Redigerer Sovjetunionen (avsnitt)

=== Industrialisering, kollektivisering og utrenskninger ===

Etter den såkalte [[krigskommunisme]]n under borgerkrigen hadde Lenin innført [[NEP]]-politikken i 1920-årene for å gjenreise økonomien. Stalins visjon var annerledes – han mente det på kort tid var nødvendig å bygge opp et sterkt statsapparat for å forberede Sovjetunionen til en fremtidig krig. Han mente at utviklingen mot et sosialistisk samfunn kunne forseres ved å mobilisere landets ressurser gjennom sterk statlig styring. Han fikk partiet til å vedta [[femårsplan]]er for industrialisering, med hovedvekt på å bygge ut tungindustrien, grunnlaget for militær opprustning.

Som del av denne politikken ble jordbruket tvangskollektivisert. For å finansiere den kraftige industribyggingen skulle den velstående delen av bondeklassen utarmes, og jordbruket skulle mekaniseres slik at det ble frigitt arbeidskraft for industrien. Store deler av de rikeste bøndene («[[kulakker]]» i offisiell språkbruk) ødela avlingene og slaktet dyrene så de ikke skulle bli overtatt av staten. Tvangskollektiviseringen førte til at store deler av kulakkene ble sendt i [[GULag|tvangsarbeidsleirer]] eller drept.

Industrialiseringen var i stor grad vellykket. Sovjetunionen bygget ut store industrivirksomheter og kraftverk som forsynte bedriftene og husholdningene med strøm. Fra 1925 til 1940 økte industriproduksjonen kraftig, selv om den offisielle statistikken antagelig overdrev veksten betydelig.

Kollektiviseringen av landbruket møtte stor motstand, men denne ble slått ned med knallharde virkemidler. I 1932–1933 sørget Stalin for å øke eksporten av korn fra Ukraina til 44 prosent, i et forsøk på å knekke de ukrainske bøndenes motstand mot kollektiviseringen. Bøndene ble overvåket av kommunistpartikommissærer, [[NKVD]] og regulære hærstyrker som sørget for at bøndene ikke gjemte unna korn, og at den oppsatte produksjonskvoten ble møtt. Det ble innført et internt pass som gjorde det umulig for bøndene å flytte på seg for å finne mat andre steder. Resultatet ble en [[Hungersnøden i Sovjetunionen 1932–1933|hungersnød i Ukraina, Nord-Kaukasus og nedre Volga]] som krevde millioner menneskeliv. [[Jens Petter Nielsen]] anslår dødstallene til 6–7 millioner.<ref name="JPNielsen">[[Nielsen, Jens Petter]] (2012): ''Døden løser alt. Nye perspektiver på Stalins terror''. Oslo: Scandinavian Academic Press. isbn 978-82-304-0094-4</ref> Ifølge historikeren [[Alan Bullock]] var kornhøsten ikke verre enn den i 1931. Det var ikke uår, men de hensynsløse innkrevinger fra staten som kostet mange millioner ukrainske bønder livet. Stalin nektet å frigi store reservelagre av korn som kunne ha lindret hungersnøden, og fortsatte med å eksportere korn til utlandet. Han var overbevist om at ukrainske bønder gjemte unna korn og sørget for at svært strenge («drakoniske») nye antityverilover ble håndhevet på kollektivbrukene.<ref>Alan Bullock: ''Hitler and Stalin: Parallel Lives'', London: HarperCollins, 1991, s. 269</ref><ref>[http://www2.warwick.ac.uk/fac/soc/economics/staff/faculty/harrison/reviews/davies-wheatcroft2004.pdf The Industrialisation of Soviet Russia – The Years of Hunger: Soviet Agriculture, 1931–1933] Palgrave Macmillan, 2004</ref> Det er strid om dette skal regnes som folkemord. Det finnes ifølge HL-senteret ikke noe bevis som tyder på at Stalin bevisst forsøkte å tilintetgjøre ukrainske bønder.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/den-store-hungersnoden-1932-1933-og-tilintetgjorelsen-av-kulakkene-i-sovjetunion.html|tittel=Den store hungersnøden 1932–1933 og tilintetgjørelsen av kulakkene i Sovjetunionen – HL-senteret|besøksdato=2017-08-06|språk=no|verk=www.hlsenteret.no|arkiv-dato=2017-05-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170527162127/http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/den-store-hungersnoden-1932-1933-og-tilintetgjorelsen-av-kulakkene-i-sovjetunion.html|url-status=yes}}</ref>

I siste halvdel av 1930-tallet startet [[Moskvaprosessene]]. En lang rekke mennesker ble dømt for mer eller mindre fiktive forbrytelser. Mange ble dømt til døden. Blant annet ble mye av eliten, både innen hæren og i [[intelligentsia]]en, utryddet under disse prosessene. Omkring 1 million mennesker ble myrdet i «[[Den store terroren]]», og et tilsvarende antall døde i arbeidsleirene.<ref name="JPNielsen" />