd og tilpasset for et oppdrag til Venus. En rekke instrumenter, mer sensitive enn de på Mariner 2, returnerte data om atmosfærens sammensetning, trykk og tetthet.<ref name="Eshleman1969" /> Dataene fra Venera 4 og Mariner 5 ble analysert av et felles sovjet-amerikansk forskerteam i en rekke [[Kollokvium|kollokvier]] over de neste årene som et tidlig eksempel på samarbeid i romforskningen.<ref name="NAoS1969" /><ref name="Sagdeev2008" /> Med data og lærdom fra Venera 4 lanserte Sovjetunionen de to sondene [[Venera 5]] og [[Venera 6]] med fem dagers mellomrom i januar 1969; de ankom Venus med én dags mellomrom den 16. og 17. mai samme år. Sondene var forbedret til å tåle 25 bar og var utstyrt med mindre fallskjermer for å oppnå en raskere nedstigning. Siden daværende modeller av Venus' atmosfære antydet at overflatetrykket var 75–100 bar, var det ikke ventet at disse heller skulle overleve turen ned til overflaten. Etter å ha returnert data fra atmosfæren i litt over femti minutter, ble begge knust i en høyde av ca. 20 km før de slo ned i overflaten på nattsiden av Venus.<ref name="mitchell_2" /> === Overflate og atmosfærisk vitenskap === [[Fil:Pioneer Venus orbiter.jpg|thumb|En romsonde i [[Pioneer Venus-prosjektet]] {{Byline|NASA}}]] [[Venera 7]] representerte et forsøk på å returnere data fra overflaten og ble bygget med en forsterket modul for nedstiging konstruert for å tåle et trykk på 180 bar. Modulen ble kjølt ned før den ble satt inn og utstyrt med en spesiell [[Reving|revnet]] fallskjerm for en rask nedstigning på 35 minutter. Det antas at fallskjermen delvis revnet under nedstigningen da den trengte inn i atmosfæren 15. desember 1970, og sonden traff overflaten med et hardt, men ikke ødeleggende nedslag. Sonden veltet antakeligvis til en av sidene, men returnerte et svakt signal med temperaturdata i 23 minutter, den første [[telemetri]]en mottatt fra overflaten av en annen planet.<ref name="mitchell_2" /> [[Venera 8]] sendte data fra overflaten i 50 minutter etter å ha trengt inn i atmosfæren 22. juli 1972. [[Venera 9]] og [[Venera 10]], som trengte inn i atmosfæren henholdsvis 22. og 25. oktober 1975, sendte de første bildene av landskapet. De to landingsstedene bestod av svært vanskelig terreng i den umiddelbare nærheten av landingfsartøyene: Venera 9 landet i en 20 graders helling med spredte steiner på rundt 30–40 cm i diameter; Venera 10 viste [[basalt]]-lignende steinblokker ispredd [[forvitring|forvitrede]] materialer.<ref name="mitchell_3" /> I mellomtiden hadde USA sendt [[Mariner 10]]-sonden i en [[gravitasjonsslynge]] forbi Venus på dens ferd til [[Merkur]]. 5. februar 1974 passerte Mariner 10 innenfor {{Formatnum:5790}} km fra Venus og returnerte over {{Formatnum:4000}} bilder. Bildene, de beste som fantes på den tiden, viste at planeten var tilnærmet uten struktur i synlig lys, men [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolett]] lys avslørte detaljer i skyene som aldre hadde blitt sett i bakkebaserte observasjoner.<ref name="Dunne1978" /> Det amerikanske [[Pioneer Venus-prosjektet]] bestod av to separate oppdrag.<ref name="Colin1977" /> Pioneer Venus Orbiter ble satt i en elliptisk bane rundt Venus 4. desember 1978 og forble der i over tretten år mens den studerte atmosfæren og kartla overflaten med [[radar]]. Pioneer Venus Multiprobe satte ut totalt fire sonder som trengte inn i atmosfæren 9. desember 1978 og som returnerte data om sammensetning, vind og varmeflukser.