Redigerer Tristan og Isolde (avsnitt)

== Senere middelalderversjoner ==
=== Franske ===
[[Fil:Miniatura Isotta.jpg|thumb|Isolde seiler i en illustrasjon fra middelalderen.]]
Samtidig med Béroul og Thomas var den berømte [[Marie de France]] som presenterer en Tristan-episode i en av hennes ''lais'': «Chevrefoil». Den handler om en annen av Tristans hemmelige reiser tilbake til Cornwall hvor den forviste og fortvilte helten signaliserte sin tilstedeværelse for Isolde ved å gjøre en inskripsjon på stammen til et hasseltre som er plassert ved veien som hun vil reise. Tittelen viser til symbiosen av trærne hasselnøtt og kaprifol som vil dø om de ble atskilt, noe Tristan og Isolde gjør: «Ni moi sans vous, ni vous sans moi.» («Hverken meg uten deg, heller ikke du uten meg.») Denne episoden minner om en høvisk fortelling som da Tristan benyttet utskjæringer i tre som han la i elvestrømmen som signaler for å ha stevnemøter i hagen til kong Marks palass.

Det finnes også to Tristan-skrifter fra 1100-tallet, på engelsk kalt for ''Folie Tristan'', identifisert som Oxford- og Bern-versjoner av anglo-normanniske dikt, som handler om Tristans reise tilbake til kong Marks hoff under forkledningen eller tilstanden av å være sinnssyk og en narr. Han levde da en tid som kjærlighetsbesatt under trappen til Isolde for å være nær henne, gal om dagen, men som seg selv om natten. Til sist ble han oppdaget og måtte flykte igjen. Foruten deres egen betydning, som episodiske tillegg til Tristan-fortellingen, og som mesterstykker i henhold til fortellerstrukturen, er disse relative korte diktene betydelige bidrag i viderefortellingen av de manglende delene av Bérouls og Thomas’ ukomplette tekst.<ref>Lacy, Norris J. (red.): ''Arthurian Archives: Early French Tristan Poems''. Cambridge (England); Rochester, NY : D.S. Brewer, 1998. ISBN 0-8240-4034-1</ref>

Den store ''[[trouvère]]'' [[Chrétien de Troyes]] hevdet selv å ha skrevet en Tristan-fortelling, men ingenting av dette har noensinne blitt funnet. Han nevner dette i sin innledning til ''[[Cligès]]'', en romanse som er blitt tolket som en form for anti-Tristan med en lykkelig avslutning. En del forskere har spekulert om hans Tristan-fortelling ble dårlig mottatt og kritisert, noe som førte til at Chretien skrev ''Cligès'' – en fortelling uten noen form for walisisk eller irsk forløper – for å gjøre opp for seg.<ref>Lacy, Norris J. (red.) (''et al.''): ''Cliges'' fra ''The New Arthurian Encyclopedia''. New York : Garland Publishing, 1991.</ref>

Etter Béroul og Thomas, var den viktigste utviklingen i den franske ''Tristaniana'' en kompleks gruppe av tekster kjent generelt som ''[[Prosa-Tristan]]''. Disse var meget populære på 1200- og 1300-tallet, men fortellingene i disse omfattende versjonene har ulike detaljer fra manuskript til manuskript. I en moderne utgivelse omfatter disse hele tolv bind for den lange versjonen, noe som omfatter Tristans deltagelse i jakten på [[den hellige gral]]. Den kortere versjonen består av 5 bind uten jakten på den hellige gral.<ref>Før noen redigering av ''Prosa-Tristan'' ble gjort, var forskerne avhengig av et omfattende sammendrag og analysene av alle manuskriptene som ble gjort av Eilert Löseth i 1890 (gjenutgitt i 1974). Av de moderne versjonene består den lange versjonen av to utgaver: Renée L. Curtis, red. ''Le Roman de Tristan en prose'', bind. 1-3 (Cambridge: D.S. Brewer, 1963-1985) og Philippe Ménard, exec. red. ''Le Roman de Tristan en Prose'', bind. 1-9 (Genève: Droz, 1987-1997). Curtis' utgave av et enklere manuskript (Carpentras 404) dekker Tristans slekt og den tradisjonelle legenden opp til Tristans galskap. Den enorme mengden av manuskripter som eksisterer har frarådet andre forskere fra å forsøke å gjøre det samme som Crutis har gjort inntil Ménard kom på tanken å benytte seg av de ulike versjonene til å gå løs på det beryktede Wien 2542-manuskriptet. Hans utgave følger Curtis' og avsluttes med Tristans død og de første tegnene på kong Arthurs undergang. Richard Trachsler er for øyeblikket (2009) i forberedelse av en «fortsettelse» av ''Prosa-Tristan''. Den kortere versjon som ikke har med den hellige gral, er utgitt av Joël Blanchard i fem bind.</ref> ''Roman de Tristan en prose'' er et stort kunstverk som er preget av lyrisk skjønnhet. Den hadde også en meget stor innflytelse på den senmiddelalderske litteraturen og inspirerte deler av den såkalte ''[[Post-Vulgate-syklusen]]'', ''Roman de Palamedes'' og Thomas Malorys ''Le Morte d'Arthur''.

