Redigerer
Ståltau
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Svikt i ståltau == Det er en lang rekke feil som kan være årsaker til brudd, og å lage en systematisk oversikt er ikke lett. Brudd skjer også ofte som en kombinasjon av årsaker. Å lage en oversikt over mulige [[feilmode]]r gjør det mulig å iverksette systematiske tiltak for å forhindre slike feil. Noe av det som bidrar er:<ref>{{Kilde www|url= http://www.seile.com/bro_nor/wire_rope_forensics.pdf |tittel= Spesialståltau - ståltau etterforskning |besøksdato= 2015-02-09 |forfatter=Verreet, Roland |forfatter_url=http://www.ropetechnology.com/ |medforfattere= |utgivelsesdato= |dato=2006 |format= |verk= |utgiver= Casar |sider= 52 |språk= norsk}}</ref><ref>Knut Dorsey: Ståltau - skader, Kranteknisk forening, 2.11.2012.</ref> ;Produksjonsfeil Det er en rekke muligheter for feil under fabrikasjon. Det har ført til at det som regel kreves [[sertifisering]] av ståltau. For å få [[sertifikat]] må en gjennom en lang rekke kontroller som er beskrevet i den standarden en sertifiserer i henhold til.<ref>Som for ekempel DNV GL: Offshore Mooring Steel Wire Ropes, DNV-OS-E304.</ref> Trådene, kjernen, kordelene og hele ståltauet sertifiseres hver for seg. For å få utstedt sertifikat for hele ståltauet må sertifikatene for hver komponent foreligge. Testingen omfatter både [[NDT|ikke destruktiv testing]] og hvor en tester til brudd. [[FMECA]]-analyser kan danne grunnlaget for test- og inspeksjonsprogrammer hos produsenten. Andre feil som kan gjøres og som ikke nødvendigvis dekkes av sertifikatene er blant annet: * Feil ved kapping eller terminering. * Feil tilpassing, eller bruk av uegnet materiale mellom socket og ståltau. ;Slitasje * Slitasje mellom ståltautrådene i [[trommel]] eller mot ledehjul. Effekten øker ved feil inngangsvinkel. Slitasjeskadene kan være utgangspunkt for utmatting.<ref>C. R. Chaplin: "The fatigue and degradation mechanisms of hoisting ropes." Hoist and Haul Conference Perth, WA. 2005.</ref> * Partikler mellom trådene som bidrar til slitasje. Kan komme inn i ståltauet om det faller eller legges på bakken eller havbunnen. * Feil ved utspoling fra trommel. * Ledehjul eller svivler som ikke virker eller ikke roterer. * Manglende smøring gir slitasje eller korrosjon. * Skade på [[galvanisering]]en på grunn av slitasje. Det kan skje inne i et ståltau der trådene beveger seg i forhold til hverandre eller i overflaten nå ståltauene gnisser mot hverandre i trommelen. Det kan lett skje på trommel der det første laget aldri spoles av trommelen. ;Kjemiske reaksjoner * Ståltau har ca. 16 ganger større overflate enn en tilsvarende stålstang og er derfor mye mer utsatt for korrosjon. Korrosjon opptrer gjerne som følge av manglende smøring (bidrar til å holde sjøvann unna) eller at galvaniseringen slites av. * Galvaniseringen av ståltrådene kan føre til at trådene fungerer som anoder for socketene. En bør derfor isolere trådene fra socketene. En kan også påføre ekstra anoder (som [[sink]]anoder).<ref>ISO 19901-7, Stationkeeping systems for floating offshore systems and mobile offshore units, punkt 10.7 Corrosion and wear.</ref> Korrosjonen på presslåser av [[aluminium]] kan reduseres ved å påføre et overflatebelegg. Rustfrie ståltau må ha rustfrie presslåser. * Manglende bevegelser mellom kjernen og kordellene for rotasjonsfrie ståltau kan være en følge av korrosjon. * Korrosjon eller påført spenning på ankerkjettinger kan føre til dannelsen av [[hydrogen]]. Hydrogen kan bidra til å gjøre stålet sprøtt. ;Belastninger * Utmattingsbrudd er en skadetilstand som oppstår som følge av gjentatte belastninger. Skaden oppstår selv om [[Spenning (mekanikk)|spenningene]] er lavere enn [[flytespenning]]en. Mange av de samme effektene gjelder for ståltau som for andre stålkonstruksjoner - se artikkelen om [[utmatting]]. Av spesielle forhold er at økt tykkelse på trådene, og økt lengde på tauene reduserer utmattingslevetidene.