<ref name="Williams2005" /> Ytterligere fire Venera landingsoppdrag fant sted over de neste fire årene: [[Venera 11]] og [[Venera 12]] oppdaget [[tordenvær|elektriske stormer]] på Venus;<ref name="mitchell_4" /> [[Venera 13]] og [[Venera 14]] landet med fire dagers mellomrom den 1. og 5. mars 1982 og returnerte de første fargebildene av overflaten. Alle fire sondene utløste fallskjermer for å bremse ned i den øvre atmosfæren, men frigjorde dem i en høyde av 50 km da den lavere, tette atmosfæren ga nok friksjon til å tillate en myk landing. Venera 13 og 14 analyserte jordprøver med et medbrakt [[røntgenfluorescens]]-[[spektrometer]], og forsøkte å måle kompressibiliteten av jord med nedslaget av en sonde.<ref name="mitchell_4" /> Venera 14 hadde imidlertid et uhell da den traff sin egen utløste kameralinsehette, og sonden fikk ikke kontakt med jorden.<ref name="mitchell_4" />. Venera-programmet ble avsluttet i oktober 1983, da [[Venera 15]] og [[Venera 16]] ble lagt i bane for å utføre kartlegging av Venus' terreng med [[syntetisk aperturradar]].<ref name="Greeley2007" group="L" /> I 1985 benyttet Sovjetunionen seg av muligheten til å kombinere oppdrag til Venus og [[Halleys komet]] som passerte gjennom det indre solsystemet det året. 11. og 15. juni, på vei mot Halleys komet, sendte hver av de to [[Romskip|romfartøyene]] i [[Vega-programmet]] en Venera-lignende sonde (hvor Vega 1 delvis feilet) og frigjorde en ballongstøttet aerobot i den øvre atmosfæren. Ballongene oppnådde en likevekt i en høyde av rundt 53 km hvor trykk og temperatur er sammenlignbare med de på jorden. De forble operative i rundt 46 timer og oppdaget at atmosfæren var langt mer turbulent enn tidligere antatt og var gjenstand for kraftig vind og [[konveksjonscelle]]r.<ref name="Linkin1985" /><ref name="Sagdeev" /> === Radarkartlegging === [[Fil:Venus2 mag big.png|thumb|Topografisk radarkart fra [[Magellan (romsonde)|Magellan]] (falske farger)]] Den amerikanske [[Magellan (romsonde)|Magellan-sonden]] ble skutt opp 4. mai 1989 for å kartlegge overflaten med radar.<ref name="jpl-magellan" /> De høyoppløselige bildene den samlet inn i løpet av en periode på 4,5 år overgikk alle tidligere kart og var sammenlignbare med fotografier av andre planeter i [[lys|synlig lys]]. Magellan tok bilder av over 98 % av overflaten med radar,<ref name="Lyons1995" /> og kartla 95 % av magnetfeltet. Ved slutten av oppdraget ble Magellan i 1994 sendt mot destruksjon i atmosfæren for å kvantifisere tettheten.<ref name="JPLU1994" /> Venus ble observert av [[Galileo (romsonde)|Galileo]] og [[Cassini-Huygens|Cassini]]-sondene under passeringer på deres respektive oppdrag til de [[Solsystemet#De_ytre_planetene|ytre planetene]], men ellers var Magellan det siste dedikerte oppdraget til Venus på over et tiår.<ref name="Van Pelt2006" group="L" /><ref name="Davis2005" group="L" /> === Nåværende og fremtidige oppdrag === NASAs [[MESSENGER]]-oppdrag til Merkur gjennomførte to passeringer av Venus i oktober 2006 og juni 2007 for å bremse banen før en endelig inngang i bane rundt Merkur i mars 2011. MESSENGER samlet vitenskapelige data ved begge disse passeringene.<ref name="MESSENGER" /> [[Venus Express]]-sonden ble designet og bygget av [[Den europeiske romfartsorganisasjon]]. Sonden ble skutt opp 9. november 2005 av en russisk [[Sojuz (rakett)|Sojuz-Fregat]]-rakett, anskaffet gjennom [[Starsem]], og inntok en [[polarbane]] rundt Venus 11. april 2006.