=== Engelsk ===
[[Fil:Bedivere.jpg|thumb|[[Aubrey Beardsley]]s illustrasjon for Malorys ''Le Morte d'Arthur'']]
Den tidligste, fullstendige kilden av Tristan-tekster på engelsk var ''Sir Tristrem'', en romanse på rundt 3344 linjer skrevet rundt år 1300. Den er bevart i ''[[Auchinleck-manuskriptet]]'' som oppbevares i Det nasjonale bibliotek i [[Skottland]]. Dens fortelling følger i stor grad den høviske tradisjonen. Som med mange andre engelske tilpasninger av franske arthurtekster fra middelalderen er diktets kunstneriske prestasjon av middelmådig art, skjønt en del forskere har forsøkt å rehabilitere dets status ved å hevde at det egentlig var en [[parodi]]. Tekstens første redaktør var sir [[Walter Scott]] som tilføyde en avslutning på seksti linjer, noe som har blitt gjentatt i alle nyere utgivelser.<ref>Kalamazoo, Alan Lupak (red.): ''Lancelot of the Laik and Sir Tristrem''. Michigan: Medieval Institute Publications. 1994.</ref>

En langt mer interessant engelsk middelaldertekst av Tristan-legenden finnes i [[Thomas Malory]]s verk ''Le Morte d'Arthur'' (''Arthurs død''). Denne teksten, ''The Book of Sir Tristram de Lyones'', er en forkortet oversettelse eller bearbeidelse av den tilsvarende teksten i ''[[Prosa-Tristan]]''. Etter at Winchester-manuskriptet dukket opp i [[1934]] har det vært stor debatt blant forskerne om denne Tristan-fortellingen, som ved alle de enkelte episodene i ''Le Morte d'Arthur'', var tilsiktet å være et selvstendig stykke eller en del av et større, sammenhengende verk.

=== Norden ===
[[Broder Robert]]s versjon, riddersagaen ''[[Soga om Tristram og Isond]]'' som ble bestilt av [[Håkon Håkonsson]], Norges store middelalderkonge, ble antagelig gjort ved [[Lyse kloster]] i nærheten av [[Bergen]].<ref>Francini, Marusca: [http://lear.unive.it/bitstream/10278/230/1/Atti1-15s-Francini.pdf ''The Saga af Tristram ok Ísodd: an Icelandic reworking of Tristrams saga'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF-fil) Università degli Studi di Pavia. Side 251 (fotnote 2)</ref> Populariteten til det norske verket førte til en ganske unik [[islandsk]] [[parodi]], ''Saga Af Tristram ok Ísodd'', foruten også diktet ''Tristrams kvæði''. I samlingen av norrøne prosaoversettelser av [[Marie de France]]s ''lai'', kalt for ''[[Strengleikar]]'', ble to ''lai'' med arthuriansk innhold bevart, en av dem var «Chevrefoil», oversatt som «Geitarlauf». Også ''[[Sagaen om Fridtjov den frøkne]]'' (ca. 1300) er preget av fortellingen om Tristan og Isolde, med kjærlighetsintrigen mellom Fridtjof, Ingebjørg og Ingebjørgs første ektemann: den gamle kong Ring.<ref name="JonasK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref>

På 1800-tallet har forskningen vist at Tristan-legendene hadde spredd seg over hele Norden, fra [[Danmark]] til [[Færøyene]] etter først ha kommet til [[Norge]]. Disse fortellingene hadde imidlertid over tid endret seg i stor grad fra det opprinnelige utgangspunktet. I en dansk [[ballade]] hadde for eksempel Tristan og Isolde blitt til bror og søster. Andre usannsynlig nyvinninger framkom i to populære billigutgivelser på slutten av [[1700-tallet]] som ''En tragoedisk Historie om den ædle og tappre Tistrand'' hvor Isolde er blitt gjort til prinsesse av [[India]]. I nyere tid har den norske lyrikeren [[Stein Mehren]] forsøkt i et dikt på selvstendig grunnlag å gå tilbake til den opprinnelige kjærlighetsdragningen til det omtalte paret: ''«deres lengsler ble blinde akkorder / som ilte mot dem fra alt de berørte, til de / ble alt de berørte»''.<ref>Mehren, Stein: [http://jegleser.blogspot.com/2009/04/tristan-og-isolde-stein-mehren.html ''Tristan og Isolde'']</ref>

=== Hollandsk ===
[[Fil:Riding couple Louvre OA10958.jpg|thumb|Det ridende paret i en elfenbenutskjæring i Paris, 1340–1350]]
Det finnes et fragment på 130 linjer av en [[nederlandsk]] versjon av Thomas d'Angleterres versjon. Det er bevart i et manuskript i [[Wien]] i Østerrikes nasjonalbibliotek.

=== Walisisk ===
En kort fortelling om Tristan, kanskje beslektet med Bérouls tekst, eksisterer i seks walisiske manuskripter datert fra slutten av 1500-tallet og fram til midten av 1600-tallet.

