Redigerer
Slaget om Moskva
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Den kalde vinteren === At vinteren 1941-1942 på østfronten var svært kald (som den også var i Norge), er velkjent. Dette hadde utvilsomt betydning for utfallet av slaget, selv om det er usikkert hvor mye. Kildene spriker også mye om hvor kaldt det faktisk ble – særlig hvis en sammenligner tyske og sovjetiske kilder. Zjukov meldte om jevn, men moderat kulde på -7 til -10 °C i november, noe som stort sett stemmer med offisielle observasjoner fra Moskva. I begynnelsen av desember kom kulden for alvor – nettopp da tyskernes siste angrep på Moskva kjørte seg fast. Her er tyske og sovjetiske beretninger fra fronten og meteorologisk statistikk fra Moskva og Smolensk samstemte. I Moskva falt temperaturen fra 3. til 5. desember (målt kl. 0700) fra -7,2 til -25,0 °C, og videre til -28,9 °C den 7.<ref name="Neumann & Flohn 1987, s. 2">Neumann & Flohn 1987, s. 2</ref>. Enkelte tyske generaler beskrev kulden som langt mer ekstrem. De kan ha hatt interesse av å fremstille det slik for å forklare hvorfor offensiven stanset og fordi de attpåtil måtte foreta en tilbaketrekning – mange av dem ble da også avsatt. Alt 30. november rapporterte hærsjefen von Bock til Berlin om -45 °C, mens de offisielle målingene fra Moskva viste -10,6 °C som det kaldeste i november. Så store lokale avvik kan virke usannsynlig, desto mer etter som tyskerne vitterlig klarte å fortsette offensiven måneden ut. Erhard Raus, sjef for 6. panserdivisjon, meldte om et plutselig temperaturfall til -36 – -38 °C i perioden 4.–7. desember. I sin propaganda fremholdt nazistene at tilbakeslaget vinteren 1941–1942 skyldtes kulden, mens sovjeterne mente det var forårsaket av deres egen motstand og at tyskerne ikke var forberedt på den russiske vinteren. Vinteren var uansett blant de lengste og kaldeste som er registrert. Moskvas meteorologer registrerte følgende middeltemperaturer, med normalen for perioden 1931–1960 i parentes: November -5,3 °C (-1,9), desember -12,8 °C (-6,8), januar -20,2 °C (-9,9), februar -11,8 °C (-9,5), mars -9,7 °C (-4,2).<ref name="Neumann & Flohn 1987, s. 2"/>. Den røde armés vinteroffensiv presset Wehrmacht vekk fra Moskva, men byen ble fremdeles ansett som utsatt med frontlinjene relativt nære. Fronten ved Moskva fortsatte derfor å være prioritert for Stalin, som hadde blitt svært skremt av tyskernes innledende suksess. Spesielt i kampene ved Rzjev møtte sovjetstyrkene sterk motstand. I 1942 og i begynnelsen av 1943 døde hundretusener av sovjetsoldater i det som ble kjent som «kjøttkverna ved Rzjev», inntil tyskerne endelig trakk seg tilbake fra lommen i mars 1943. Moskva var dog ikke endelig sikret før oktober 1943, da den tyske armégruppe sentrum måtte trekke seg tilbake etter [[Slaget om Smolensk (1943)|det andre slaget om Smolensk]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon