Redigerer Universitetet i Oslo (avsnitt)

=== Universitetet i mellomkrigstiden ===
[[W.C. Brøgger]] var professor i geologi og ble universitetets første rektor, da rektorstillingen ble opprettet av Stortinget i 1905 etter [[Unionsoppløsningen]]. I sin festtale i anledning hundreårsjubileet presenterte han Universitetet først og fremst som en internasjonal institusjon i en større familie av universiteter. Det var de vitenskapelige, erkjennelsesfremmende, grensesprengende funksjoner som skulle bringe Norge ut i verden og opp på høyde med andre kulturnasjoner. Brøgger viste en energisk holdning til det å skaffe penger til forskningen. Utfordringen lå i evnen til å tilby praktisk og anvendt forskning og undervisning. Da Norge opprettet et eget ingeniørstudium i mellomkrigstiden skjedde det i Trondheim, og ikke i Oslo. Universitetet i Oslo utviklet en sterk fagtradisjon innenfor økonomifaget, men etter eksperimenter med kortere utdanningsløp kom undervisningen i mellomkrigstiden inn i et stadig mer teoretisk spor under ledelse av [[Ragnar Frisch|Frisch]]. Næringslivets behov for en mer praktisk orientert høyere handelsutdanning kulminerte med opprettelsen av [[Norges handelshøyskole]] i 1936, som etterhvert vokste fram som en faglig utfordrer også innen teoretisk økonomi. 

[[Fil:Nedre Blindern 1955.jpg|miniatyr|Utbyggingen av universitetsområdet på [[Blindern]] tok til i 1930-årene, og først ute var Farmasi-, Kjemi- og Fysikkbygningene. Øvre Blindern var fortsatt jorder frem til utbyggingen fortsatte i 1960-årene.{{Byline|Fjellanger-Widerøe / Oslo Museum}}]]

Universitetets navnebytte fra ''Det Kongelige Frederiks Universitet'' til ''Universitetet i Oslo'' skjedde i [[1939]].

På to fagfelt ble det i mellomkrigstiden lagt grunnlag for nobelpriser, nærmere bestemt innen sosialøkonomi, anført av Ragnar Frisch, og innenfor [[kjemi]], hvor nobelprisen etter krigen ble tildelt [[Odd Hassel]]. Innenfor lingvistikk oppnådde flere forskere verdensry. Den økende forskningsaktiviteten i første halvdel av 1900-tallet var del av en internasjonal utvikling som også omfattet Norge. Studenttallet doblet seg fra 1911 til 1940, og rekrutteringen skjedde fra en stadig bredere geografisk, kjønnsmessig og sosial basis, men arbeiderklassen var fortsatt ikke med.