<ref>Klaus Feyrer: Wire ropes - tension, endurance, reliability. Second edition, Springer-Verlag, Berlin Heideberg, 2015, side 158ff.</ref> Dette forklares med [[Utmatting#St.C3.B8rrelseseffekter|størrelseseffekter]]. Gjentatte bøyinger over skiver eller tromler gir til slutt utmattingsbrudd. Bruddet starter gjerne der ståltauene krysser hverandre, eller der de trykkes mot ledehjul, skive eller trommel. Oppgitt levetid fra leverandør er standardisert for lastsykler, som er 20 % av midlere bruddlast og ved bøying med en diameter på skiven eller ledehjulet som er 18 ganger diameteren på ståltauet. * Overlast i strekk. Ståltau av svært høy styrke vil nesten ikke ha noen forskjell mellom flytespenning og bruddspenning. En vil da ikke få noen forvarsel i form av deformasjoner før trådene ryker. Ståltrådenes mulighet til spenningsomlagring er også beskjeden, og svikt i et lite antall tråder kan føre til eskalering. * Overlast ved bøyingen i ledehjul kan forebygges ved en [[empirisk]] reduksjon av styrken på ståltauet. En reduserer ofte styrken på ståltauet med: 1 – 0,5 / (kvadratrota av (D / d)), der D er diameteren på ledehjulet som ståltauet bøyes over og d er diameteren på ståltauet.<ref>[[DNV GL]]: Offshore Mooring Steel Wire Ropes, DNV-OS-E304, Chapter 2, section 2, punkt 3.2.3.</ref> * Overlast ved rotasjon (engelsk ''twist'') kan gi skjærbrudd. Effekten av [[torsjon]] på ståltau er stor siden ståltau har liten torsjonsstyrke i forhold til andre stålkonstruksjoner. Ståltau som er utsatt for torsjon kan ryke med vesentlig lavere laster enn for strekklaster.<ref>Klaus Feyrer: Wire ropes - tension, endurance, reliability. Second edition, Springer-Verlag, Berlin Heideberg, 2015, side 129ff.</ref> Bruk av ståltau i samme forankringsline som [[kjetting]] eller [[fibertau]] kan innføre rotasjon i linene.<ref name="Chaplin, C. R. 2000"/> Feil påspoling med for lavt strekk eller å legge ståltauet på trommel i feil rekkefølge kan gi uønsket rotasjon. * Fuglereir (engelsk ''bird caging'') oppstår når en kordel blir skilt fra kjernen, og kordelen får en permanent skade med en form som minner om et fuglereir. Det kan oppstå på grunn av rotasjon når linestrekket avlastes hurtig. Det kan også oppstå selv om det fortsatt er strekk i linen.<ref>Ted A. Conway og George A. Costello (1990). ”Bird‐Caging in Wire Rope.” Journal of Engineering Mechanics, Volum 116(4), side 822–831.</ref> Ståltau med et innvendig plastlag er mest motstandsdyktig mot å få fuglereir.<ref>Roland Verreet: Steel wire ropes for cranes, Problems and solutions. Casar, 2002, side 27.</ref> * Kink i ståltauet (engelsk ''hockle'' eller ''loop'') kan opptre ved lav strekkspenning og høy torsjonlast. Kinken formes ved overføring av elastisk energi mellom ulike former for deformasjoner (torsjon, forlengelse og bøying). Når kinken er dannet, vil oppstrekking av ståltauet igjen føre til alvorlige lokale skader.<ref name="Chaplin, C. R. 2000"/> * Mekaniske skader som slagskader eller klemskader skjer ofte ved bruk av gaffeltruck, fastkiling i ledehjul eller skiver. Feil utførte endeavslutninger kan også gi samme effekt som lokal skade. Skjær vil medføre at ståltauet ryker med last under testet bruddlast i strekk.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon