Redigerer Vegetarianisme (avsnitt)

== Begrunnelser for vegetarianisme ==
De fleste vegetarianere har valgt nevnte livsstil av en eller flere av følgende grunner:

=== Helse ===
Det er bred faglig enighet om at vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.<ref>{{Kilde www|url=https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost|tittel=Vegetarisk kosthold – Næringsrik|besøksdato=2017-10-20|språk=nb-NO|verk=helsenorge.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets|publikasjon=Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics|doi=10.1016/j.jand.2016.09.025|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27886704|dato=desember 2016|fornavn=Vesanto|etternavn=Melina|etternavn2=Craig|fornavn2=Winston|etternavn3=Levin|fornavn3=Susan|serie=12|bind=116|sider=1970–1980|issn=2212-2672|pmid=27886704|besøksdato=2017-10-20}}</ref>

Ettersom planter befinner seg lengst nede på [[næringskjede]]n, samler de opp mindre miljøgifter enn dyr som spiser disse. Jo høyere opp i næringskjeden man kommer, dess mer konsentreres miljøgiftene. Dette fenomenet kalles «biomagnifikasjon».<ref>{{kilde www|url=http://toxics.usgs.gov/definitions/biomagnification.html|tittel=Biomagnification|språk=engelsk|besøksdato=2009-01-17|arkiv-dato=2006-11-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061130124633/http://toxics.usgs.gov/definitions/biomagnification.html|url-status=yes}}</ref> Dette problemet angår for eksempel miljøgifter som [[kvikksølv]]<ref>{{kilde www|url=http://hedmark.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=218|tittel=Kvikksølv i fisk|språk=norsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111118170308/http://hedmark.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=218|arkivdato=2011-11-18}}</ref> og [[polyklorerte bifenyler]] (PCB). Plantekost inneholder følgelig mindre slike tungmetaller og miljøgifter per energienhet.

=== Miljøvern ===
Produksjon av kjøtt krever store ressurser og bidrar til reduksjon av [[regnskog]], ødeleggelse av jordsmonn og klimagassutslipp. En stor del av dyrkningsarealene i verden brukes til produksjon av fôr til kjøttindustriens dyr. Fôret består ofte av [[soya]], som transporteres til Norge og resten av [[Vesten]] fra nedhugget regnskogsmark i Sør-Amerika. Regnskogsødeleggelsen leder til jordsmonnsødeleggelse gjennom erosjon, da det er skogen som binder jorden sammen og hindrer den fra å skylles ned i vassdragene sammen med regn.

Mange steder i verden kobles bruken av beitemark til buskap sammen med [[ørkenspredning]], vannmangel og forsaltning. I [[Afrika]] skyldes nesten halvparten av jordsmonnsødeleggelsen av buskapsdyrenes overbeiting, og i land som [[Costa Rica]] og [[Panama]] beregnes 70 % av den nedhuggede skogen til kjøttindustrien. På lang sikt kan dette lede til at jordens produksjonsegenskaper forsvinner helt. Det totale kjøttkonsumet i verden har økt fem ganger siden 1950. Dette økende kjøttforbruket i verden ødelegger miljøet. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Måltid for en liten klode
- om kosthold, klima og krokodiller|publikasjon=Dyade|url=https://dyade.no/tidsskrift/Dyade-2008-03-Maaltid-for-en-liten-klode|dato=2008|forfattere=Eirik Jensen (red)|hefte=3}}</ref> Produksjon av kjøtt krever jordaeraler, vann, sprøytemidler og andre kjemikalier.

=== Dyrevern ===
Noen velger å bli vegetarianere eller [[veganisme|veganere]] på grunn av de lidelser dyrene gjennomgår i det industrielle husdyrholdet.<ref>{{Kilde www|tittel=Why do people become vegans/vegetarians?|url=http://oregonstate.edu/ua/ncs/archives/2011/aug/why-do-people-become-vegans-and-vegetarians-survey-says-%E2%80%93-all-above|utgiver=Oregon State University|dato=24. august 2011|besøksdato=2015-10-18|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160509180505/http://oregonstate.edu/ua/ncs/archives/2011/aug/why-do-people-become-vegans-and-vegetarians-survey-says-%E2%80%93-all-above|arkivdato=2016-05-09}}</ref> Generelt er vårt forhold til dyr sentralt for en del vegetarianere. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Føde for tanken|publikasjon=Dyade|url=https://dyade.no/tidsskrift/Dyade-1996-01-02-Foede-for-tankene|dato=1996|forfattere=Eirik Jensen|hefte=1/2}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vårt forhold til dyr|publikasjon=Dyade|url=https://dyade.no/tidsskrift/Dyade-2018-4-Vaart-forhold-til-dyr|dato=2018|forfattere=Eirik Jensen|hefte=4}}</ref>

Senere års forskning viser at [[fisk]] føler smerte,<ref name="The Royal Society">{{kilde www|url=http://royalsociety.org/News.aspx?id=1157&terms=do+fish+feel+pain&fragment=&SearchType=&terms=do|tittel=Trout trauma puts anglers on the hook?|utgivelsesdato=30. april 2003|besøksdato=23. april 2008|utgiver=The Royal Society|språk=engelsk}}</ref><ref name="forskning.no">{{kilde www|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247664|tittel=– Fisk føler smerte|utgivelsesdato=17. april 2010|besøksdato=17. april 2010|utgiver=forskning.no|språk=norsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130303155155/http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247664|arkivdato=2013-03-03}}</ref> og den norske [[dyrevelferdsloven]] gjelder også for fisk, [[tifotkrepser]], [[blekksprut]] og [[honningbier]].<ref>{{Kilde www|tittel=Lov om dyrevelferd, §2|url=http://lovdata.no/lov/2009-06-19-97/§2|utgiver=Lovdata|dato=19. juni 2009|besøksdato=2015-10-18}}</ref>