Redigerer Slaget om Storbritannia (avsnitt)

=== Internasjonal deltakelse ===

På grunn mangelen på piloter ble piloter fra okkuperte land satt i tjeneste i RAF. Piloter fra engelskspråklige land ble fordelt til eksisterende skvadroner, men språkproblemene for særlig polske og tsjekkiske piloter gjorde at disse ble satt opp i egne avdelinger. Ledelsen i RAF nølte lenge med å sende dem i kamp. Mange av de utenlandske pilotene var bedre trent enn RAFs egne og hadde kamperfaring og ble et viktig bidrag. Den polske flygeren [[Josef František]] ble det høyest dekorerte [[flygeress]]et i løpet av slaget.<ref>{{Cite web|last=Oisis|title=Sergeant Josef Frantisek - The Battle of Britain Hero|url=http://pisis.eaw.page.sweb.cz/czFrantisek.htm|accessdate=24. februar 2012|archive-date=2018-12-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20181214155051/http://pisis.eaw.page.sweb.cz/czFrantisek.htm|url-status=yes}}</ref> RAFs oversikt over jagerflyvere som deltok viser at av totalt {{Nowrap|2 936}} piloter var 595 ikke-britiske. Det deltok 145 polakker, 127 newzealendere, 112 canadiere, 88 tsjekkoslovaker, 32 australiere, 28 belgiere, 25 sørafrikanere, 13 franskmenn, 10 irer, 7 amerikanere og én fra hvert av landene Jamaica, Palestina og Sør-Rhodesia.

På den tyske siden deltok en mindre avdeling italienske jagerflyvere mot slutten av slaget – med begrenset suksess.

Det norske statsrederiet [[Nortraship]] og norske sjøfolk ga et svært viktig bidrag til Storbritannias overlevelse generelt og slaget spesielt: over 40 prosent av drivstoffet RAF brukte, ble fraktet på norske skip.<ref>«I 1940 og 1941 sto Storbritannia som eneste stormakt alene mot den tyske krigsmakts stormløp mot vest. Da var konvoiene til og fra øyriket selve navlestrengen i den allierte krigsførselen, uten konvoier i et stort omfang er det et spørsmål om landet hadde kunnet overleve. Over førti prosent av oljen til Royal Air Force under slaget om Storbritannia høsten 1940 ble f.eks. ført frem på norske skip.» Fra ''Sjøoffiser og samfunnsbygger: Vernepliktige sjøoffiserers forening: 100-års jubileumsbok: 1895-1995'', side 120-121.</ref>