Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Liberalisering av kraftproduksjonen ===
En ny energilov ble fattet i 1991 der deregulering av kraftmarkedet var en viktig endring fra tidligere regime. Den nye dereguleringen skulle sørge for at kraftprisene bestemmes i samspillet mellom etterspørsel og tilbud. Prisene blir dermed lave i perioder med stor tilgang på vann, mens det under motsatte forhold vil det bli høye priser på grunn av knapphet på vann og stor etterspørsel. Tidligere var kraftprodusentene forpliktet til å dekke etterspørselen i sine respektive forsyningsområder, samtidig som mulighetene for import var begrenset. Prisen på elektrisk kraft varierte dermed ikke avhengig av nedbør og temperatur, som bestemmer tilbud og etterspørsel. En konsekvens var at det ble foretatt store investeringer i produksjonskapasitet for å sikre forsyningen i tørre år.<ref name="Faktaenergi"/>

For blant annet å bedre kraftutvekslingen mellom regionene ble [[Statnett]] opprettet i desember 1991. Denne statsinstitusjonen skulle for å eie og drifte store deler av sentralnettet, være systemansvarlig for hele det norske kraftsystemet, og avregne kostnader for transaksjonene av elektrisk energi mellom geografisk adskilte parter.<ref>[[#Vidkunn|Hveding, Vidkunn: ''Vannkraft i Norge'' side 60.]]</ref>

I 1996 dannet Norge og Sverige en felles kraftbørs, og senere kom også [[Finland]] og [[Danmark]] med. Denne var kjent som [[Nord Pool]]. Hensikten var bedre samlet utnyttelse av kraftressursene i medlemslandene. På grunn av forskjeller mellom det norske vannkraftbaserte systemet og de andre landenes varmekraftverk, kan en dra felles nytte av disse egenskapene. Blant annet er de varmekraftbaserte systemenes produksjon kostbare å regulere opp og ned, mens det er billig og enkelt å regulere hurtig opp og ned produksjonen (effekten) i et vannkraftbasert system.<ref name="Faktaenergi"/>

En ordning som hører til under konsesjonslovene er [[hjemfall]] som betyr at bare staten, fylker eller kommuner skal ha rett til konsesjon for vannfall til evig tid. Fra 2002 til 2008 var det strid om denne bestemmelsen, der [[EFTAs overvåkningsorgan|ESA]] klaget Norge inn for [[EFTA]]-domstolen. [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Samarbeidsregjeringen fra 2001]] ville rette seg etter ESA ved å gjøre det enklere for private virksomheter å eie vannkraftverker også langsiktig. Imidlertid kom EFTA-domstolen frem til at hjemfallsretten kunne aksepteres. Det har i ettertid vært politisk flertall for at vannkraftverkene skal være eid av det offentlige, med [[Statkraft]] som eier av de statlige kraftverkene.<ref name="MO">{{Kilde avis |url= | besøksdato=13. september 2016 | tittel=Kva skjer med vasskrafta? |dato= 29. august 2016 | etternavn1=Medhus | fornavn=Osvald }}</ref>

Etter at [[Thorhild Widvey]] tok over som styreleder i [[Statkraft]] i juni 2016 har det vært fremmet forslag om delprivatisering av [[Statkraft]]. Den politiske drakampen om dette har fortsatt etter [[Stortingsvalget 2017]].<ref name="MO"/> Spesielt mener Høyre at selskapet kan få tilgang på frisk kapital og nye eierimpulser gjennom en delprivatisering.<ref>{{Kilde avis |url=http://www.aftenposten.no/okonomi/Hoyre-forslag-om-delprivatisering-av-Statkraft-602627b.html | besøksdato= 13. september 2016 | tittel=Høyre-forslag om delprivatisering av Statkraft | dato= 29. august 2016 | etternavn1= | fornavn= | byrå=NTB }}</ref>