Redigerer Storfyrstedømmet Finland (avsnitt)

==== Kommunalforvaltning ====
Også kommunalforvaltningen var en arv fra svensketiden og ble videreført nesten uendret i storfyrstedømmet. I landkommunene var ''[[Kommunestyre|kommunfullmäktigen]]'' det øverste organ, men det trådte sjelden sammen. De fleste beslutningene ble derimot tatt av ''kyrkoråden'' som fungerte som en form for kommunestyre; den politiske kommunalforvaltningen ble ikke skilt fra kirkeforvaltningen. Ved siden av å ivareta lokalsamfunnets [[infrastruktur]] var spesielt fattigvesenet en kommunal oppgave. Rettspleien ble ivaretatt lokalt av bønder som utgjorde lekmannsjuryer.

Kommunal- og kirkeforvaltning skilte lag i 1865 og politiske [[Finlands kommuner|kommuner]] ble innført som verdslige selvstyreorganer. Forvaltningens grunnstruktur forble ellers i det alt vesentlige uforandret. Byforvaltningen ble ivaretatt av borgervalgte [[magistrat]]er som også fungerte som domstoler. Fra 1873 ble det i byer med mer enn 2000 innbygger innført valgte byråd,  og magistratembetet ble omdannet til et statlig lokalforvaltningsembete underlagt [[Regionforvaltningsverk|''regionförvaltningsverken'']],<ref>Virrankoski I, s. 417 f.; Virrankoski II, s. 514 f.</ref> dvs. litt som [[fylkesmann]]sembetet i Norge.

Felles for land- og bykommuner var at eiendomsløse innbyggere ikke hadde innflytelse på beslutningsprosessene. Stemmeretten avhang av størrelsen på skatten og var dessuten gradert. Denne selektive stemmeretten sto ved lag til Finlands uavhengighet, og ble heller ikke da vesentlig reformert, da den ved begynnelsen av 1900-tallet var en hovedkilde til den politiske spenningen.