<ref name="Venus Express2" /> Sonden foretar en detaljert studie av atmosfæren og skyene, inkludert kartlegging av planetens [[Plasma (fysikk)|plasmamiljø]] og overflatekarakteristikker, spesielt temperaturer. Et av de første resultatene som kom fra Venus, var oppdagelsen av en enorm dobbel [[polarvirvel|atmosfærisk virvel]] ved planetens sydpol.<ref name="Venus Express2" /> [[Fil:Venus Rover.jpg|thumb|En kunstners fremstilling av en [[Stirlingmotor|stirlingkjølt]] Venus Rover utviklet av NASA.<ref name="Landis2006" />]] [[Japan Aerospace Exploration Agency]] (JAXA) utviklet en [[banesonde]], [[Akatsuki]] (tidligere «Planet-C»), som ble skutt opp 20. mai 2010. Sonden mislyktes i sitt forsøk på å gå i bane rundt Venus i desember 2010. Det finnes imidlertid håp om at sonden ligger i «dvale» og at den kan gjøre et nytt forsøk i løpet av seks år. Planlagte undersøkelser omfatter bilder av overflaten med [[Termografisk kamera|infrarødt kamera]] og eksperimenter designet for å bekrefte tilstedeværelsen av [[lyn]] så vel som fastsettelse av [[vulkan]]isme på overflaten.<ref name="JAXA" /> Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) håper å starte en ferd mot Merkur i 2014, kalt [[BepiColombo]], den vil gjennomføre to passeringer av Venus før den går inn i bane rundt Merkur i 2020.<ref name="BepiColombo" /> Under [[New Frontiers-programmet]] foreslo NASA et landingsoppdrag, kalt [[Venus In-Situ Explorer]], til å lande på Venus for å studere overflateforholdene og undersøke de elementære og mineralogiske egenskapene til [[regolitt]]. Sonden skulle være utstyrt med en kjernesamler for å bore seg ned i overflaten og studere urørte steinprøver som ikke var forvitret av de harde forholdene på overflaten. [[Venera-D]]-sonden (russisk Венера-Д) er en foreslått russisk romsonde til Venus som skal skytes opp rundt 2016 med mål om å foreta fjernobservasjoner rundt planeten og sende ned en landingkapsel. Sonden er tenkt basert på Venera-designet og skal være i stand til å overleve de tøffe overflateforholdene i en lengre periode. Andre foreslåtte konsepter i utforskningen av Venus inkluderer rovere, aeroboter og luftfartøy.<ref name="GRCTR" /> NASA har anbefalt ''Surface and Atmosphere Geochemical Explorer'' (SAGE) som et kandidatoppdrag til å lande på Venus med en mulig oppskytning i 2016.<ref name="SAGE" /> === Bemannet forbiflyvning === <!-- {{Utdypende|Bemannet forbiflyvning av Venus}} --> En bemannet forbiflyvning ble foreslått i 1967 og var tenkt å bruke utstyr fra [[Apollo-programmet]].<ref name="Manned Venus Flyby" group="L" /> Oppdraget var planlagt å starte sent i oktober eller tidlig i november 1973 og skulle ha brukt en [[Saturn V]]-rakett til å sende tre personer forbi Venus i en ferd som skulle være rundt ett år. Fartøyet skulle passere rundt {{Formatnum:5000}} km over overflaten ca. fire måneder senere.<ref name="Manned Venus Flyby" group="L" /> === Tidslinje === Dette er en liste over romfartøy som har forlatt jorden for å utforske Venus nærmere.