Redigerer Stavanger domkirke (avsnitt)

=== Skipet ===
[[Fil:Stavanger Domkirke 1913.jpg|thumb|Stavanger domkirke 1913 Foto: Eyvind Botolfsen]]
[[Fil:Stavanger domkirke2.JPG|thumb|Vestfasaden med hovedinngang{{byline|Helge Høifødt, 2007}}]]
[[Fil:Stavanger Dom03.jpg|thumb|Kirken sett fra nord, fra [[Domkirkeplassen (Stavanger)|Domkirkeplassen]].<br /> {{byline|Christian Bickel, 2006}}]]
[[Fil:Stavanger Domkirke - 05.jpg|thumb|Langskipsportalen i sør <br /> {{byline|Nina Aldin Thune, 2005}}]] 
Skipet er bygget opp i tre deler («treskipet») som en [[basilika]], med et hovedrom i midten og to siderom atskilt med massive sirkulære romanske søyler. Skipets mål er 25,8<math>\times</math>18m. Søylene er knyttet sammen i buer, og det er seks slike buer på hver side.

Det meste av taket inklusiv takhellene blåste ned og ble ødelagt i en storm i 1826. Nytt tak ble lagt på. På 1860-tallet ble det daværende takdekke skiftet ut med skifer. De gamle taksteinene ble i 1920 brukt på kapellet på [[Eiganes gravlund]].<ref>Stavanger Aftenblad 25. februar 1920.</ref>

Skipet hadde jordgolv med steinheller fram til 1860-tallet. Det ble da gravd to fot ned i bakken, lagt bjelkelag og golvplanker. Det eldste plankegolvet varte bare noen få år, da en hadde glemt å ventilere rommet under golvet.<ref>Avisa Stavangeren 7.8.1875.</ref> Golv er fra 1999 ble fjernet i 2020. I 2021 legges nytt betonggolv.

På toppen av kapitelene i vest er det utsmykking. 

I skipet og sideskipene er det lysekroner og lampetter som ble laget av [[Emanuel Vigeland]] i 1924.<ref name="nrk_150221"/> De gamle ble lånt ut til andre kirker og kapeller, og noen ble lagt i krypten.

I middelalderen var det ståplasser for alle besøkende i kirken. 

Fra 1500-tallet hadde en i den fremste delen av kirken faste trebenker med en port inn (kirkestoler).<ref>Den eldste kilden til disse stolene er fra 1593, jamfør Erichsen, 1903 side 117.</ref> I 1844 ble de tidligere utskårne kirkestolene erstattet med nye malte kirkestoler. Om en midtgang på om lag fire meter satt kvinnene på den nordre siden og mennene på den søndre. En kunne kjøpe seg plasser mot en årlig avgift til kirken. Disse plassene var også salgsvare, og det kunne oppstå uenighet om hvem som eide seter i kirken. Det var også noen små halvsirkelformede og noen rektangulære gallerier langs begge sideveggene i midtskipet. De stakk ut mellom søylene og hadde inngang fra sideskipene. De som ikke hadde råd til sitteplasser, hadde ståplasser bakerst i kirken. Ordningen ble avviklet ved restaureringen på slutten av 1860-tallet.<ref>Stavanger Amtstidende: "NB.", 18. januar 1869.</ref> 

==== Sideskipene ====
På den sørlige langskipsportalen i domkirken er det sikksakkborder og stilisert korsblomstmønster av enkel geometrisk karakter. Dette er et vanlig dekorinnslag knyttet til middelalderens steinkirker på Vestlandet og i Trøndelag, og en antar at den skyldes påvirkning fra ornamentikk knyttet til normannisk steinkirkearkitektur. 

Tre sider av kapitelet på en halvsøyle i det søndre sideskipet er dekket av et middelalderrelieff som noen ganger omtales som Livstrekapitélet,<ref>Brøgger, 1915, side 12 og Stige, 2006, side 174-190</ref> «Syndebukkrelieffet»<ref>Bugge 1952</ref> eller «Ragnarokrelieffet»<ref>Karlsson 1973</ref> etter ulike forsøk på tolkninger av motivet. Det skiller seg fra den anglo-normanniske stilen og er hugget i en [[lombardisk]] stil. Se egen artikkel om [[Stavanger domkirkes kapiteler]].

På 1860-tallet ble vinduene i sideskipene skiftet ut med rundbuevinduer for å få dem i stil med resten av skipet.

Fram til 1860-tallet var det også i sideskipet avlåste kirkestoler som støtte ut mot ytterveggene, og som var eid av privatpersoner. De ble brukt under gudstjenester.

I sideskipet er det i dag fire epitafier i de endene av sideskipene som ble skåret og malt av Anders Lauritzen Smith i årene 1658-78: Ekteparet [[Marcus Christensen Humble]] og Anna Kristensdatter Trane, ekteparet [[Søfren Godtzen|Severin Pedersen Godtzen]] og Elisabet Kristensdatter Trane, ekteparet Johannes Hjermann og Anna Katrina Nilsdatter, og Severin Pedersen Fransen med hans to ektefeller Agnete Sørensdatter Godtzen og Mette Matsdatter Tausan. Alle epitafiene har portretter og rike utskjæringer i farger, med bibelske motiver og med [[våpen (heraldikk)|våpenskjoldene]] til ekteparene. Iallfall våpnene Trane ([[Thrane]]) og Godtzen er [[slektsvåpen]] brukt gjennom flere generasjoner, mens de andre synes å være personlige våpenskjold. Våpnene på epitafiene har vanlig [[heraldikk|heraldisk]] utstyr med skjold, hjelm, [[hjelmklede]] og [[hjelmtegn]].

Et eldre epitafium av ekteparet Elisabet Pedersdatter (død 1578) og lensherren Henrik Brockenhus (død 1588), med malte våpenskjold, er flyttet til [[Stavanger Museum]]. Et maleri av borgermester Henrik Hanssen fra 1660 er gått tapt.

De lange taklampene i sideskipene er utført av arkitekt Jonas Hidle (f. 1912) fra Stavanger.

====Prekestol og orgel====
Domkirken hadde en prekestol bygget i 1554 av Nils Olavson tømmermann.<ref>Elgvin, 1956, side 25.</ref> Neste prekestol ble gitt av Elisabet Pedersdatter (død 1578) og mannen Henrik Brockenhus. Dagens prekestol er laget i 1658 av Anders Lauritsen Smith. I utsmykkingen som viser en rekke bibelske motiver, inngår initialene og [[våpen (heraldikk)|våpenskjold]]ene til [[lensherre]]n Henrik Below og hans to ektefeller Johanne Lykke og Pernille Qvitzow. Han har derfor ganske sikkert betalt for prekestolen.

Det eldste orgelet var fra 1622<ref name="Erichsen og Stavnem"> Erichsen, 1903, side 115 og Stavnem, 1906, side 14.</ref>, og den første organisten var Ludolphus Wilken. Han omtales fra 1623.<ref name="Erichsen og Stavnem" /> Amtmann de Fine fortalte i 1749 at orgelet ble flyttet i 1655.<ref>Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse, 1743, rev. og utvida utgåve 1745, utg. av N. Nicolaysen i Norske Magasin, bd. 2, 1870, s. 103–243 (ny utg. med innleiing av P. Thorson, Stavanger 1952, illustrert utg. 1987), side 64.</ref> På 1770-tallet sto det ved våpenhuset.<ref>Erichsen A. E. (Andreas Emil): Samlinger til Stavangers historie, bind II, Stavanger, 1906, side 49f.</ref>