Redigerer Smyrna (avsnitt)

== Agora ==
[[Fil:Agora of Smyrna.jpg|thumb|left|Agora i Smyrna sett med bebyggelsen rundt.]]
[[Fil:Izmir Agora.JPG|thumb|Levninger av den hellenistiske agora.]]
[[Fil:Izmir015.jpg|thumb|Detalj fra de rike utsmykningene i marmor.]]
[[Fil:Izmir016.jpg|thumb|Agora; i brakgrunnen søyler fra den vestlie stoa.]]
Levningene av antikkens [[agora]] i Smyrna utgjør i dag Izmir Agora Museum i Izmirs kvarter Namazgah, men blir generelt referert til som «agoraen» blant innbyggerne. Den ligger på den nordlige skråningen av Pagos, og var det kommersielle, lovmessige og politiske sentrum av den antikke byen, foruten også et sentrum for kunstnerisk aktivitet og for undervisning.

Smyrnas agora ble bygd i løpet av den [[Hellenismen|hellenistiske]] tiden. Etter det ødeleggende jordskjelvet i [[178]], ble Smyrna gjenoppbygd under keiser [[Marcus Aurelius]] i henhold til en byplanlegging gjort av den antikke arkitekten [[Hippodamos]] av [[Miletos]]. Bysten av keiserens hustru, [[Faustina den yngre]], på den andre hvelvingen i den vestlige stoa bekrefter dette faktum. Den ble konstruert på et hellende terreng i tre etasjer, nær byens sentrum. Terrenget er 165 meter bredt og 200 meter langt. Det er omringet på alle kanter av en portiko, søylegang. Den var i bruk fram til bysantinsk tid. Ettersom en bysantinsk og senere osmansk gravlund ble lagt direkte over ruinene av agoraen, er den bevart fra ødeleggelse av moderne bygninger. Denne agora er den største og best bevarte av alle agoraer i [[Jonia]]. Den er i dag omgitt av moderne bygninger som dekker dens østlige og sørlige deler.

Ved ankomst til plassen er den vestlige stoa til venstre, bakenfor er basilikaen og på høyre side den osmanske gravlunden. Plassen var omgitt av portiko på tre sier. Basilikaen og den vestlige portiko ble bygd over en infrastruktur med runde hvelvinger for å beskytte den mot framtidige jordskjelv. Den østlige enden og de sørlige portikoer består av en struktur på to etasjer. Nedenfor basilikaen var det en overdekket markedsplass. Formgivningen av denne hadde en sterk likhet med  krypto-portikoer i de vestlige provinser. Den monumentale inngangen på østlige side var et av de mest storstilte og hvelvstrukturer i hellenistisk tid.

En stoa på to etasjer, 17,5 meter bredt ble konstruert på den østlige og vestlige siden av agoraen. Hver stoa var inndelt i tre gallerier med to rekker med søyler. Hver stoa hadde en øvre etasje. Disse stoaene var beskyttet fra solen og mot regn av et tak. Disse imponerende strukturene målte 75 meter ganger 18 meter. Den sørlige delen av den vestlige stoa hadde mange vannkanaler og en stor vanntank.