=== Spansk ===
På midten av [[1300-tallet]] skrev poeten «Arcipreste de Hita» (som egentlig het [[Juan Ruiz]]) en versjon av fortellingen i [[Spania]]. ''Carta enviada por Hiseo la Brunda a Tristán; Respuesta de Tristán''<ref>Corfis, Ivy A. (1985): [http://books.google.no/books?id=ObnJabk-2ccC&pg=PA11&lpg=PA11&dq=Carta+enviada+por+Hiseo+la+Brunda+a+Trist%C3%A1n%3B+Respuesta+de+Trist%C3%A1n&source=bl&ots=QZo5uZmTWG&sig=e2En9t4lN7Lc25hLTDMGwvsQGVk&hl=no&ei=fMcATaSfCoGt8gOQwqWdCA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CCcQ6AEwAg#v=onepage&q&f=false ''Diego de San Pedro's Tractado de amores de Arnalte y Lucenda: a critical edition''], Tamesis, Google Books</ref> var en unik romanse fra 1400-tallet skrevet i en formen av [[fiktiv]]e [[brev]] mellom de to elskende. Deretter var det en kjent spansk bearbeidelse av den franske ''Prosa-Tristan'', ''Libro del muy esforzado caballero Don Tristán de Leonís y de sus grandes hechos en armas'', først gang utgitt i [[Valladolid]] i [[1501]], deretter utgitt på nytt i [[Sevilla]] i årene [[1511]], [[1520]], [[1525]], [[1528]], [[1533]] og [[1534]]; noe som vitner om dens popularitet. I tillegg ble en del andre skapt, ''[[Tristán el joven]]'' («Den unge Tristan»), og som handler om Tristans sønn ''Tristan av Leonis'', og som har relativt lite med den opprinnelige fortellingen å gjøre.<ref>Lacy, N. J. (''et al.''): ''Carta enviada por Hiseo la Brunda Tristan; Repuesta de Tristan'' fra ''The New Arthurian Encyclopedia''. New York : Garland Publishing, 1991.</ref>

=== Tsjekkisk og tysk ===
En romanse på vers eksisterte på morsmålet i [[Tsjekkia]] fra 1200-tallet, basert på de tyske Tristan-diktene av Gottfried von Strassburg, Heinrich von Freiberg og Eilhart von Oberg. Det er den eneste kjente utgaven på vers av fortellingen på [[Slaviske språk|slavisk]] språk.<ref>Lacy, N. J. (''et al.''): ''Czech Arthurian Literature'' fra ''The New Arthurian Encyclopedia''. New York : Garland Publishing, 1991.</ref>

=== Italiensk ===
[[Fil:Aubrey Beardsley Beardsley - Isolde.jpg|thumb|right|[[Aubrey Beardsley]]: Isolde, illustrasjon i [[jugendstil]] for magasinet ''Pan'', Berlin, 1899-1900]]
Legenden om Tristan viste seg meget populær i [[Italia]]; det var mange ''cantari'', eller muntlige dikt som ble framført på torget i byene, eller om Tristan, eller som hyppig refererte til ham:

* ''Cantari di Tristano''
* ''Due Tristani''
* ''Quando Tristano e Lancielotto combattiero al petrone di Merlino''
* ''Ultime impresse e morte Tristano''
* ''Vendetta che fe messer Lanzelloto de la Morte di Mister Tristano''

Det eksisterte fire forskjellige versjoner av ''Prosa-Tristan'' i middelalderens Italia, de fleste er navngitt etter stedet hvor de ble skrevet eller biblioteket hvor de ble gjenfunnet:<ref>''The New Arthurian Encyclopedia''. Lacy, N. J. (''et al.''). New York : Garland Publishing. 1991.</ref>

* ''Tavola Ritonda''
* ''Tristano Panciaticchiano''
* ''Tristano Riccardiano''
* ''Tristano Veneto''

=== Belarusisk ===
Den [[belarusisk]]e (eller [[Litauisk|gammellitauiske]]) prosateksten ''Povest Trychane'' representerer den mest østlige spredningen av legenden, og ettersom den ble skrevet på [[1560-tallet]] er den betraktet av forskerne som den siste middelalderteksten (i henhold til tradisjonen) om Tristan eller kong Arthur.

Slektskapet til denne teksten går tilbake til ''Tristano Veneto'', [[Venezia]], som på denne tiden kontrollerte store deler av det geografiske området hvor det ble snakket serbokroatisk, noe som førte til fremveksten av større litterær aktivitet der enn i andre områder på [[Balkan]] i tidsperioden. Manuskriptet til ''Povest Trychane'' hevder å være oversatt fra et (tapt) [[serbisk]] mellomledd. Forskere antar at legenden må ha reist fra Venezia over byens kolonier på Balkan før den nådde fram til den siste utposten i øst.<ref>Kipel, Z.: ''The Byelorussian Tristan''. New York : Garland Publishing, c1988. ISBN 0-8240-7598-6</ref>