Redigerer Statens vegvesen (avsnitt)

== Historie ==
Veietaten kan spore sitt sitt opphav tilbake til 1664, da kaptein Jens Hauritz ble utnevnt til veiinspektør i [[Akershus stiftamt]]. Året etter ble han generalveimester sønnenfjells, samtidig som Nicolaus Helvaderus fikk samme embete nordenfjells. Dermed gikk landet inn i ''den militære periode'' i norsk veibygging.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schulerud, Mentz | utgivelsesår = 1974 | tittel = Kongevei og fantesti | isbn = 8202030439 | utgivelsessted = | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081000052 | side = 7}}</ref>
 
Seinere lå ansvaret for veier under juristene i Justisdepartementet, inntil [[Frederik Stang]] i 1846 opprettet en stilling som ''veiassistent'' under [[Indredepartementet (Norge)|Indredepartementet]]. Målet var å få mer fagkunnskap, men uten å la ansvaret for veiene flyttes for langt unna de politiske beslutningene i departementet. 

Den første ''veiassistenten'' ble ingeniørkaptein [[H.K. Finne]]. De neste to tiårene ga en kraftig økning i statens bidrag til veiutbygging. Finne ble i 1852 etterfulgt av ingeniøroffiser [[Christian Vilhelm Bergh]] i et nytt veiingeniørkontor i Indredepartementet.

Et eget veidirektorat kom først i 1864, etter lang tids kamp fra ingeniørene. Christian Vilhelm Bergh ble der den første veidirektør.

Vegdirektoratet har siden vært plassert under [[Arbeidsdepartementet]] 1885–1944, Trafikkdepartementet 1944–1945 og Samferdselsdepartementet 1946–.

=== Statens Bilsakkyndige ===
Statens Bilsakkyndige ble opprettet fordi myndighetene innså behovet for å styrke bilkontroll og førerkvalitet, og for å bistå politiet med etterforskning av trafikkulykker. Statens Bilsakkyndige ble overført fra politimyndighetene til vegdirektøren i 1928.
Utover på 1960-tallet overtok Statens Bilsakkyndige myndighet fra politikamrene til å registrere motorkjøretøy og utlevere skilter. Overleveringen gikk gradvis og til forskjellige tidspunkter ved de enkelte politikamre.<ref name=nsd>[https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/8602/endringshistorie Trafikkstasjoner]. Forvaltningsdatabasen. Besøkt 26. oktober 2020.</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Statens vegvesen samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]]. Dette styrket den norske [[infrastruktur]]en, men mange av dem som bygde de nye veiene var [[krigsfange]]r som ofte arbeidet under svært dårlige forhold, og flere av dem døde. Vegvesenet ble ikke gransket etter krigens slutt.

Kort tid etter angrepet på Norge 9. april 1940 fikk Vegvesenet besøk av en tysk offiser som beordret dem til å sette i stand veiene så fort som mulig. Vegvesenet ble styrt av [[Reichskommissariat Norwegen]] fra mai 1940. [[Heinz Klein]], som hadde ansvar for veiarbeid i rikskommisariatet, kjente veidirektør [[Andreas Baalsrud]] fra før krigen, da Klein hadde vært på besøk i Norge. Rikskommisariatets leder [[Josef Terboven]] sørget for arbeidskraft til veiutbygging i form av krigsfanger fra [[Jugoslavia]]. Mange av disse døde under arbeidet, noe som har gitt [[E6]] mellom [[Botn]] og [[Saltnes]] kallenavnet [[Blodveien]]. 

Okkupasjonsmakten regnet Vegvesenet og direktør Baalsrud for å være svært samarbeidsvillige. Imidlertid er det sannsynlig at Baalsrud fikk beskjed fra London om å sørge for at stillingen som veidirektør ikke ble overtatt av en nazist, noe som kunne gjort forholdene verre. Likevel kan flere av Vegvesenets arbeider under krigen regnes som krigsviktige, altså viktige for tyskernes innsats. Det er også mulig at Baalrud ble utsatt for mye press. Få dokumenter fra krigen er bevart i Vegvesenets arkiver, og deres samarbeid med okkupasjonsmakten har vært lite snakket og skrevet om.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Pål Nygaard, [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1767-vegvesenets-samarbeid.html «Vegvesenet under okkupasjonen»]. Hentet 11. des. 2017.</ref>

=== Biltilsynet ===
Bilsakkyndige var opprinnelig organisert gjennom Vegdirektoratet, og ble lagt inn under Statens vegvesen i 1977 og samtidig omdøpt til Biltilsynet.<ref name=nsd/>

=== Trafikkstasjoner ===
I 1995 ble ansvaret for driften av vegnettet organisatorisk slått sammen med Biltilsynets tjenester og andre trafikkfunksjoner i en ny trafikkavdeling.
Etter dette ble både ”Driftsavdelingen” og ”Biltilsynet” borte som betegnelser på enheter i Statens vegvesen. Utestasjonene fikk samtidig betegnelsen trafikkstasjoner.