<ref name="Chrono" /> Venus har også blitt fotografert av [[Hubble Space Telescope]] i bane rundt jorden, og fjerne observasjoner med teleskoper er en annen kilde til informasjon om Venus. ;Tidslinje ved NASA Goddard Space Flight Center (frem til 2023)<ref name="Chrono" /> {{kolonner}} * [[Sputnik 7 (romsonde)|Sputnik 7]] – 4. februar 1961 – forsøkt nedslag på overflaten * [[Venera 1]] – 12. februar 1961 – forbiflyvning (kontakt brutt) * [[Mariner 1]] – 22. juli 1962 – forsøkt forbiflyvning (oppskytning feilet) * [[Sputnik 19]] – 25. august 1962 – forsøkt forbiflyvning * [[Mariner 2]] – 27. august 1962 – forbiflyvning * [[Sputnik 20]] – 1. september 1962 – forsøkt forbiflyvning * [[Sputnik 21]] – 12. september 1962 – forsøkt forbiflyvning * [[Kosmos 21]] – 11. november 1963 – forsøkt Venera testflyvning? * {{Ikkerød|Venera 1964A}} – 19. februar 1964 – forsøkt forbiflyvning (oppskytning feilet) * {{Ikkerød|Venera 1964B}} – 1. mars 1964 – forsøkt forbiflyvning (oppskytning feilet) * [[Kosmos 27]] – 27. mars 1964 – forsøkt forbiflyvning * [[Zond 1]] – 2. april 1964 – forbiflyvning (kontakt brutt) * [[Venera 2]] – 12. november 1965 – forbiflyvning (kontakt brutt) * [[Venera 3]] – 16. november 1965 – [[landingsfartøy|landingkapsel]] (kontakt brutt) * {{Ikkerød|Kosmos 96}} – 23. november 1965 – forsøkt landingkapsel? * {{Ikkerød|Venera 1965A}} – 23. november 1965 – forsøkt forbiflyvning (oppskytning feilet) * [[Venera 4]] – 12. juni 1967 – sonde * [[Mariner 5]] – 14. juni 1967 – forbiflyvning av Venus * {{Ikkerød|Kosmos 167}} – 17. juni 1967 – forsøkt Venus-sonde * [[Venera 5]] – 5. januar 1969 – sonde * [[Venera 6]] – 10. januar 1969 – sonde * [[Venera 7]] – 17. august 1970 – landingkapsel * {{Ikkerød|Kosmos 359}} – 22. august 1970 – forsøkt sonde * [[Venera 8]] – 27. mars 1972 – sonde * [[Kosmos 482]] – 31. mars 1972 – forsøkt sonde * [[Mariner 10]] – 4. november 1973 – forbiflyvning av Venus og Merkur * [[Venera 9]] – 8. juni 1975 – landingkapsel og [[banesonde]] * [[Venera 10]] – 14. juni 1975 – landingkapsel og banesonde * [[Pioneer Venus-prosjektet#Pioneer Venus 1|Pioneer Venus 1]] – 20. mai 1978 – banesonde * [[Pioneer Venus-prosjektet#Pioneer Venus 2|Pioneer Venus 2]] – 8. august 1978 – sonde * [[Venera 11]] – 9. september 1978 – forbiflyvning, hovedsonde og landingkapsel * [[Venera 12]] – 14. september 1978 – forbiflyvning, hovedsonde og landingkapsel * [[Venera 13]] – 30. oktober 1981 – forbiflyvning, hovedsonde og landingkapsel * [[Venera 14]] – 4. november 1981 – forbiflyvning, hovedsonde og landingkapsel * [[Venera 15]] – 2. juni 1983 – banesonde * [[Venera 16]] – 7. juni 1983 – banesonde * [[Vega 1]] – 15. desember 1984 – landingkapsel på Venus og ballong/forbiflyvning av Halleys komet * [[Vega 2]] – 21. desember 1984 – landingkapsel på Venus og ballong/forbiflyvning av Halleys komet * [[Magellan (romsonde)|Magellan]] – 4. mai 1989 – banesonde * [[Galileo]] – 18. oktober 1989 – banesonde rundt Jupiter (forbiflyvning av Venus) * [[Cassini-Huygens|Cassini]] – 15. oktober 1997 – banesonde rundt Saturn (forbiflyvning av Venus) * [[MESSENGER]] – 3. august 2004 – banesonde rundt Merkur (to forbiflyvninger av Venus) * [[Venus Express]] – 9. november 2005 – banesonde fra ESA * [[Akatsuki]] – 20. mai 2010 – forsøkt banesonde fra ISAS; den mislyktes på første forsøk, men klarte å gå inn i bane i desember 2015 * [[Parker Solar Probe]] – 12. august 2018 – en Sol-sonde som har passert Venus seks ganger (2018, 2019, 2020, 2021, 2021, 2023). En syvende passering finner sted i 2024 * [[BepiColombo]] – 20. oktober 2018 – en Merkur-sonde som passerte Venus 15. oktober 2020 og 11. august 2021 * [[Solar Orbiter]] – 10. februar 2020 – en solsonde som har passert Venus tre ganger (2021, 2022, 2023). Ytterligere seks passeringer vil finne sted i 2024, 2025, 2026, 2027, 2028 og 2029
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon