Redigerer Tiberius (avsnitt)

=== Død ===
[[Fil:JPaul Laurens The Death of Tiberius.jpg|thumb|Tiberius' død, maleri av Jean-Paul Laurens, 1864.]]
Tiberius døde i [[Misenum]] i sørlige Italia den [[15. mars]] [[37|37 e.Kr.]] da han var 78 år.<ref name="Tacitus_50-51">Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#50 VI.50], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#51 VI.51]</ref><ref>Cokayne, Karen (2003): ''Experiencing Old Age In Ancient Rome'', Routledge, s.100</ref><ref> [Josefus|Flavius Josefus], Steve Mason, ''Translation and Commentary. Vol. 1B. Judean War 2'', s.153</ref>  Tacitus nedtegnet at da nyheten om hans død nådde ut jublet folket, kun for brått å bli stille da de hørte at han var blitt bedre, og gledet seg på nytt da det ble sagt at [[Caligula]] og [[Naevius Sutorius Macro|Macro]] hadde kvalt ham.<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#50 VI.50]</ref> Dette er ikke nevnt av noen annen historiker fra antikken, bortsett fra Suetonius<ref>Suetonius III, lxxiii</ref> og er mest sannynlig en [[Apokryfer|apokryfisk]] fortelling, men en del moderne historikere betrakter den som en indikasjon på hvordan senatorklassen følte det for keiseren på den tiden han døde. Etter at det var sikkert at Tiberius var død nektet senatet å stemme over på å gi ham guddommelig status, og mobben marsjerte gjennom gatene i Roma og ropte «Til Tiber med Tiberius!», noe som var en referanse til den vanlige metoden å kvitte seg med likene til kriminelle.<ref> Tiberius' død: Tacitus ''Annals'' 6.50; Dio Cassius, 58.28.1–4; Suetinus: ''Tiberius'' 73, ''Gaius'' 12.2–3; Josefus: ''AJ'' 18.225. Posthume fornærmelser: Suetinus: ''Tiberius'' 75.</ref> Isteden ble keiserens lik kremert og hans aske ble i stillhet lagt i [[Augustus' mausoleum]], kun for senere å bli spredt under [[Herjingen av Roma (410)|herjingen av Roma]] i år 410.<ref>Platner, Samuel Ball; Ashby, Thomas (1929): «Mausoleum Augusti» i: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Mausoleum_Augusti.html ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome''], London: Oxford University Press. s. 332–336.</ref>

I sitt [[testamente]] etterlot Tiberius sin makt i fellesskap til Caligula og Tiberius Gemellus.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#76 Life of Tiberius 76]</ref><ref name="DioCassius_LIX">Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/59*.html#1 ''Roman History'' LIX.1]</ref> Caligulas første illevarslende handling etter å ha blitt ''princeps'' var å erklære testamentet ugyldig og få Gemellus henrettet.<ref name="DioCassius_LIX"/>

Tiberius' arving Caligula ikke bare sløste bort Tiberius formue på 2 700 000 000 [[Sestertius|sestere]], men begynte også en kjede av hendelser som førte til [[julo-claudiske dynasti]]ets undergang i 68 e.Kr.<ref>Caligula ville drepe Tiberius Gemellus og Antonia Minor før han ble drept av sin egen livvakt. Tiberius' nevø Claudius etterfulgte Caligula og henrettet Caligulas søster Julia Livilla, og ble selv senere myrdet av Livillas søster Agrippina den yngre etter at de var blitt gift og hennes sønn var gammel nok til å bli keiser. Agrippina ble selv henrettet av sin sønn Nero som senere begikk selvmord i 68 e.Kr. uten noen arving etter seg. Kun Caligulas søster Julia Drusilla døde av naturlige årsaker.</ref>