Redigerer Song-dynastiet (avsnitt)

=== Anti-buddhisme, konfuciansk renessanse ===
Song-tidens forfattere, tenkere og embedsverk var sårt klar over at det ellers nokså imponerende dynasti de levde under, ikke klarte å etablere noen militær dominans over de tilgrensende områder på linje med det man hadde sett under [[Han-dynastiet|Han-]] og [[Tang-dynastiet|Tang]]-dynastiene. Fremmedstyret i nord ble oppfattet som en latent trussel, og bidro til at man ble mindre åpne for utenlandske kulturimpulser og mer opptatt av å dyrke det rotekte kinesiske. Var noe fremmed av opphav, ble det gjerne forkastet. Det var til og med dem som tok skarp avstand fra [[buddhisme]]n på dette grunnlag – selv om denne religionen hadde en tusenårig historie i landet. Forfatteren [[Sun Fu (Song)|Sun Fu]] sa at det å gi rom for denne «barbarenes lære» var en stor skam som bare bragte forvirring om «våre egne vismenns lære». Og [[Shi Jie]] sa at det var perverst av kinesere «å glemme sine forfedre og slutte å bære frem ofringer for dem, og i stedet tjene utenlandske spøkelser». At de omliggende folkeslagene [[tungusere|tungutene]], [[khitanerne]] og [[jursjenerne]] alle sammen var ivrige buddhister var med på å understreke buddhismen som et fremmedelement.

En gjenoppliving av [[konfucianisme]]n ble dermed et sentralt anliggende for det sørlige Song-dynastiets tenkere. Konfucianismens stilling i embedsmannseksamenene ble ytterligere styrket, og studiet av [[Konfucius]]' tanker ble intensivert. Det ble om å gjøre å ha noe som kunne stå seg mot det buddhistiske tankegods på [[metafysikk]]ens område. To brødre, [[Cheng Yi]] og [[Cheng Hao]] hadde allerede tidligere utviklet en metafysisk teori om den kosmiske dynamikk der begrepene ''[[lǐ (neokonfucianisme)|li]]'' og ''[[qi]]'' ble  sentrale. Slik ble de to av de sentrale aktører for den konfucianske renessanse og grunnleggere for [[neokonfucianisme]]n.

Et fenomens ''li'' (prinsipp, mønster) kunne være fysisk eller moralsk: Slik er for eksempel farskapets ''li'' moralsk, mens fjellets ''li'' er fysisk. Men for å kunne eskistere trenges også ''qi'' (fenomenenes iboende energi og substans). Tenkningen rundt ''li'' og ''qi'' gjorde det mulig for songfilosofene å gå med på [[Mencius]]' lære om menneskenaturens grunnleggende godhet, og samtidig kunne forklare de åpenbare tegn på menneskets moralske forvillelse. Det var et tegn på at menneske nok hadde ''li'' (her: moralsk godhet), men bare hadde en ufullkommen og uren ''qi'' (dermed: selvisk forderv). Oldtidens vismenn hadde fullkommen ''qi'', men vanlig folk hadde et forkvaklet ''qi'' og måtte slite med å foredle seg selv.

Det sørlige Songs filosofer videreutviklet dette. De ble mer og mer opptatt av enkelthetene i folkets konkrete liv. De ville tilrettelegge for et idealsamfunn, og engasjerte seg fra bunn til topp i samfunnslivet med leveregler for familiene og landsbyene, opprettelse av akademier, og massespredning av deres tanker i trykt skrift. Den største at tidens song-mestre var [[Zhu Xi]], en embedsmann som kombinerte sine administrative forpliktelser med en uhyre stor produksjon av bøker. Han videreutviklet Cheng-brødrenes metafysikk, og utviklet metoder for å utforske til fulle et fenomens ''li''. Hans virke betød meget for en reform av konfucianismen.